Foto: Kari Teigen

Hei alle fine, i dag skriver jeg om noe litt annerledes. Nemlig en melding til yngre meg.

Til yngre meg.

Du som ofte følte deg litt på utsiden, selv når du var rundt andre. 

Du som kunne le, snakke og delta, men likevel sitte igjen med følelsen av å ikke helt passe inn. Jeg ser deg klart og tydelig nå, og jeg skulle ønske du visste det jeg vet i dag.

Du brukte mye tid på å sammenligne deg med andre. Med jentene som virket tryggere, penere, mer selvsikre. Du fant alltid noe ved dem som du ønsket selv, og noe ved deg selv som du ville endret. Du trodde at hvis du bare ble litt annerledes, litt bedre, litt mer riktig, så ville alt bli som det skulle.

Du var streng mot deg selv, både personlighetsmessig og utseendemessig. Tålmodig med alle andre, men streng mot deg selv. Når du ikke mestret i ting, tenkte du at det var et tegn på at du ikke var god nok. Når du var usikker, tok du det som et bevis på svakhet. Du visste ikke at det du kjente på, var helt normalt.

Jeg skulle ønske du forsto at trygghet ikke er noe man blir født med. Det er noe man bygger opp gjennom livet. Bit for bit. Gjennom feil, erfaringer, vonde dager og gode dager. Selvtillit kommer ikke av å aldri tvile, men av å overleve tvilen og fortsette uansett.

Du var for mye, men likevel redd for å ta plass. Du turte å si meningene dine høyt, men du var redd for å bli dømt. 

Lille Elin du kommer til å lære gjennom årene, at det å være sårbar ikke er farlig. At det å vise hvem du er, ikke gjør deg svak, men modig. Du kommer til å stå i situasjoner der hjertet banker hardt, der stemmen skjelver litt og du vil gjøre det likevel. Og etterpå vil du kjenne stolthet, ikke skam.

Du kommer til å forstå at livet ikke handler om å bli likt av alle. Det handler om å kunne se seg selv i speilet og kjenne at du var ærlig. At du sto i deg selv, selv når det var vanskelig.

Så pust ut. Du trenger ikke ha alle svarene. Du trenger ikke være ferdig. Du er på vei. Og det er mer enn nok.

Du vokser og du lærer på veien.

Klem voksene Elin

Kontakt meg:

Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Insta: elin.teigen

TikTok: elin.teigen

foto: privat

Hei alle fine!

I dag fikk jeg endelig hatt introduksjonskurs! Jeg føler at jeg har ventet sååå lenge på dette.

Jeg innser nå at jeg har satt meg såpass inn i dette at ingen av informasjonen var ny, utenom spørsmålene jeg hadde. Uansett så var det et veldig bra kurs, og det var hyggelig å bli litt kjent med noen av deltagerne.

Jeg har postet ganske mye på tiktok i det siste, og der har jeg delt en veldig stor nyhet...

Jeg skal være i to lokalaviser!

Dette er utrolig spennende. Jeg har vert i avisen før, men da var ikke jeg i hovedfokus, så dette er noe veldig nytt for meg.

Intervjuene gikk veldig bra, og journalistene var utrolig hyggelige.

Når det kommer til øving med hæler: jeg jobber med det hver dag.

Catwalk er mye vanskeligere en man skulle trodd.

Gjerne gå inn på tiktoken min og følg med på reisen min der også.

Glad i dere!

Gjerne ta kontakt for samarbeid:

Tiktok: eileen.bugge

Instagram: eileen.bugge

Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Støtte fra mormor og intervju med ny avis

Jeg tror ikke det var før i dag jeg innså at jeg faktisk kan gjøre en forskjell. Det hele har vært en drøm frem til nå. Jeg har satt meg mange mål for hva jeg ønsker å oppnå i løpet av året og i dag følte jeg meg sett og hørt. Har vært en tur til Oslo, for et intervju med en ny avis. Vil ikke fortelle så mye om om hvem og hva helt ennå, men er en avis med 100 000 brukere som er interessert i temaet, så det er trygt og si jeg har nådd ut til en hel del lesere om hjertesaken og Miss Norway reisen.

