Jeg vokste jo opp med lite selvtillit. Jeg skulle liksom alltid prøve noe nytt, og mamma var med på det. Jeg husker en dag alle jentene i klassen klipte håret sitt kort til rett under ørene. Jeg som elsket langt hår ville da følge strømmen, men med en liten forskjell. Jeg ba derfor mamma klippe meg kort på den ene siden, og litt lenger på den andre. Og det gjorde hun. Når jeg ser tilbake på det nå, er det noe jeg kan le av. Men det var ikke det lureste jeg gjorde. Ikke bare så jeg helt grusom ut, men jeg ble også ertet for det. Og siden jeg ikke i utgangspunktet var så veldig "kul", var det ekstra gøy å kommentere det for de andre. Dette tok en skikkelig knekk på selvtilliten min. 

Det var da en kommentar min søster Sarah kom med, som satte skikkelig spor i meg; "Uansett hvordan du føler deg, Heidi, må du holde hodet høyt, og late som du er verdens vakreste. Da vil skjønnheten din stråle innenfra og ut, og du vil automatisk se mye penere ut" 

Disse ordene er så viktige å ta med seg. Selv den dag i dag, om jeg har en dårlig dag, hører jeg stemmen til Sarah si den setningen, og jeg føler meg automatisk mye bedre med en gang. 

Til alle unge jenter der ute, som sliter med selvtilliten sin. Husk å alltid bruk din usynlige krone. Du er perfekt akkurat som du er, og ved å legge til et smil om munnen vil du bli enda vakrere. Ha rak rygg, brystet frem, strålende øyne og bruk smilet. Dette kommer du langt med. 

Om 3 dager skal jeg gå på en scene med 150 tilskuere, og 11 andre flotte finalister. Jeg skal da bruke denne setningen, og før jeg i det hele tatt har fått på plass den ordentlige kronen skal jeg bruke den usynlige. Så uansett hvordan utfallet blir, kommer jeg ihvertfall til å ha en krone på hodet:D