Hei, hei!

Nå skal jeg endelig få dele den syke opplevelsen jeg hadde sist fredag. Jeg kastet meg ut fra et fly! Eller... Skulle jeg gjort det helt alene, kan det godt hende jeg ikke hadde kommet meg fysisk ut av flyet. Jeg har alltid hatt sykt høydeskrekk, men som jeg tidligere har fortalt pressen, så misliker jeg sterkt å være redd for ting, så jeg hoppet like så greit i fallskjerm. Først tenkte jeg at jeg skulle gradvis eksponere meg for høyder ved å dra i klatrepark, på preikestolen og zip-line, for så å hoppe i fallskjerm eller strikk. Slik jeg kjenner meg selv rett, så fungerer ikke gradvis tilvenning og eksponering. Jeg må nesten bare gjøre det verste tenkelige med en gang! Derfor sendte jeg mail til Oslo fallskjermklubb, og et par dager senere HOPPET JEG UT AV FLYET (med en person hengende bak meg vel og merke - tandemhopp). Du kan se min opplevelse her:

Til alle som har tenkt tanken, så har jeg bare en ting å si - bare gjør det! Det var helt fantastisk. Det jeg opplevde som mest ubehagelig var de sekundene fra jeg skulle forflytte meg fra bakerst i flyet, ned sittende på gulvet og ut mot kanten. Jeg har ikke ord for hvilke tanker og følelser som suste gjennom kroppen i de sekundene. Det var helt sykt!

Da fallskjermen ble utløst, fikk jeg en fin sightseeing tur oppe i lufta. Fra luften kunne vi se både Rondane og trysilfjellet. Neste år kan det godt tenkes at jeg tar fallskjermkurs så jeg kan hoppe alene!

Love from Linn Adriana!

 Jeg skal nå ta med dere alle på en reise- en reise gjennom de siste 9 månedene fra den jenta som møtte opp på kurs 24.oktober, uvitende om hva dette dreide seg om og hvordan dette skulle gå- til den finalisten jeg sitter her som i dag. 

Datoen er 17.oktober og dagen er søndag- en relativt vanlig søndag som ikke skilte seg mye ut fra normalen, akkurat slik en søndag skal være. Jeg satt ved spisebordet i stuen og skrev på en innlevering som skulle leveres i den kommende uken. Mamma var også hjemme, men hva hun drev med husker jeg ikke. Lite visste jeg da jeg våknet opp den søndagen om at nettopp denne søndagen var en dag som skulle ende opp med å forandre livet mitt- i alle fall det kommende året. Jeg logget inn på mailen min for å laste ned et dokument til innleveringen min om hvordan konkurranseaspektet utfordrer den organiserte idrettens idealverdier. Denne innloggingen som endte opp med å ikke bli en hvilken som helst innlogging, resulterte i gledeshyl-og tårer. 

Det var den søndagen jeg fikk vite at jeg hadde gått videre fra førsteuttaket i Miss Universe Norway-konkurransen- en drøm jeg har hatt siden den gangen jeg stod foran speilet hjemme med en hjemmelaget sash av dopapir og holdt takketale for meg selv og selvsagt Miss Universe-juryen som jeg tror det bare var jeg som så. 

Lite visste jeg også om hvor jeg skulle ende opp i dag, nøyaktig 9 måneder/279 dager/ 16740 timer senere. I dag sitter jeg her med sashen over skulderen og finalekjolen ved siden av meg- mer klar enn noen gang for å delta på den store og prestisjefylte finalen om bare 8 små dager. JEG ER FINALIST! 

Bilde fra min første shoot i konkurransen. Foto: Andrea Freng

Allerede uken etter at jeg ble deltaker, ble det publisert artikler om meg og min deltakelse i konkurransen i de to lokalavisene vi har her i Fredrikstad- "Fredrikstad Blad" og "Demokraten". Allerede der snakket jeg ut om det som ble mitt motto, mål og kjennetegn i konkurransen. Jeg ville bryte med fordommene mange har til skjønnhetskonkurranser og uttalte meg med at "den norske Miss Universe-vinneren bør være en normal og sunn jente". Videre fortalte jeg om hvordan jeg ville bruke denne konkurransen til å være et godt forbilde for andre. Jeg håpet på at min deltakelse i konkurransen ville inspirere mennesker til å gå utenfor den såkalte "boksen" ved å si at man kun er sin egen hindring! "Klarer jeg- klarer du!". 

Disse presseoppslagene førte til at det ble publisert et debattinnlegg i Fredrikstad Blad med grunnlag at personen bak innlegget ble provosert av "arrangementer" som Miss Universe. Personen konkluderte med at man tydeligvis må være høy og slank for å ha et vinnende vesen. Jeg så meg med en gang pliktig til å svare på dette, da denne debatten oppstod på grunn av min deltakelse i konkurransen. Dette gjorde jeg via et blogginnlegg- et blogginnlegg som fikk utrolig mye positiv oppmerksomhet og tilbakemeldinger som førte til at det også ble publisert i avisen, både på nett og i papirutgaven. Her gikk jeg ut med at jeg selv er kun 165 cm høy og er omgitt av en helt normal kropp som viser idealvekt i forhold til min beskjedne høyde.