Så bare å glede seg til hva som kommer!

Men jeg har også følt meg litt overveldet i det siste.

Jeg brenner for mange ting og det er flere hjertesaker jeg kunne valgt. Faktisk, er det en hel del frivillig arbeid og ulike ting jeg brenner for som ikke direkte har noe med hjertesaken min som jeg kommer til å drive med fremover også. Men jeg valgte å følge drømmen min og det er å bli den rollemodellen jeg ikke hadde i tiden jeg trengte det.

Det er ikke bare bare å være en fanebærer, nettopp fordi det er så ekstremt nært hjertet mitt. Jeg ønsker å gjøre det genuint, riktig og på en verdig måte. Samtidig som jeg ikke mister meg selv, fordi jeg er en mangefasettert person, som er så mye mer enn bare en sak.

Jeg hadde litt støtte i dag. Når jeg er overveldet er det alltid en person jeg går til, og det er mormor. Eller "murmur" som jeg kaller henne. Hun er personen som alltid har tro på meg uansett hva. Jeg kan gå til henne med hva som helst og hun lytter alltid. Jeg er utrolig takknemlig for henne. ♥ 

De siste årene har jeg måtte lære at det ikke er galt å spørre om hjelp. Om så det er små ting som "Hvor finner jeg dette?" i butikken eller de store livsspørsmålene. Det er ingen svakhet å måtte trenge litt hjelp i blant. Alle gjør det. Og jeg er utrolig heldig som har en dame i livet jeg kan spørre om alt mulig, stort og smått. Visdommen hennes er uvurdelig for meg. 

Kjærlighet er kraften som styrer meg i livet og det er kjærligheten fra familien min og de jeg bryr meg om som gjør meg sterk. Sterk nok til å stå i alt livet måtte bringe, bra og dårlig.

Og når jeg har så mye kjærlighet i livet holder jeg meg motivert til å forsette å bære fanen for det jeg brenner for.

Jeg ønsker å gjøre en forskjell, men ordet "aktivisme" virker som et litt hardt og politisk ord, derfor føltes hjertesak mer korrekt for å illustrere det jeg ønsker å drive med, siden jeg er drevet av hjertet.

Så langt har Miss Norway og drive med hjertesaksarbeid bragt meg så mye verdi, drivkraft og glede.

Les mer om hjertesaken min her ♥

Klem Synne♥ 

Ønsker du å samarbeide, støtte eller følge reisen min? 

Heia alle sammen! 

Jeg håper alle har det bra.

Jeg ville bare titte innom her for å snakke om spiseforstyrrelser. Det er et ord som kan bety mye forskjellig fra person til person. Februar er måneden for bevissthet rundt spiseforstyrrelser.

Man kan ikke se på noen om de har en spiseforstyrrelse. Det rammer mennesker i alle størrelser, aldre, kjønn og bakgrunner. En spiseforstyrrelse handler ikke alltid om mat. Selv om symptomene involverer mat og trening, ligger det mer bak. Det er ofte en mestringsmekanisme, et behov for kontroll og et spørsmål om mental helse.@

Personlig betyr denne måneden mye for meg fordi jeg selv har gått gjennom dette. Det var spesielt tre ting som gjorde at jeg lot det gå så langt. For det første handlet det om utseende og følelsen av å bli akseptert. Hjernen min fortalte meg konstant at hvis jeg bare ble tynn nok, ville folk like meg eller vil ha meg, men slik var det ikke. For uansett hvor tynn jeg ble, kom jeg aldri til å bli tynn nok for min egen hjerne. Menneskene rundt meg aksepterte meg for den jeg var, og de som ikke gjorde det, gjorde det bare ikke – jeg kunne uansett ikke endre deres mening om meg.

For det andre føltes det som en konkurranse. For eksempel, hvis noen sa at de ikke hadde spist på hele dagen, føltes det som om den personen konkurrerte med meg om hvem som kunne gå lengst uten mat. Og sist, men ikke minst: Jeg følte at jeg endelig hadde full kontroll over noe i livet mitt, fordi alt rundt meg ellers var så kontrollert av alle andre.

