Foto: Isabella Sorge

I år var jeg deltager i Miss Universe Norway, og det er et eventyr jeg ikke ville vært foruten. Mange som lurer på hva som fikk meg til å melde meg på, for jeg er egentlig ikke så konkurrerende av meg, men følte nå at det var på tide jeg prøvde å bli god i noe også. 

Jeg har prøvd å gå på rideskole - Livredd hester.

Prøvd å spille fotball - Livredd ballen.

Forsøkt å danse - Håpløs.

Så nå ønsket jeg å finne noe som kunne representere meg som person også. Og som missedeltager, så får jeg muligheten til å konkurrere i å være en person som kan representere landet sitt,  være smilende og fremstå som et godt forbilde. Det er akkurat noe som jeg har motivasjonen for å bli god i. 

Vi innenfor missemiljøet omtaler dette som en konkurrerende sport. Nettopp fordi vi øver på de forskjellige delene dommerne bedømmer oss på. Catwalk, foto, utstråling, og nettopp det å kunne svare på spørsmål om verdensproblemer og personlige tips. 

Og selv om jeg nå har vært med en gang, så føler jeg ikke at dette er slutten allikevel. Har hørt av venner at  "Det er jo noe man bare gjør en gang i livet", men hvorfor skal det være det? Hvis en idrettsutøver kommer på 3. plass i NM, er det vel ikke på tide å legge opp? Da må man bare fortsette å prøve, til man blir bedre og lærer mer. 

Det er nettopp det jeg ønsker å gjøre også. Jeg skal fokusere på det jeg har lært nå i 2014, og målet mitt er å komme i topp 5 igjen i 2015. Skal gjøre mitt aller beste, og er absolutt motivert igjen. 

Takker for all støtten jeg har fått i år, og håper selvsagt dere vil støtte meg neste år også. 

-Martine

Foto: Ann Helen Moen Nannestad

Forrige uke var jeg på ferie i Thailand, og når man kommer så langt hjemmefra, kan man virkelig se sitt eget liv i perspektiv. Når jeg var der, hadde jeg ikke planlagt noenting, så alt vi gjorde, var spontant.

Når jeg tenker over alle hyggelige samlinger og opplevelser vi fikk med oss på den tiden, og den måten vi grep sjansene i livet, så inspirerte det meg til å prøve å komme mer ut av mine hverdagsrutiner her hjemme. Det er absolutt fint å ha rutiner, men tiden går så fort, og jeg tror at for at jeg skal få til å utvikle meg og holde livsgløden oppe, må jeg få meg noen hobbyer, og planer for hva jeg ønsker fremover.

Det blir altfor mye tv-titting, og dagene forsvinner, men jeg har jo og lyst til å bidra mer til samfunnet, og hjelpe noen som faktisk trenger det.

Det første jeg gjorde for å prøve å bryte ut av normene her hjemme, var å henge opp en hengekøye i stua, og har blitt besøksvenn i Røde Kors. Så det er hvertfall et lite steg på veien.

Vi får se hva jeg får til ellers :)

Nå er det hvertfall ingen tvil om at det er tegn på at det nærmer seg jul. Mye av dette elsker jeg, og er noe jeg savnet mest når jeg bodde i utlandet.

Elsker julebrus til norsk julemat, se på julefilm og spise pepperkaker, eller pynte til jul og pakke julegaver. Kunne fortsatt ut i evigheten med ting jeg liker ved julen. I fjor hadde jeg tilogmed julepynten min helt til April. Skal deirmot prøve å unngå det i år.

I familien min i år, så skal vi ferie jul den 29. Desember istedenfor på julaften. Det er så hele familien kan være samlet :) Derfor har jeg tenkt ut en liten strategiplan om at det er ok å handle inn julegavene litt sent i år :)

Ønsker alle en fortsatt god desember :)

-Martine

Nå er det bare en uke igjen, til alt julestresset skal ha falt på plass, og alle gaver pakket inn. Det som føles så rart, er å faktisk være hjemme i desember. De siste årene har jeg bare vært i utlandet, og der glemmer man litt hvordan alt julestria er. Da var ikke forberedelsene på samme måte, da vi jobbet mye, og det selvfølgelig ikke føles helt ut som adventstiden når man har ser strand og palmer rundt seg. Men det var fint på en måte det også, for som guider, så får man seg en liten familie. 

Når jeg bodde hjemme i Norge, så begynte vi alltid dagen med å se på tre nøtter til askepott. Elsket det å stå opp i pysjen, tusle ned til en mørklagt stue, og skru på lysene på juletreet. For så bare å se på julemorgen og glede seg til mat og pakker på kvelden. Pleier også å dra i kirka, hvor jeg alltid fikk møtt noen av mine beste venninner, så vi kunne utveksle gaver helt i siste liten. 

Jeg har alltid feiret jul to ganger i året, fordi moren og faren min er skilt. Så julaften nummer to ble som regel i januar/februar, hvor bestemor lot juletreet stå helt til da. Da ble det pinnekjøtt og en runde til med gaver. 

I år skal jeg arbeide som frivillig på St. Hanshaugen omsorgssenter på dagen. Der er det mange hyggelige mennesker, så det tror jeg også blir koselig. Men igjen en helt annen julaften. På kvelden kan dere finne meg i resepsjonen på Grand Hotel, omringet av juletre og forhåpentligvis noen som kan spille julesanger på piano. 

Har troen på at denne julen også blir et godt minne :)

Lillesøster og meg i forfjor:)

Julebordet <3

Meg og hundene våre, Ronja og Fanny:)

Luciafeiring i Egypt:)

ja 

Ronja og meg julen 09.

Luciafeiring i Egypt :)

Meg og min roomie, Mie :) Egypt

Gode kollegaer julaften 2012 i Egypt:) Kamelen spiser nisseluen til Kamilla. Haha!

Luciafeiring i Thailand :)

Teamet mitt i Egypt foran Grand Resort :)

Juletreet mitt i Thailand :)

Meg og Claes i Egypt :)

Danser rundt juletreet i Egypt :)

Julepuss fra oss:)

-Martine

Holaaa! 

I 2013 gikk jeg og ventet på et nytt år, for jeg var så sikker på at 2014 kom til å bli mye bedre! 2013 var forferdelig tenkte jeg. Og jeg husker fremdeles hvor glad jeg ble på nyttårsaften, for endelig kom det på magisk vis til å bli mye bedre. Men, så hadde det seg slik at det nye året ikke ble så mye bedre på magisk vis, så derfor begynte jeg selv å gjøre det så godt som mulig. Og det er nettopp det som er tingen, å gjøre det så bra som mulig!

Nå når jeg ser tilbake på dette året som har gått, så kommer jeg nesten bare på gode minner fremfor de vonde. Jeg kommer knapt på noen vonde egentlig, for de gode overveier dem. 

I år har jeg lært å gjøre det beste ut av ting, lytte til meg selv og kjenne på hvor grensene mine går. Jeg er så spent på hvordan 2015 blir, og denne gangen uten å ha noen forventinger til året. Jeg håper og ønsker å ta i bruk de tingene jeg har lært i 2014! For nå vet jeg av erfaring at lykken min ligger i mine hender og ingen andres. Alt er opp til meg og hva jeg gjør det til!

Håper dette innlegget er en tankevekker for noen som kanskje har kjent på det samme som meg. Det hjelper ikke å vente på at det skal bli bedre, for du må stå opp og gjøre ditt beste for å få det så godt som mulig for deg selv, men det er også viktig å lytte til seg selv. 

Godt nyttår!