"Dette betyr at jeg ikke er den typiske «Miss Universe»-jenta med tanke på at jeg ikke tilfredsstiller de kravene og fordommene angående hvordan en slik utøver skal være, lest ut i fra leserinnlegget. Dette symboliserer igjen konkurransen og dens verdi. Hadde konkurransen kun vært basert på høyde, vekt og utseende, hadde nok ikke jeg sittet her i dag som en av deltakerne."

Jeg klarte nå å få mennesker til å forstå hva dette dreide seg om, noe som også førte til at høydekravet som i utgangspunktet var i konkurransen ble fjernet. Her sendte jeg også inn et usminket bilde som ble tatt etter jeg våknet, noe som også ble publisert i avisen. Dette er noe jeg er utrolig stolt av! Det at jeg nå fikk høre at jeg ble stemplet som en utrolig god rollemodell og et godt forbilde for andre var utrolig, utrolig stort! Dette var en seier! Innlegget finner du HER

En stk usminket Sara- et bilde som havnet i avisen

Dagene gikk og det gikk ikke en dag uten mailskriving, planlegging av møter, gjennomføring av en rekke fotoshooter og blogging. Allerede 4.januar fikk jeg mine to første sponsorer- Therese Hoff Dame & Herrefrisør og Byggmester Tor Egil Johansen. Det å få sponsorer var noe jeg syntes var utrolig morsomt. Etter introduksjonskurset i oktober, trykket jeg opp en stor bunke med sponsorbrev med både bilder og informasjon om hva en slik sponsoravtale gikk ut på. Jeg møtte personlig opp i butikker, salonger og bedrifter og spurte etter å få snakke med daglig leder/sjef. Tanken om at dette var skummelt har enda ikke slått meg og jeg tok heller ikke et nei for et nei. Dette tror jeg er mye av grunnen til at jeg i dag sitter her med hele 7 fantastiske sponsorer på laget mitt. Det å få lov til å være en del av deres team har vært en ære og jeg har storkoset med å hjelpe de med å fronte deres produkter/behandlinger/tjenester. Jeg syntes det fortsatt er surrealistisk når jeg kommer over bilder av meg selv på forskjellige nettsider. Mitt forhold til sponsorene mine har vært unike på hver sin måte og jeg kan ikke takke de nok for det fantastiske samarbeidet jeg har hatt med hver og en av de! Siste innspurt med sponsorarbeid er i gang for fullt, så dette blir knall :-) Min siste sponsor signerte jeg kontrakt med i dag, så dette viser at jeg ikke gir meg! Det er nå eller aldri. 

Mine fantastiske sponsorer som jeg så stolt kan si er en del av laget mitt er: 

• Therese Hoff Dame & Herrefrisør

• Byggmester Tor Egil Johansen 

• Bodyfly Frogner 

• Foodsave 

• Trondalen Utvikling

• Wik og Walsøe 

 Bilder fra noen av mine mange oppdrag og reklameinnlegg

Med tanke på at man aldri blir ferdig utlært og lysten til å møte flere av deltakerne, deltok jeg også på introduksjonskurset i januar. Med et hode litt rikere av kunnskap om hva jeg var med på og hvordan man skulle gå frem, var det på tide å bla om kalenderen og ønske februar velkommen. 

Denne måneden var selvfølgelig intet unntak mot å jobbe på spreng- det var jo nå snart tid for semifinale-uttaket! En rekke fotoshooter fikk som vanlig plass på kalenderen- akkurat som de hadde fått de forrige månedene. Her var det bare til å bruke fantasien og hele tiden prøve ut noe nytt. Ved å se gjennom portofolien min i dag, ser man at jeg har testet ut alt nettopp fordi jeg vil vise at jeg er allsidig. Og hvem dør vel av å prøve noe nytt? Ikke jeg :-) Antrekk, hår og sminke- fysøren så gøy det har vært å planlegge alt! Jeg tror jeg nå med stor sikkerhet kan si meg rustet nok til å delta i VM i planlegging. Med håp om pallplass, selvfølgelig. De fleste som kjenner meg syntes jeg burde jobbe som reiseleder, noe jeg ikke kan skjønner hvorfor? *ape-emoji som fniser*. 

