God mandag! 

Idag tenkte jeg å ta litt kort om noe som er litt kjipt og trist, men som absolutt behøves å skrive om. 

Nettopp om dette å ha to hjem, spesielt når det er i to ulike land. Det er jo fantastisk og jeg er veldig takknemlig for å føle meg hjemme både i Norge og i USA, men det er en ting man ikke kan stikke under en stol... man kan si at det er "a blessing and a curse". Jeg føler at jeg aldri strekker til og at jeg skulle vært begge steder på en gang. Det er sikkelig tungt. Jeg vil jo selvfølgelig være i USA med vennene mine som er som familie for meg og være med på det som skjer der, men så er det også viktige ting her i Norge som jeg også må være med på. Det føles veldig ensomt. Mine aller beste venner bor der, ho ene flyttet permanent etter at vi jobbet og bodde i Disney sammen. Jeg snakker ofte i telefonen med flere av de jeg ikke lenger ser så ofte, noe som fører til at jeg føler at jeg ikke er nok "tilgjengelig" for familien her i Norge, som igjen gjør at jeg sitter igjen med veldig skyldfølelse. Samtidig som det å snakke i telefonen er en glede i hverdagen og gjør at jeg ikke føler at jeg er så langt unna. Det er en veldig tung og tøff balansegang, som ikke alltid går opp.

Insta: nikkismissnorwayadventure

Epost: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.