Fotograf: Charlotte Marie Høivold

Er det noe jeg elsker så er det å jobbe!

Det å gå til en jobb å vite at en bidrar til noe i fellesskap sammen med andre mennesker er noe som for meg er veldig verdifullt! 

Idag er jeg ansatt som ingeniør i en bedrift hvor jeg jobber sammen med flere ansatte innenfor feltene økonomi, administrasjon, mekanisk, elektrisk mm. Og jeg er så takknemlig for at jeg hver dag kan få møte slike herlige, kompetente, snille, omsorgsfulle og ekstroverte mennesker med mye positiv energi.

Det å bidra til noe i fellesskap er for meg veldig viktig! Og når flere mennesker går sammen for å skape noe (i for eksempel et prosjekt) gir det meg så utrolig mye! Det å se at mennesker holder sammen i tykt og tynt, for å jobbe mot sine resultater!

I dette innlegget vil jeg spre takknemlighet til mine kollegaer på jobb og fortelle dem hvor utrolig takknemlig jeg er for å få jobbe med slike herlige mennesker! Jeg føler meg ekstremt priviligert og rørt!

- Charlotte

Mitt arbeidskontor:

Fotograf: Charlotte Marie Høivold

Ønsker du å arbeide sammen med meg med å være min sponsor eller behøver du en modell, gjerne ta kontakt: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Hei på deg! ♥

Hvordan går det med deg? 

I dag har vært en veldig hektisk dag, jeg har nemlig blitt intervjuet av rb.no / mittlorenskog.no 
Dette var kjempegøy! Og jeg får ikke skrytt nok av den fantastiske Samar hos rb.no. En utrolig dyktig dame, med så mye godt humør. 

Her har du et lite utkast av mitt intervju: 

Her har du link til innlegget: https://www.mittloerenskog.no/isabel-27-har-slitt-med-mageproblemer-hele-livet-jeg-trengte-a-hore-at-jeg-var-god-nok/s/5-129-47069

Husk at det er greit med sykdom, det er greit å ha en "flau" sykdom, husk på at nå har jeg faktisk vært å pratet om dette helt åpent og ærlig, presset grensen helt til toppen og enda litt mer. Vet du hva? Det var faktisk utrolig godt! Det er alltid fælt og nervepirrende å prate om noe som er vanskelig, men Samar gjorde meg så avslappet at det var helt naturlig å prate om dorutinene mine med henne. 
Mage og tarmproblemer har alltid vært en stor utfordring for meg da jeg alltid har tenkt litt i det stille sinn "jenter promper og bæsjer ikke", men gjett hva? Jenter de driter, og promper så huset rister. En litt morsom sidespøk her, kjæresten og jeg konkurrerer om flest touch down til tider, med fordelen jeg har så leder jeg enn så lenge, haha. 

Jeg hadde grått av glede å se annonser med modeller av undertøy iført magepose. Nå har vi kommet fryktelig langt med forsking på Ulcerøs kolitt og Chrons, nå er det bare det å normalisere det. 


Tusen takk for en så fin artikkel, Samar! Du er flott, og ufattelig dyktig! Lykke til med studiene dine, og håper på å se deg snart igjen.♠

∼ Dodriteren Isabel

Jeg liker bedre å prate, enn å skrive. Faktisk så prater jeg som regel litt for mye. Skriving må jeg jo bli flinkere til, så da var dette et perfekt tidspunkt. 

Gjør jeg som jeg har gjort til nå, skriver om noe jeg er spesielt opptatt av, kan jeg skrive til armene faller av. I dag tenkte jeg å bare fortelle om dagen min. Da jeg var yngre var bursdager en unik dag, med fest og god mat. Det har endret seg litt siden den gang, men jeg må likevel si, at dagen i dag har vært og er fremdeles en perfekt dag å fylle 22 år. Jeg føler meg fremdeles som et barn, det er alltid gøy med oppmerksomheten og masse søtsaker. ?

Jeg startet dagen som vanlig. Stod tidlig opp med sønnen min på 8 mnd, underholdt han med tomflasker i sengen min, så jeg kunne slappe av litt lenger. Da vi endelig stod opp og fikk dratt den syv sovende chihuahuaen, Bambi ut av den varme dyna, gikk vi opp i andre etasje. Der spiste vi frokost sammen med Jamies mormor og alle hennes hunder. 

Etter at Jamie hadde rotet alle mormors plastbokser og lokk rundt på hele kjøkkenet, var det på tide å sove igjen. Ikke for meg da, dessverre ... Jeg la Jamie i vognen ute i det nydelige snøværet. For en gangs skyld sov han utrolig lenge, så jeg brukte tiden på å danse, tøye og ringe litt rundt til ulike veldedighets organisasjoner. 