Da det sto på som verst, ville jeg virkelig ikke akseptere at jeg hadde en spiseforstyrrelse. Men etter hvert forsto jeg hva jeg gjorde mot meg selv, både fysisk og psykisk. Jeg kunne se hva jeg hadde gjort mot meg selv. Jeg følte på mye skam, og jeg begravde det dypt inni meg.

Nå ønsker jeg å snakke høyt om det, fordi dette er et så viktig tema som må belyses. Det må slutte å bli romantisert slik sosiale medier ofte har gjort spiseforstyrrelser til.

Hvis du leser dette og kjenner deg igjen i det jeg kjempet mot i seks år, så vær så snill å vit at du ikke er alene. Du trenger ikke å være "syk nok" for å fortjene hjelp, og du trenger ikke å bære på denne hemmeligheten helt alene. Det finnes et helt fellesskap av mennesker som forstår, og det venter et liv på deg som er så mye større enn utseendet ditt! ♡

#NEDAwareness

#BodyPositivity

Hvis du har det vanskelig, vær så snill å be om hjelp ♡

Spiseforstyrrelsesforeningen - Informasjons- og krisetelefon Telefonnummer: 22 94 00 10

Love, Natalie. 

Hvis du vil hjelpe meg gjennom denne reisen til Miss Norway 2026, ta gjerne kontakt med meg!

Du finner meg her!

Email: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

• TikTok: @nataliehegdal
• Instagram: @nataliehegdal
• Facebook: Natalie Hegdal

Foto: Marie Johnsen Dahlen (@MJDfoto) 

Hei mine fine <3

I dag var siste frist for påmelding, og jeg ønsker å si litt om hva som har skjedd så langt og hva som kommer denne uka og fremover!

Nå for tiden skjer det mye spennende.

Først og fremst er det bilder til semifinaleuttaket, altså da blant annet bilder i cocktailkjole, treningsantrekk, portrettbilde og fritidsantrekk som viser litt av hvem jeg er og hvordan jeg utrykker meg selv i hverdagen, alt med et litt «missete» preg for Miss Norway ;)

I tillegg har Røde Kors Spjelkavik kontaktet meg etter at jeg meldte meg som frivillig, og jeg skal begynne med frivillig arbeid hos dem! jeg kan ikke vente med å få bli med å bidra, og jeg ser så veldig frem til å dele det hele med dere. 

Spjelkavik omsorgssenter samarbeider med Spjelkavik Røde Kors, og gjennom Røde Kors vil jeg kunne få arbeid knyttet til mennesker som lever med demens i nærområdet samt andre frivillige oppgaver. 

Som jeg har nevnt før er jeg også demensvenn og aktivitetsvenn gjennom Nasjonalforeningen for folkehelsen. Når man er det, betyr det at man frivillig gjennom e-post lærer noe nytt hver uke om sykdommen, og hvordan man selv kan være ett bedre menneske i møte med de som er rammet.

Som aktivitetsvenn får du gjøre det som er mest verdifullt for de syke, nemlig å tilbringe tid preget av hygge og forståelse, hele veien.

Oplegget både hos Røde kors og Nasjonalforeningen, faller midt i blinken for det jeg anser som ligger som et evig "instinkt" i hjertet mitt ( sette meg inn i andres følelser, vise hensyn og varme, samtidig  føle med dem som om at det var jeg som lå i samme situasjon).

Når jeg tenker på at noen, uansett tilfelle, ikke har det bra, blir jeg lei med og opprørt før de i det hele tatt har sagt ferdig hva som plager dem.

Tidligere har jeg ofte blitt kalt over-følsom, sannsynligvis fordi jeg begynte å gråte ved så og si hver eneste ting som traff meg hardt følelsesmessig. Jeg kan ikke noe for det å bry meg på denne måten, både i form av overtenking og en jevnlig uro om andres velvær.

Jeg ser på det som en fordel og styrke ovenfor alt annet, og jeg tror oppriktig at det aldri er en dårlig ting å føle. Så enn hva du går rundt å føler på, vit at det er helt okay, det er lov, og ikke minst er du aldri alene i det du står i. Uansett hva du føler er jeg rett ved siden av deg, og jeg går ingen steder.

