Hei mine fine og velkommen tilbake<33
I dag tok jeg meg tiden til å sitte å reflektere ett tema jeg gjerne vil reflektere videre med dere.
I det siste har jeg blitt litt mer oppmerksom på tema i samfunnet som vi har latt oss normalisere, men som kanskje ikke egentlig burde vært normalisert.
Jeg hører ofte fra venner, familie og kolleger klage på den fysiske tilstanden sin. De er slitne, utmattede og ofte diskuteres det hvor mye man skulle få gjort i løpet av en dag, men at man føler det ikke er nok timer i døgnet for å dekke dagens gjøremål. Jeg inkludert har det på denne måten, og jeg merker at dette er et tema som nesten er blitt en normal del av småpraten.
Og at "sånn er det bare".
Samfunnet opererer i et høyt tempo og det er viktig å følge etter slik at man ikke sklir ut av den, men hvorfor er det å være konstant travel, sliten og utmattet blitt den nye normalen?
Realiteten er at normalt sett så sitter det ganske mange i hjemmet som kanskje ikke har så mye å fylle hverdagen med og heller stresser over å finne ting de skal fylle dagen med. Det sitter også mange der hjemme som rett og slett ikke har helse nok til å gjøre de tingene som de skulle ønske de kunne gjøre, og som de ser alle andre gjør. Det eksponeres mye på sosiale medier av hvor travle man er og da er det lett å sammenligne seg selv med det man ser når dokumentasjon på andres hverdag er blitt så tilgjengelig.
For mange handler livet om å få ting til å gå rundt, men også om å komme seg videre. Gjerne litt raskere enn før. Det er en slags forventning om at man skal ha kontroll tidlig, på økonomi, jobb og retning. Ikke nødvendigvis fordi noen sier det direkte, men fordi man ser det over alt. Og selv om man vet at det man ser ofte ikke er hele bildet, er det lett å sammenligne seg selv likevel.
I tillegg til dette opplever jeg også at man kan være ganske hard mot seg selv. Tenke at man burde gjort mer, vært mer, fått til mer. Det er ikke alltid noe man snakker høyt om, men det ligger der likevel. Og hvorfor snakker man ikke høyt om det lenger? Hvorfor er det ikke normalt å bare være ærlig å si "jeg har det ikke så bra akkurat nå". Normalen er blitt til at de fleste har en indre stemme som aldri blir helt fornøyd, selv når ting egentlig går greit.
Kanskje det jeg prøver å si er at man må minne seg selv oftere på å ikke sammenligne seg selv med andre hele tiden, og til tross for at samfunnet går i et hurtig tempo, at det er like viktig også å følge sitt eget.
Ønsker du å være en del av mitt Team eller har ønske om samarbeid?
Du finner mine sosiale medier her:
Instagram: siv.skaar
Tiktok: siv.skaar
Facebook: Siv - Veien til Miss Norway 2026
Kleeeeeeem <33333