Jeg måtte vekke Jamie etter to og en halv time, vi skulle gå tur med hundene i snøen. Dette var første gang Jamie satt i akebrett, det er ikke mye snø å skryte av da, men gøy likevel. Bambi ville IKKE bli med på tur, hun syntes det var alt for vått og kaldt.

Etter turen, gikk vi ned i kjellerleiligheten vår og spiste lunsj. Vi så litt på Karsten og Petra før Jamie skulle sove litt igjen. Da unnet jeg meg resten av sjokoladen min fra i går. Litt bursdags kos må en ha.

Senere kom mannen min hjem og vi spiste en deilig luksuriøs middag, spaghetti på boks. Mmm..

Heldigvis var det god dessert, kjøpe boller med krem og syltetøy. Godt det ikke er hver dag jeg har bursdag. Med en litt trang økonomi og småbarn er det ikke alltid lett å unne seg det beste, noe jeg tror flere burde lære seg. Noen mennesker har ikke råd til mat i det hele tatt. Derfor var jeg utrolig takknemlig for de kjøpe bollene.

Gavene mine ble en pakke som har ligget en god stund på posten, en jeg har bestilt selv - et lerret med bilde fra bryllupet. Og en time i min mors frisørsalong i kveld. Yey, egentid! Pappaen min tilbød seg å kjøpe ny pute til meg, men jeg ville heller ha sengetøy. Gleder meg til å se hva han har funnet. Kanskje han tar med kake også..

Senere i kveld skal jeg bare slappe av, se på en koselig morder serie med mannen min Jørgen, og legge meg. For å så våkne i natt med en hund som skal ut og en baby som er sulten. Lurer på hva dagen i morgen bringer. 

Skrive om dagen min er helt nytt for meg, men nå vet dere litt mer hva dagene mine innebærer. Slit, kos og masse kjærlighet.

Ha en hyggelig kveld videre! Og husk at en fin bursdag, kan man ha uansett tilbehøret. Gjør det beste ut av dagene, de tunge og de kjedelige. Det er mye vi kan lære av hver dag. 

Vil du jobbe med meg? Ta kontakt da vel! ?‍❄️❄️

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Jeg har alltid vært en veldig engasjert jente med mange interesser og svært travle hverdager. Det var derimot ikke før jeg begynne å si «ja» oftere at jeg virkelig forstod kraften av å gå utenfor komfortsonen og gripe de mulighetene man blir gitt. Kraften av å si ja er nemlig stor, og jeg har fått oppleve at det virkelig åpner dører man bare kunne drømme om.

Hei!

Jeg heter Julie Kroslid, er 18 år og kommer fra Lyngdal, en liten by på Sørlandet. Jeg går for tiden i 3 klasse ved KVS Lyngdal og tar studiespesialisering med programfagene Politikk og Menneskerettigheter, Psykologi og entreprenørskap.

På fritiden sjonglerer jeg mellom å gå på skole, jobbe i et badeland, drive to bedrifter selv, være sosial med venner og drive en del frivillig arbeid. Jeg elsker en travel, effektiv og spontan hverdag like mye som jeg elsker å sette meg mål, legge opp planer og drømme stort.

Men det har ikke alltid vært sånn… Når jeg var yngre opplevde jeg blant annet  å få kyssesyken som varte i godt over ett år. Dette var en stor motgang, og siden det har ikke flaksen blitt noe bedre, og jeg har stadig brukket noe, måtte gå på krykker eller måtte sy. Dette var en særlig tøff periode, hvor jeg selv den dag i dag ikke har kommet meg helt. Hvert trappetrinn ville alltid ende med tårer. Allikevel var jeg fast bestemt på at dette ikke skulle begrense meg, mine interesser og mål. Det ble derimot en motivasjon for å vise alle at alt egentlig går om man har motivasjon og er villig til å jobbe hardt.

På grunn av motstanden jeg selv har opplevd, og etter å ha opplevd at venner av meg har måtte kjempe blant annet kampen mot kreft, har hjertet mitt for å gi motivasjon, hjelp og støtte til andre som trenger det, blitt stor! Dette er også hovedårsaken til at jeg på fritiden jobber frivillig som ansvarlig for Krafttak mot Kreft på skolen min. I tillegg har jeg vært med som frivillig på en del ulike leirer for barn og ungdom. -Og jeg elsker det! Det er sjeldent jeg har det så gøy, og får erfare så mye at selv det lille man gjør kan bety mye for andre!