Foto: Rita Bærum

Foto: Rita Bærum

Foto: Tom Tande

Foto: Rita Bærum

Foto: Terje Skår

Foto: Terje Skår

Foto: Rita Bærum

Foto: Rita Bærum

Foto: Rita Bærum

Foto: Rita Bærum

Foto: Terje Skår

Foto: Terje Skår 

Foto: Terje Skår

Det var også i februar jeg publiserte blogginnlegget "Ha hodet på rett plass- en avgjørende faktor".  Her fortalte jeg om hvordan jeg bruker det jeg vil omtale som en av mine sterkeste sider- nemlig psyken min. Dette er et resultat av min karriere som freestyle-danser og mange års erfaring innen idretten og studering av idrettspsykologi og mental trening. Dette innlegget fikk igjen stor oppmerksomhet, noe som igjen førte til at andre mennesker så hjelp og nytte i det jeg skrev. Innlegget finner du HER

14 .februar fikk jeg beskjeden jeg lenge hadde drømt om å få- jeg var nå semifinalist i konkurransen! Samme som søndagen i november, resulterte dette i gledestårer og et høyt forbruk av Cleenex-papir. I tillegg til dette høye forbruket av cleenex og etterhvert tomme tårekanaler, førte det til flere presseoppslag- både i lokalavisene, men også et radiointervju hos NRK. Her snakket jeg mye rundt blogginnlegget angående at skjønnhet er så mangt- det innlegget som også havnet i avisen. Frem til i dag har jeg hatt mange presseoppslag og lagt på toppen av listen over antall aktivitetspoeng i mange, mange måneder i strekk! 

Den fine genseren min som jeg fikk trykt opp etter at jeg ble en semifinalist! Foto: Terje Skår

Det at jeg nå var semifinalist førte til mer enn å kun endre navnet på facebook-siden min fra "deltaker" til "semifinalist". Det var nå kun én tanke som dominerte i hodet mitt og det var å finne opp det syvende giret som bilindustrien heller ikke har funnet opp enda og dermed tråkke gassen i bånd mot finaleuttaket som skulle være i april. Det neste store på agendaen nå var å spille inn presentasjonsfilmen min- og WOW! Jeg har enda ikke funnet et ord med passende beskrivelse til hvor mye jeg elsket og bli filmet og hvordan resultatet ble, og det nå 3 måneder i etterkant. Denne filmen ble regissert av selveste Theo Hogben! Hva mer kunne jeg bedt om? Nemlig, ingenting! Filmingen startet klokken 05.00 på min egen 20-års dag i håp om å få det beste lyset i Holmenkollen. Filmen min fikk utrolig mye positiv respons og har nå blitt sett over 6.000 ganger på YouTube! Du kan se den HER.

Etter filmlanseringen bar det rett videre på kurs og en uke på Beitostølen hvor jeg jobbet som frivillig under Ridderuka 2016! Det å bidra til at disse utøverne når mål, slår personlige rekorder og får drevet med det de elsker- nemlig skiidrett, er til å ta av seg hatten for! Dette satt livet i perspektiv og det var en ære å få bidra med det jeg elsker aller mest- langrenn, veiledning, motivasjon og det å skape idrettsglede! Videre dro jeg rett til Oslo for å delta på kurs hvor jeg ble opplært av organisasjonen Redd Barna. Dette er også noe jeg skal fortsette med etter konkurransens slutt. Jeg elsker å jobbe med og for barn!

Igjen ble Cleenexen og tårekanalene satt på prøve - nå faktisk bare noen timer etter at jeg kom hjem fra Beitostølen og Ridderuken. Jeg var nå en av årets finalister! Etter å ha beskrevet følelsen jeg fikk i det jeg fikk vite at jeg hadde gått videre fra både førsteuttaket og til å bli semifinalist, kan dere jo tenke dere selv hvordan jeg følte det nå! Nå fikk du sikkert et bilde i hodet av en jente som i ført pysj hopper rundt på gulvet som en sprettball med telefonen i hånda små-frustrert  over at hun ikke klarer å ringe alle hun kjenner samtidig. Da kan jeg bekrefte at det stemmer :-) 

Foto: Terje Skår

Tiden fra finaleuttaket og frem til nå har vært en reise og et eventyr for seg selv! I tillegg til det "samme gamle" som blogging, sponsorjobb, møter, shooter, intervjuer med presse og mye, mye mer- har jeg i tillegg også gått gjennom en lang eksamensperiode på Norges Idrettshøgskole hvor jeg er fulltidsstudent. Dette har gått som en drøm, nettopp fordi jeg brenner for det! Mange har undret seg over hvor mange timer døgnet mitt virkelig har og om jeg går på flybensin. Jeg kan bekrefte at døgnet mitt har 24 timer som alle andre (eller i alle fall de fleste av oss har) og at frokosten min ikke består av noe annet finurlig enn den høyt elskede havregrøten. Dette understreker igjen at jeg går 110% inn for å nå målene mine- i dette tilfellet toppkarakterer og en Miss Universe Norway- tittel. 

