Fotograf: Bjørn Sagen

Det finnes noen historier som former oss mer enn andre. Noen opplevelser setter spor, men de kan også tenne en gnist. 

Min hjertesak i Miss Norway er: Vold i nære relasjoner
Både vold mot voksne og vold som rammer barn, både psykisk og fysisk, og alle situasjoner der mennesker mister trygghet i sitt egent hjem.

Men hvorfor valgte jeg vold i nære relasjoner?

Jeg har alltid hatt en sterk rettferdighetssans - spesielt ovenfor barn. Jeg har aldri vært redd for å hjelpe, eller stå opp for andre. Men det er også en historie bak. En historie som er tøff å dele, men viktig! For disse historiene er viktige, uansett hvor tøft det er å dele dem 

For noen år siden opplevde mamma noe ingen fortjener å gå igjennom. Etter mamma og pappa skilte seg og hverdagen endret seg - brakte tiden en ny trygghet inn i mamma sitt liv. Men tryggheten var en ulv i fåreklær. Hun ble utsatt for psykisk og fysisk vold. En partner som skulle være en støtte, brøt henne heller ned. Jeg sto tett sammen med mamma denne perioden, som vi alltid har gjort her i livet. Selv om jeg ikke ble mest utsatt, bar jeg konsekvensene sammen med henne. Det var en tid som kunne knekt hvem som helst. 

Men mamma knakk ikke!

Hun reiste seg. Bit for bit tok hun tilbake livet sitt. Det lærte meg noe viktig; Ingen skal måtte stå i slike opplevelser alene. Det er viktig å ta imot hjelp, støtte seg på andre og la mennesker rundt få være en del av veien tilbake!
Å se henne reise seg, etter alt hun har vært igjennom - ga meg styrken til å gjøre det samme. Det er nettopp denne styrken jeg ønsker å bære videre i Miss Norway - å bruke stemmen min til å skape håp, trygghet og bevissthet.

For kanskje min stemme, min reise i Miss Norway - kan være et lys for noen som står i mørket!

Jeg ønsker å bruke stemmen min til å løfte mennesker som rammes - ikke historiene om de som skadet. Jeg vil bidra til forebygging, bevissthet og trygghet! For vold i nære relasjoner skjer i alle type hjem, i alle miljøer, og det rammer både barn og voksne. Men det er håp! For min hjertesak - er en sak som angår oss alle!

Og jeg kan røpe at jeg allerede har noe veldig meningsfullt på vei - noe jeg gleder meg til å dele snart!

Dette er bare begynnelsen!

Du er velkommen!

Vil du hjelpe og støtte meg videre på reisen mot Miss Norway 2026?
Eller ønsker du et samarbeid?

Ta gjerne kontakt for en hyggelig prat!

E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Instagram: Isabelle.francesca
Tiktok: IsabelleDahle
Snapchat: Isabelle.Dahle
Facebook: Veien min mot Miss Norway 2026!

Hei og God jul til Alle sammen før slutten av desember var jeg i Trondhjem.

og jeg tenkte og bestemte meg for å dra til familien min den 19 desember fordi den.

20 var Yalda Natt den lengste natten om vinteren Vi setter opp juletrær og kjøper 

gaver i desember men vi går ikke rundt treet og synger sanger men vi satte på litt.

musikk og danset litt. og i løpet av tiden søsteren min og jeg hjelpe moren min til å 

lage afghansk mat det tar lit langt tid.

Yalda natten 20 desember eller de dødes natt er den siste Høstnatten og årets lengste.

natt Iranere feirer den som solens gjenfødelse og lysets seier over mørket. de hedrer 

denne eldgamle tradisjonen med.

familiesammenkomster frukt som druer og vannmelon nøtter søtsaker og spådommer 

fra Hafez den markerer begynnelsen på vinteren og dagenes forlengelse og vi spiste 

frukt feirer det.

følg meg i media 

instagram shokrieh karimi

facebook shokrieh karimi

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Jeg vet vi er litt ferdig med jul nå, men jeg har så lyst å få frem noe jeg har tenkt mye på i ettertid. Hvor utrolig takknemlig jeg er for dere som jobber på selveste julaften. 

Mormor har alltid vært den som har stått for julaften i familien vår. Hun kunne spise julemiddagen først når vi andre allerede hadde begynt på desserten. Hun kom seg aldri til bordet og ville så vidt sette seg ned. Hun skulle alltid sørge for at vi fikk påfyll og hadde det bra rundt spisebordet. Det ble kanskje både pinnekjøtt og ribbe med tanke på alle de ulike preferansene, som hun i tillegg tok hensyn til med glede.

Mormor sto på for at vi skulle få den mest perfekte og minneverdige julen hvert år. Morfar satt med gitaren og sang julesanger, mens mormor satt ved pianoet. De fikk oss til å gå rundt juletreet flere ganger, selvom vi ikke var vant til det. Begge kledde seg som nisser i løpet av årene, men jeg må ærlig innrømme at mormor var den beste nissen. Hun fikk alle til å føle seg sett og føle på julefølelsen. Alt hun ønsket, var at vi skulle ha den beste julen.

Uansett hvor mye tid og arbeid som lå bak, så klaget hun aldri. Hun kunne planlegge julen når det fortsatt var litt sommerbris i luften. Når jeg ser tilbake på det nå, så fikk hun det virkelig til. For jul er ikke det samme lenger.

