Hei mine venner

I går fikk jeg den tunge beskjeden om at min onkel i Sør-Afrika gikk bort. Det var en vond dag, fylt med sorg, men også med refleksjon. Nyheten minnet meg på hvor dyrebar tiden vår her på jorden er – og hvor fort den kan forsvinne fra oss.

Min far bor fortsatt i Sør-Afrika, og det er flere år siden jeg har sett ham. Savnet har alltid vært der, men i dag våknet jeg med en ny energi – et sterkt behov for å kjempe videre. For familien min. For tryggheten deres. For kjærligheten og tilhørigheten vi deler, uansett avstand.

Vi tar ofte dagene våre for gitt. Det er lett å glemme hvor viktig det er å ta vare på dem vi er glade i, og å være til stede – ikke bare fysisk, men også mentalt og følelsesmessig.

Jeg skal være ærlig: den siste tiden har jeg følt at jeg har mistet litt av meg selv i denne hektiske og krevende verden. Men i dag kjente jeg en ny motivasjon vokse i meg. En vilje til å hente frem gamle hjertesaker som jeg har latt ligge for lenge. Og samtidig en påminnelse om at jeg må være sterk – ikke bare for meg selv, men for menneskene rundt meg.

Min hjertesak har alltid vært empowerment – å være en stemme for de som ikke lenger har en. For mennesker med Alzheimer. For utviklingshemmede. For de som lever med vold i nære relasjoner. For de som blir oversett og glemt.

Men for meg handler det om mer enn bare en stemme. Det handler om nærvær. Om støtte. Om å være der for de som føler seg alene, som trenger en hånd å holde i – og om å bruke den tiden jeg har fått her på jorden til noe meningsfylt.

Jeg ønsker å være et trygt punkt. En som kan stå støtt for andre, slik livet har lært meg å stå støtt for meg selv. Mange sier at jeg kan være tøff – og det stemmer. Men det er fordi jeg har måttet kjempe for alt i livet: for trygghet, helse, mental styrke og verdighet – for meg selv og for de jeg er glad i.

Denne styrken gir meg kraft til å fortsette kampen for det som betyr noe. Ikke bare for meg, men for andre som trenger det.

Denne bloggen er dedikert til min onkel – må han hvile i fred. Men også til min far. Selv om vi er tusenvis av kilometer fra hverandre, er han alltid med meg – langt borte i fysisk avstand, men nærmest hjertet mitt. Hans styrke, kjærlighet og tro bærer jeg med meg hver eneste dag. Det er hans ånd som driver meg fremover – for å aldri gi opp. For å kjempe videre. Som vi alltid sier: det ligger i genene våre.

Til slutt vil jeg si:

Ta vare på hverandre.

Livet kan snu på én dag.

Tilgi, vis kjærlighet, og vær ydmyk – for vi vet aldri hvilken kamp et annet menneske bærer på.

Onkel

Pappa & meg 

Om dere skulle ønske et potensielt sammarbeid eller har spørsmål om min reise videre som finalist i Miss Norway 2025, kan dere med glede kontakte meg på en av minne platformer nedenfor:

Gmail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. 

Tlf: +47 922 19984

Facebook: Natalie Jerving

Instagram: Natie_jerving

Snapchat: @Natipuus

Tiktok: @Natie_luxy