Foto: Terje Skår

Beautycampen nå i juni for alle finalistene er noe av det jeg vil huske aller mest fra dette bokkapittelet i selvbiografien min. Det var utrolig hyggelig å se igjen alle jentene og ledelsen- makan til gjeng skal man lete lenge etter! Martine og Klara fikk virkelig frem det absolutt aller beste i oss! Det å lære bort handler om så utrolig mye mer enn bare det å bidra til en økt kunnskap hos et annet menneske . Det handler like mye om å se hver enkelt og å bidra til at både læringsmiljøet og det sosiale fører til at det er et godt sted å være. Vi fikk også missebåndene våre- noe som førte til at sommerfuglene jeg hadde i magen forvandlet seg til elefanter. Tenk, at jeg virkelig er finalist? Nå slipper jeg endelig å lage mine egne sasher av dopapir!

Foto: Armand Dommer

Dagene har gått og det er nå bare 8 dager til finaleskuddet går og utfallet av denne reisen blir bestemt! Likevel er det ikke bare fryd og gammen i det å være finalist i en slik konkurranse. Jeg har helt frem til for noen dager siden valgt å bare fokusere på det positive og har derfor valgt og ikke bruke energi og krefter på de mindre hyggelige tilbakemeldingene jeg har fått gjennom tiden min som deltaker. For 2 dager siden valgte jeg å gå ut med dette i håp om at mennesker som har opplevd det samme som meg kan se hjelp i hvordan jeg har taklet de såkalte "nett-trollene". I det som utgangspunktet var et vanlig blogginnlegg, forteller jeg om hvordan jeg ikke har latt meg vippe av pinnen av de meldingene jeg har mottatt. Jeg skriver om hvordan jeg ikke ofrer en eneste kalori på å bry meg om hva ukjente mennesker tenker om meg, da dette er personer jeg hverken kjenner eller har noe forhold til. Dette innlegget ble publisert onsdag kveld og bare noen timer senere, morgenen etter druknet telefonen min i tilbakemeldinger fra både kjente, ukjente, presse og media. Nå er blogginnlegget lest av mange tusen mennesker og det er også blitt publisert i både Fredrikstad Blad og Demokraten. Ord kan ikke beskrive hvor rørt jeg ble av å lese om hvordan mennesker så nytte og lære i det jeg skrev. Oppmerksomheten rundt innlegget har gått over all forventning! 

"Jeg glad for at jeg er en av de som står på deres liste over hvem de vil plage- da har jeg kanskje tatt plassen til en annen og med det hindrer en person som kanskje ville blitt såret i å få slike meldinger!".

Du kan lese innlegget HER.

Foto: Terje Skår

I dag sitter jeg her i sengen min og skriver dette innlegget som blir noe av det siste jeg gjør i denne konkurransen. Et titalls erfaringer rikere, et missebånd rikere, minner rikere og poeng rikere. Men det viktigste av alt- jeg er akkurat den samme jenta som hun som satt og skrev innlevering ved kjøkkenbordet i oktober. Da en jente uten sin egen facebook-side, en jente uten 10.000 følgere på sosiale medier og en jente uten en fet Portfolio. Men en jente med den samme personligheten, de samme drømmene, målene og ikke minst viljestyrken som hun som sitter her i dag har.  

Foto: Terje Skår

Jeg ser tilbake på et kapittel i livet mitt som jeg må innrømme at jeg er utrolig stolt over og ha klart å skape! Jeg har allerede nådd et av de to målene mine, nemlig å være en god rollemodell og et godt forbilde. Jeg har klart å kjempe meg til finalen uten å være den som har blitt tildelt de ekstra centimeterne eller den smaleste midjen. Jeg har klart det på grunn av hodet mitt! 

Jeg håper av hele mitt hjerte at dette kapittelet ender opp med å bli en innledning til et eventuelt nytt kapittel som kan begynne neste lørdag! Uansett vil jeg si tusen takk til alle som har fulgt meg og vært en del av denne reisen- jeg er målløs og sliter igjen med å finne passende ord! Finalen om 8 dager- la meg gjøre dette! 

Jeg vil også rette en takk til de fantastiske fotografene, stylistene og make-up artistene jeg har fått mulighet til å jobbe med! Andrea Freng, Kristian Grøndahl, Tom Tande, Linda Hylander, Kajin Alice, Rita Bærum, Theo Hogben, Jenny Brelin og Terje Skår. Dere har vært fantastiske og jeg er utrolig takknemlig for all den tiden dere har lagt ned i planlegging, redigering og shooting! En spesiell takk til fotografene Rita Bærum og Terje Skår som har vært mine hovedfotografer. I lesende stund er jeg i studio og jobber med Terje og Jenny i håp om å skape ny magi!