Etter videregående skal jeg derfor ta et friår og bo 4,5 måneder på Bali for å jobbe frivillig på et hjelpesenter for barn og alenemødre. Etter dette ønsker jeg å studere Entreprenørskap eller Markedsføring og ledelse på BI.

For 3 år siden (da jeg først begynte å leve etter min «ja»-regel) hadde jeg aldri tenkt tanken engang på å skulle havne her jeg er i dag. Miss Norway har alltid bare vært en fjern men stor drøm, og jeg er så ydmyk og beæret av å ha fått denne muligheten!

Jeg har i tillegg deltatt i NM i entreprenørskap med ungdomsbedriften min, og har blant annet deltatt på Emax (en grunder-camp i Porsgrunn), deltatt på «leder for en dag», og i dag driver 2 bedrifter og har planer om å starte mange mange flere. Jeg elsker å kunne utrykke meg kreativt, drømme stort, være ambisiøs og ikke minst å si «JA». På tross av utfordringer og motgang vet jeg at med store drømmer og ved å si «ja» kan store ting skje. Med dette ønsker jeg også å inspirere andre i å tørre å satse på drømmene deres, jeg heier på dere!

Følg meg gjerne videre på denne spennende reisen på facebook og instagram @juliekroslid

Om du vil lese mer om meg, mine intervjuer i ulike aviser, høre podcastinspilling med meg i Innovasjon Norge, eller høre intervjuet jeg hadde på NRK nyheter, legger jeg med linker her!<3

Egen butikk: https://www.lyngdalsavis.no/julie-17-startet-egen-nettbutikk-det-er-en-drom-som-har-gatt-i-oppfyllelse/s/5-104-212434

«Leder for en dag»:https://www.lister24.no/nyheter/i/l3VXBe/jeg-setter-stor-pris-paa-aa-ha-faatt-denne-muligheten, https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/unge-ledertalenter-far-prove-seg-som-toppledere?publisherId=17847581&releaseId=17942462, https://www.instagram.com/p/Cj8MIQaM4FZ/, https://www.instagram.com/p/CkLxjEMMzVW/

Podcast- https://open.spotify.com/episode/1yK5Dhlq6yWLkweaw1RTzi

intervju på NRK som Emax deltaker 2022-https://tv.nrk.no/serie/distriktsnyheter-fra-vestfold-og-telemark/202208/DKVT98080222, 

Gleder meg til å bli kjent med dere, og til å la dere bli kjent med meg!

Lots of love, Julie<3

Foto: Mikkjell Lønning/Sandnesposten

Hei!

Mitt navn er Sidra Nouri, jeg er 18 år og bor i Sandnes. Jeg er opprinnelig kurder fra Kurdistan, Rojava og kom til Norge i slutten av 2012. Jeg setter veldig stor pris på at jeg får være med på dette eventyret, bli kjent med deltakerne og resten av teamet!

Fortiden min var og er enda ekstrem tøff, men dette hindrer ikke meg til å oppnå mine drømmer. Alle har en bagasje som de bærer rundt på, innholdet i min bagasje har jeg brukt som motivasjon, lærdom og styrke. Dette er nettopp det jeg ønsker å spre videre til alle! Ønsker du å lese mer om fortiden min? Her er linkene: NRK- Gjenforent etter flukten fra Syria, NRK TV ,  Sandnesposten - Botnlaus frykt på flukta der alt gjekk gale , Dagsavisen - Jeg trodde jeg drømte 

Helt siden jeg var liten har drømmen vært å bli modell og kjendis, men jeg har ikke fått sjansen til å oppnå disse drømmene. Nå som jeg har vært så heldig og kommet til et trygt land der jeg har mulighet til å oppnå drømmene mine har jeg valgt å melde meg på Miss Norway 2023. Dette er ikke kun en drøm for meg, men å gi håp og motivasjon til de som har blitt fratatt muligheten til å oppnå drømmene sine.

For tiden går jeg siste året på videregående skole på studiespesialisering. Neste steg er å studere sosionom fordi jeg liker å jobbe med mennesker. Ved siden av skolen er jeg en arbeidsmaskin hvor jeg sjonglerer fra jobb til jobb, noe også mediene har lagt merke til. Link: Sandnesposten- Sidra (18) får det fryktelig travelt i sommer og skal sjonglere tre ulike jobber  

Lær av i går, lev for i dag, håp for i morgen!

Følg meg gjerne på instagram @Sidramnouri