Men i dag har ikke mormor muligheten til det samme som før. Etter morfar gikk bort så gikk det gradvis nedover for henne. Nå bor hun på sykehjem, noe hun er positiv til. Jeg besøkte henne på julaften før vi dro hjem for å feire videre. Jeg ante ikke hvor sårt og tungt det kom til å bli. 

Hun satt der med det nydelige smilet sitt, så begeistret for at vi skulle feire jul. Jeg kjente på hvor sterkt hun ønsket å være med. For mormor er jul for meg. Det er bare to år siden hun kom til oss med en kurv full av julegodt og skulle lære meg å lage kålrotstappe. Hun gjorde fortsatt det beste ut av julen, selv etter at morfar var borte. Men livet kan snu fort.

Det jeg vet, er at mormor blir tatt godt vare på. Hun får den hjelpen hun trenger av ansatte som møter henne med ro, varme og respekt. Ansatte som vet at julen kan være sår, både for dem som bor der og for dem som besøker.

De sørger for at hverdagen blir trygg, også på en dag som betyr ekstra mye. De hjelper til med stell, måltider og gir masse omsorg. Et smil, en hånd å holde i, tid til å lytte og små øyeblikk som betyr alt når savnet er stort.

De er der mens vi andre får være hjemme. Mens vi sitter rundt middagsbordet, pakker opp gaver og deler minner, står de på jobb for andres familier. De ofrer sin egen julaften for at noen andre skal slippe å være alene. For at mennesker som min mormor skal føle seg trygge, sett og ivaretatt.

Selv om jeg dro hjem med tårer i øynene og julen ble tung uten henne, visste jeg at hun ikke var alene. Hun var omgitt av mennesker som virkelig ønsker å gjøre det beste ut av en situasjon der mange lengter hjem. Både pasienter og ansatte.

Så til dere som jobber på julaften. Dere som møter opp med omsorg, tålmodighet og varme, også når savnet etter deres egne er stort. Dere som holder julen i gang for oss andre. Tusen takk. Det  arbeidet dere gjør betyr så enormt mye for oss !

Ønsker du å samarbeide med meg under deltakelsen i Miss Norway 2026?

Gjerne ta kontakt på:

E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. 

Det er så lett å føle seg alene når kroppen ikke spiller på lag. Når smerten er vedvarende, når fatigue gjør hver dag til en kamp, og når det føles som om ingen helt forstår hva du går gjennom. For mange kvinner er dette ikke bare noe som skjer av og til – det er hverdagen. Men det trenger ikke å bety at håpet er ute. Gjennom Miss Norway får jeg et rom for å sette lys på kvinnehelse, inspirere til å holde ut, og anerkjenne at styrke ofte bor i hvordan vi takler svakhetene våre.

Hvorfor dette er viktig for meg

Jeg har kjent på hvor slitsomt det kan være å leve med smerter og utmattelse, og jeg vet hvor tungt det kan føles når dagene blir en serie av kompromisser med egen kropp. Det har lært meg at styrke ikke alltid handler om å være i toppform eller fungere som før – men om å finne mening, rytme og kjærlighet til livet til tross for de utfordringene kroppen gir. Det handler om å lytte til kroppen, gi den hvile når den trenger det, og å aldri føle at det å hvile er det samme som å gi opp.



Mange av de helseutfordringene kvinner står i – spesielt autoimmune sykdommer og kroniske smerter – rammer oss oftere enn menn:

- Omtrent 78 % av de som lever med autoimmune sykdommer i befolkningen er kvinner. Dette viser hvor skjevt dette helselandskapet er fordelt.

- I tillegg er kvinner overrepresentert blant de som lever med langvarig smerte, inkludert tilstander som migrene, fibromyalgi og revmatiske plager som ofte gir kroniske smerter og fatigue.

Disse tallene illustrerer hvorfor det er så viktig at kvinnehelse får mer oppmerksomhet og forskning. (kilder UiO og forskning.no)

Derfor er nettopp denne typen sykdom min hjertesak.

Jeg vil sette enda mer fokus på viktigheten av forskning på kvinnehelse, og jeg vil sende motivasjon og styrke til de sterke kvinnene som står i den situasjonen i dag.

Så, til deg som kjenner det på kroppen. Du som ligger i senga når verden forventer at du står. Du som har gode dager og dårlige dager – ofte uten synlig grunn. Du som blir møtt med «men du ser jo frisk ut» når du kjenner deg sliten helt inn i sjelen. Du som opplever at kroppen setter begrensninger, og at du må velge mellom å være produktiv, eller å ha det bra, og ofte ender opp et sted i midten, uten noen av de. 

Jeg vil at du skal vite dette:

Din styrke ligger i utholdenheten.

Det å hvile er ikke svakhet – det er et verkøy for å overleve og leve bedre.

Du fortjener forskning, bedre behandlinger, forståelse, og et helsevesen som ser helheten.

Jeg skriver dette fordi jeg tror at når vi begynner å snakke om det som er vanskelig, blir vi mindre alene. Når vi deler erfaringer, føler vi oss mindre utenfor. Når vi krever mer forskning, får vi forhåpentligvis flere verktøy og svar. Og når vi lærer å verdsette det som gir oss stresslindring og velvære, like høyt som produktive oppgaver (eller høyere spør du meg), så kan vi enklere finne en vei gjennom sykdommen, og hverdagen♥ 

Til alle der ute som har en usynlig sykdom; jeg ser deg. Jeg ser hvor sterk du er som holder ut, og jeg skal gjøre det jeg kan for å sette din velvære på agendaen. 

Alt det beste, 

Sol Angelica