Vil du at jeg skal bli den jenta som står igjen til slutt og som får æren av å representere landet vårt, Norge i den store og prestisjefylte "Miss Universe"-finalen? Da kan du gjøre dette:

Send SMS med kodeordet MISSU 14 til 1963. Koster 10,- per stemme

Photo by: Ketil Sætnan

Del 2:
Jeg var også i kontakt med en kvinneleir. Disse kvinnene har blitt utelukket av samfunnet og familien på grunn av situasjonene de har 
havnet i. Samfunnet og familien mener de bærer skam og ikke ønsker å ha noe med dem å gjøre. Mange av dem har havnet i slike situasjoner uten deres egne ønsker. Jeg ønsket å høre deres sterke historie, men samtidig bli bedre kjent med personligheten og ikke bare historien deres. Det de har vist meg er viljestyrke og ønske om å være selvstendige damer som er uavhengig av andre. De bor som en liten familie og alle passer på hverandre. Mange steder i Asia er det ofte at kvinnene er avhengig av mennene pga tryggheten til økonomien. Det er mange kvinner der som har vært offer av sine egne menn eller noen i familien pga den makten en mann føler ovenfor kvinnen. Når maktsyke menn blir skremt av kvinner gjør de ofte grusomme handlinger som hevn. Men man skal ikke gre alle menn under samme kam. 

Jeg var på en leir for kvinner under 30 år som også har blitt utelukket fra samfunnet eller foreldrene sine, eller mistet dem også. Når jeg mener "utelukket av samfunnet" vil det si at noen av dem fikk barn før ekteskapet, blitt misbrukt i familien som har røpet seg, voldtekt o.l. Det var en annen avdeling for kvinner over 30 år, men de ønsket ikke at jeg skulle snakke om situasjonene deres eller gjøre noe offentlig om dem, men jeg fikk hilst og vært med dem. Jeg hadde samlet og tatt med masse klær hjemme ifra. Klær jeg ikke brukte eller trengte lenger og klær fra familien. Jeg kjøpte inn sandaler til alle som bodde i leiren.  Noen av dem er ungdommer og går på skolen, på vegne av det ønsket de derfor eksamens oppgaver og pensum bøker. Lette lenge etter disse bøkene og fant dem til slutt! De fikk selvfølgelig mye godt å spise på som kaker, kjeks og godteri! 

Jeg var også på en internat skole for døve og blinde. Vakreste stedet jeg noen gang har dratt til! Har vært der tidligere og aldri sett så mange vakre mennesker på ett sted. Så takknemlige og positive mennesker som setter pris på alt i livet sitt. Ved at jeg kan tegnspråk på norsk og minimalt på tamilsk så gikk det likevel an å kommunisere. Mange av dem husket meg fra sist gang og det varmet hjertet mitt enda mer! Håper å få dratt ditt igjen så fort jeg kan! 
Alle fikk forskjellige skolesaker som de kunne bruke på skolen. Skrivesakene var det bare døve som fikk. Jeg fikk bidratt til skolen med litt penger for at de skal få til å bygge ut skolen og gå til høreapparater for de døve. 

Ellers dro jeg til mange forskjellige steder i slummen. Jeg ga dem middag den ene dagen og frokost den andre dagen. 
Jeg hadde tatt med gamle IKEA tallerkener og kopper som jeg brukte som barn og på barnebursdager som jeg også ga bort til tigger barna. Ofte at de ikke har kopper eller tallerkener å spise på. Husker dere de fargerike koppene og tallerkenen fra Ikea? Hadde litt barneklær til overs fra innsamlingen hjemme som også noen av barna fikk. Hehe, må si at jeg flere ganger ble totalt angrepet når de så det var gratis! 
Og ikke minst, fikk selvfølgelig pels barna, hundene som bor på gata mat og drikke. 

Det er utrolig mye tanker og følelser jeg sitter igjen med etter reisen. Mye erfaringer og takknemmeligheter. Jeg er så takknemlig og velsignet over at jeg har tak over hodet og mat på bordet. Det er så mye tanker at jeg kunne ha skrevet en hel stil om det igjen! Men det får holde for nå! Her er videoen fra reisen. 2 ukers reise som er forkortet til 15 min var ikke lett! Men uansett var denne turen verdt all tid, penger og energi. Takk til min familie og Miss Norway for at jeg fikk gjort dette nå. Dette er noe jeg absolutt vil gjøre igjen!

