Kan jeg spørre deg, har du vært nervøs før? Har du kjent en uro strømme gjennom deg, på steder i kroppen din, som du ikke har forklaring på? En ubehagelig, irritabel og rastløs reaksjon som tar deg med videre til pustebesvær.

Jeg har det. 

Jeg føler ofte på denne følelsen, så ofte at jeg ikke er sikker på om den er der lengere. Det har blitt en del av meg, en del av min hverdag.

Se for deg en boks, med 8 hjørner og en luke. Dette er den nervøse frie sonen, en sone der du føler deg trygg. Kanskje er dette en sone du alltid velger å være i. Hver ettermiddag, hver skoledag og hver kveld er du innestengt i denne boksen, og ikke minst er dette et frivillig valg.

Du finner ikke meg i denne boksen, for jeg står ca. Syv hundre meter unna den, lengere har jeg ikke kommet.

Denne boksen heter komfortsonen.

Jeg skal si deg en liten hemmelighet, komfortsonen er også en MOT-fri sone og det er mye enklere å bare være inn i boksen. For om du har lyst til å bli presset inn gjennom samme kverna som alle andre, så trenger du ikke å ha mot. Da trenger du bare å følge normene til samfunnet, kle deg som hun eller han, og oppføre deg helt normalt, helt som alle andre forventer at du skal være.

Men da velger du også bort det å være unik. Det å ha drømmer som ingen andre enn du forstår deg helt på. Det finnes ikke noe vakrere i mine øyner enn å se akkurat deg, stå utenfor boksen du har blitt kvernet inn i.

Og det finnes ikke noe bedre enn følelsen du får etter at du har gitt faen.

Jeg ga faen en gang, plutselig to, tre, fire og fem ganger, og jeg kan bekrefte at det føltes helt fantastisk. Så fantastisk at jeg nå gir så faen at tradisjoner og normalitet er livredde meg.