Det å kunne være frivillig hjelp letter trykket på klumpen i magen, og ikke fordi frivillighet er noe som "må" til for å vise at man eier empati og ansvar for andre enn seg selv. Hadde det vært tilfellet hadde jeg nok gjort det i en kort periode når kameraet var på.

Jeg håper virkelig på å få fortsette å jobbe med dette når jeg kan både i dag og årene fremover, og det hadde betydd alt dersom min tid i frivillig arbeid hadde skapt en lettere hverdag for noen der ute. 

Ting jeg gjør i hverdagen avhenger sterkt av hvordan familie og venner kommer til å ha det av valgene mine, og jeg vil jo ikke at tiden min her i Miss Norway skal være et unntak for å rekke frem hånden min til noen som kan ha godt av å holde i den. 

Så alt i alt skjer masse fremover, og jeg gleder meg til å dele reisen videre med alle dere <3

Kan vi hjelpe hverandre gjennom Miss Norway? Du finner meg på:

E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Tiktok:https://www.tiktok.com/@lhenriks1

Insta: https://www.instagram.com/lisahenriks1/ 

Facebook: https://www.facebook.com/profile.php?id=61555486377636 

Hey my ladies ❤️

Mitt navn er Bettina, men jeg liker å bli kalt Betty. Å melde meg på Miss Norway var aldri noe jeg har kommet på at jeg skulle gjøre – men noen ganger tar man valg i livet som viser seg å være helt riktige. I dag er jeg utrolig takknemlig for at jeg tok steget, og jeg er stolt over å være deltaker i Miss Norway 2026.

Bak et smil kan det ofte skjule seg mer enn man tror. Jeg har hatt en oppvekst og ungdomstid som har vært ekstremt utfordrende, mye traumatiske ting har skjedd, grusomme ting en ung jente ikke skal måtte gå igjennom. Pga mine diagnoser har jeg ikke kunnet fullført videregående og det har ødelagt mye av ungdomstiden og voksentiden min. Men disse erfaringene og traumene jeg ikke ønsker å snakke om akkurat nå, har formet meg til den sterke personen jeg er i dag. I stedet for å la fortiden definere meg, har jeg valgt å bruke den som drivkraft til å vokse, utvikle meg og tro mer på meg selv.

Jeg brenner for mote, skjønnhet og kreativ utfoldelse. Drømmen min er å jobbe som modell, gå catwalk og på sikt også designe klær og jobbe mer med sminke. Jeg har tidligere hatt erfaring som modell, og dette er et felt jeg virkelig føler meg hjemme i. Dans og musikk er også noe jeg elsker, og kreativitet er en stor del av hvem jeg er.

Mitt store forbilde er Monica Bellucci – hennes eleganse, styrke og utstråling inspirerer meg enormt. Jeg håper Miss Norway kan være en plattform hvor jeg får muligheten til å utvikle meg videre, bli sett og vise hvem jeg er – både som person og som deltaker.

Jeg har også jobbet målrettet med helse og livsstil, og er i dag i god balanse både fysisk og mentalt. Denne reisen har lært meg disiplin, egenomsorg og viktigheten av å ta vare på seg selv. Jeg er stolt av det jeg har oppnådd på egen hånd, og komfortabel i min egen kropp endelig.

I dag har jeg kommet til et punkt i livet hvor jeg fokuserer på meg selv, mine mål og fremtiden. Jeg velger å være trygg på hvem jeg er, og lar ikke andres meninger og min fortid stoppe meg. Vakre og ambisiøse kvinner vil alltid møte motstand – men jeg velger å gå videre med hodet hevet.

Tusen takk for at du tok deg tid til å lese bloggen min. Jeg gleder meg til å dele denne reisen videre med dere ❤️

Gjerne følg meg på sosiale medier:

Instagram: betinabellucci
Facebook: http://facebook.com/bellezzimaa
Snapchat: https://Snapchat.com/t/gGSP8GZO

Tiktok: https://www.tiktok.com/@bettina.bellucci?_r=1&_t=ZN-93pHcGSvT6s