- Emeriin Jeolina


Video by: Joseph.A.R

Stem MISSU 8 til 1963
Følg : https://www.facebook.com/Emeriin-Jeolina-Jorseph-Miss-Universe-Norway-contestant-2016-996527417060480/?ref=aymt_homepage_panel

Photo by: Ketil Sætnan

// Sponset innlegg //

Nå er det 1 uke igjen av denne eventyrlige reisen som forhåpentligvis vil bli starten av mer. Ny året startet, nye mål og utfordringer sto foran meg, I dag står jeg her som finalist i Miss Universe Norway. Jeg bestemte meg for å komme langt i konkurransen da jeg ble kvalifisert i Miss Norway. Min drøm er å representere Norge, mitt land internasjonalt og ikke minst i Miss Universe Norway. Det er min stolthet å vise verden hvordan Norge er og hvor inkluderende vi norske er i alt. Uavhengig av bakgrunn, kultur eller religion.  Ikke lenge etter uttaket fikk jeg møtt noen av de andre på kurset den 16.Jan. Jeg fikk et innsyn på hvordan konkurransen vil bli. Jeg hoppet rett ut av min komfortsone og begynte å satse.  Jeg skjønte fort at konkurransen er tøff i år og jentene som er videre av 156 er utrolig dyktige.

Den 16. Jan. var jeg på mitt første kurs før semifinalen, der vi lærte og ble forberedt på hva konkurransen gikk ut på. Vi lærte alt fra hva en miss skal gjøre, hvordan man går frem i reklame oppdrag og sponsor samarbeid, hvordan vi skal oppføre oss i sosiale mediaer, og gå catwalk. Jeg har hatt en bok siden januar frem til i dag der jeg har skrevet en plan over arbeid og oppgaver jeg har fulgt. Min misse bok og kalender bok var total full med planer. Jeg gledet meg masse og satt i gang med en gang!

Jeg skjønte fort at jeg måtte satse på sponsorer. Sendte hundrevis av Mail og tok mange tlf samtaler. Dro innom flere med sponsor brev. Jeg var på flere samarbeidsmøter men det var ikke lett å skaffe seg sponsorer som ønsket å betale minste beløpet i konkurasen. Par bedrifter har selv tatt kontakt om sponsorsamarbeid av tilbudene og tjenester de har men jeg måtte dessverre takke nei.

Hittil har jeg klart å få meg 2 sponsorer og 1 til som skal registreres.

- Superpro Transport Service

- Learn2drive

 Jeg har vært i forskjellig type presser og har også takket nei til noen hvis jeg har merket skeptikere mot Miss Norway. Jeg har vært i Aften posten, OsloBy, utrop, Oslo Syd, Tv2, God morgen Norge, og Nordstrand blad. 

Blogg og promotering av meg var uvant for meg i begynnelsen til at jeg elsker det nå! En som byttet profil bilde en gang i året til å legge ut ting kontinuerlig har vært en stor forandring!

 Jeg har drevet med litt forskjellige type veldedighet. Tatt kurs og jobbet frivillig. Har vært i kontakt med Røde Kors stella for å arbeide i  Kvinnesenteret, Bymisjonen for krisesenter og på Lambertseter sykehjem med eldre. I februar begynte jeg å planlegge en veldedighetsreise til utlandet for kvinner som lever i undertrykkelse. Reisen virket urealistisk, men jeg hadde store ønsker om den. Jeg hadde ingen kontakter eller ingen anelse om hvor mye dette ville koste. Jeg jobbet hardt og sparte penger for at min stemme skulle høres. Til slutt skjønte jeg fort at det kan bli en utrygg reise om  jeg drar til et ukjent sted og bør dra til steder jeg har vært tidligere på. Veldedighets reisen min ble til India og Sri Lanka.

Jeg har drevet med photoshoots og stått foran kamera fra jeg var 16 år med store og små pauser. Jeg har tatt bilder hos Bjørn Sagen og Ketil Sætnan. Ketil Sætnan har jeg tatt par bilder hos tidligere og derfor ønsket jeg å bruke han som min fotograf til flere av shootsene mine gjennom konkurransen. Han er en utrolig flink, hyggelig og imøtekommende mann. Jeg er veldig komfortabel med han som gjør at det synes på bildene.

Ketil Sætnan

Ketil Sætnan

Bjørn Sagen 

Presentasjons videoen min kom rett før finale uttaket. Jeg hadde nettopp mistet Gudfaren min i kampen mot kreft. Og på grunn av dette måtte jeg stoppe videoinnspillingen min. Jeg brukte tid på å fordøye sorgen og gjøre meg psykisk klar for å starte hverdagen igjen.  Men jeg fikk det til! Jeg fullførte presentasjon videoen før fristen. Uten noe håp om min drøm om veldedighets reisen snakket jeg om i presentasjons videoen om at jeg ville gjøre noe i verden for kvinner som lever i undertrykkelse. Og jeg fikk virkelig gjort noe! 

Jeg valgte å lage flyers for å promotere meg for potensielle sponsorer og sms stemmene. I dag står jeg på fjerde plass på sms stemmningene.

Familien, venner, Jobbene mine og ikke minst lokalområdet mitt har bidratt mye for støtten og stemmene.

Jeg vil si at jeg på mange måter har blitt og fått en sunnere livsstil gjennom konkurransen. Både Psykisk og fysisk. Jeg føler jeg har fått mer kontakt med rollen i meg og føler meg mer ett i en helhet. Jeg har lært meg å bli mer takknemlig og positiv. Jeg spiser sunnere og trener jevnlig, smiler mer og er glad. Øvd på catwalk når jeg ikke har hatt leggdays!

Den 25.Juni. var det Beauty Camp og alle finalistene møttes og ble enda bedre kjent. Føler vi var som en liten familie! Vi hadde catwalk kurs med diktige Miss Universa Norway Martine Rødseth 2015 og diktige Klara Szalai som rettet og ledet oss gjennom kurset. Vi var sponset av Gofit, Voss, Renu Advanced. Sammen med juryen Fred Hamelten og fotograf Armand Dommer, hadde vi shoot med produktene. Etter en flott misseparade på Karl Johan hadde vi 3- retters hos Sabaki på Paleet.

                                                                                               Armand Dommer

Jeg føler jeg har endret synet på de rundt meg om det uvitne bildet mange hadde om Miss Norway. Jeg føler jeg har bevist mange om at dette ikke er en overfladisk konkurranse, men at det ligger mye hard arbeid og viljestyrke for å komme seg langt. Vi er rett og slett utøvere som jobber hardt for å vinne. Mye har vært skummelt, tøft og helt ut av komfort men jeg står i dag som mye sterkere og tøffere.  Jeg har testet mye av mine egenskaper som utøver og tøyd mine grenser. Jeg har lært at man kan få til hva enn man vil så lenge man aldri gir opp. Jeg sitter igjen med utrolig mange erfaringer og minner som jeg kommer til å ta med meg videre. Det har vært en vidunderlig reise med disse flotte jentene og ledelsen. Disse jentene har virkelig gjort konkurransen tøff!

Planene mine ble fullført og jeg står i dag stolt som en finalist. Hver eneste tåre som har trillet gjennom konkurransen av både glede og sorg var verdt det! Det har vært utrolig spennende, gøy, tøft, hardt og utfordrende, men jeg angrer ikke i det hele tatt for denne muligheten. Mange dører har allerede åpnet seg og jeg ser virkelig frem til finalen. Jeg har på mange måter overbevist meg selv om at man klarer alt så lenge man vil og jobber for det. Man skal aldri gi opp uansett hvordan det går. Jeg har prøvd å kombinere hverdag min med 2 jobber og familie og likevel fått det til.

Jeg er evig takknemlig for all støtten og kjærligheten en hver har vist meg. Jeg er overaskende rørt til tårer av all støtten. Tusen takk til familie, venner, kollegaer, kjente og bekjente. Fotografer, stylister og sponsorene mine som har gjort en stor jobb gjennom konkurransen. Og ikke minst finalistene og ledelsen som har vært så flinke til å oppmuntre oss alle.   

Gleder meg til den store dagen! Bare 8 dager igjen!

Stem MISSU 8 TIL 1963

Instagram: Emmy.Jeolina

Facebook: https://www.facebook.com/Emeriin-Jeolina-Jorseph-Miss-Universe-Norway-contestant-2016-996527417060480/

//Annonse

Bilde: Anastasia B. - Mir Foto

  M I N    R E I S E

Heisann, herlige lesere!
Ønsker å starte dette innlegget med å dele at dette året har jeg hatt en brå lærings- og utviklingskurve i positiv retning. Jeg har blitt sterkere mentalt, roligere og mer sikker på hvem jeg er, og ting jeg tidligere tenkte var umulig har blitt mulig. Ingenting har kommet gratis til meg og takk og lov for det. Det har gjort meg til den jeg er i dag.  

HARDE FAKTA:

Presseoppslag, totalt: 24+

VG
Utrop
Fjuken
Byavisa
TRD.BY
Rørosnytt
Nea Radio
Trønderavisa
Namdalsavisa
Radio Trøndelag

Tenk at det kun er en uke igjen til finalen i Miss Norway.. Det føltes ut som nettopp at det var et halvt år igjen – og vips – så er vi her. Denne reisen har vært tung, spennende, gøy og lærerik. Det har vært en spesiell reise som jeg aldri ville ha vært foruten. Noen dager har vært tunge, motivasjonen har manglet, og jeg har tenkt at dette ikke var noe for meg. Likevel har jeg aldri gitt opp – rett og slett fordi jeg ikke er en person som bare gir opp. Flere ganger i løpet av det siste året har jeg fått spørsmålet ”Hvorfor gidder du være med i den konkurransen?”  Hver gang jeg får dette spørsmålet går det mange ulike tanker gjennom hodet mitt. Ofte er det lettere å komme på grunnene til hvorfor jeg ikke burde bli med. Til tider kan Miss Universe fremstå som en veldig diskriminerende konkurranse, hvor kvinner rangeres etter utseende. Dette setter samfunnet vårt tilbake flere hundre år og jenter vokser opp med å tro at de må passe inn i en viss kategori utseendemessig for å vellykket – noe som ikke er sant. En industri som produserer en slik usannhet ønsker jeg egentlig ikke å være en del av. MEN samtidig, er det akkurat dette som er grunnen til at jeg vil være en del av denne konkurransen. Jeg vil motbevise at man må være en viss stereotype for å vinne. Jeg vil at jenter skal vokse opp med sunne forbilder, som har en vakker holdning og gode grunnverdier. Jeg vil at jenter skal vokse opp uten press på å være syltynn og ta plastiske operasjoner. Jeg vil at unge jenter skal være fornøgd med seg selv uten at de føler at de må være perfekt. Nettopp derfor ”gidder” jeg å være med i Miss Universe Norway. ♥

Blogging og sponsorer har vært det jeg har funnet mest utfordrende i denne konkurransen. Rett og slett fordi tiden ikke har strekt til. Samtidig som jeg har konkurrert i Miss Norge har jeg vært fulltids student på Høgskolen i Bergen og deltidsansatt i klesbutikk. Skolen har store deler av året vært første prioritet, og det er jeg veldig stolt over. Jeg har prestert bra i samtlige fag dette året og jeg er fornøgd med egen innsats. Spesielt er jeg fornøgd med at jeg har klart å ha så mange ting på gang samtidig – og prestert bra på alle kanter. Ingen av disse tingene har kommet gratis. Bak A på både eksamen og på bacheloroppgaven min ligger det uttalige timer arbeid bak. Netter uten søvn, frustrasjon over mangel på informasjon til oppgaven, tårer fordi jeg ikke fikk det til, sinne for at jeg ikke kunne valgt et enklere tema..

Det samme gjelder Miss Norway. Ingenting her i livet kommer gratis. Hvert eneste avisintervju jeg har fått i sammenheng med Miss Norway har vært grunnet at jeg selv har tatt kontakt med avisen. Jeg har stilt opp på intervju presis med godt humør. Noen ganger har jeg vært heldig – søte journalister med ønske om å sette meg i et godt lys. Andre gang har jeg vært mindre heldig, der jeg har fått beskjed om at det eneste nytten jeg gjør for samfunnet er å se fin ut – og lot mannen jobbe. Denne anklagen er jo tatt ut av løse luften.. Gjør jeg ingen nytte bortsett fra å se fin ut? Jeg studerer slik at jeg kan få en god jobb, jeg har fast jobb og betaler skatt, jeg jobber frivillig, og listen kan sikkert fortsette lenge men poenget er klart – jeg gjør en stor nytte i samfunnet – jeg gir en innsats.

I løpet av min deltakelse i Miss Norway har jeg gjennomført hele 14 intervjuer som alle er kommet på trykk, enten på papir eller på nett. Hvert eneste av disse intervjuene har vært spennende og lærerike, og jeg kan med sikkerhet si at jeg er flinkere til å håndtere media i dag enn for seks måneder siden. Ordtaket ”øvelse gjør mester” er i dette tilfelle helt korrekt.

Det jeg har lagt merke til på min reise er at noen mennesker velger å rakke ned på deg uansett hva du sier eller gjør. Noen sier det direkte til deg – andre gjemmer seg bak skjermen på internett. Uansett hva disse menneskene sier av usannheter og ufine kommentarer tror jeg Miss Norge deltakelsen min har gjort meg sterkere og mer sikker på hvem jeg er – og hva jeg står for. I løpet av denne perioden har jeg lært meg å takle negative kommentarer, typisk drittslenging og baksnakking på en helt ny måte. Det er noe jeg bare måtte lære meg, ettersom det virker som noen mennesker aldri kommer til å slutte med å spre negative kommentarer.. Heldigvis vil jeg aldri la disse nett trollene og haterne få vinne eller få ødelegge humøret mitt.

Det har også vært mange oppturer på denne reisen. Jeg har samarbeidet med fotografer, vært på photoshoot, filmet introduksjonsvideo, laget Youtube videoer, og inngått et samarbeidsavtale med min sponsor Beaty London. I løpet av denne perioden har jeg vært på maaaaange sponsor møter – der alle vil gi gratis ting eller behandlinger – men få er villig til å betale. Selv etter man viser verdien av markedsføring, reklame og slik har det vært vanskelig å skaffe sponsorer. Likevel ville jeg nok aldri vært foruten de møtene jeg har vært på – jeg har lært så mye om hvordan fremstå profesjonell og seriøs. Jeg har blitt mye tryggere på meg selv, og dette er ting jeg kan bruke i fremtiden – for eksempel på jobb intervju eller hvis jeg skal på et salgsmøte.

Det frivillige arbeidet er kanskje det som har gitt meg mest glede i løpet av konkurransen. På julaften jobbet jeg frivillig i Korskirken for Kirkens Bymisjon – en koselig og annerledes jul. I vår har jeg jobbet på V13 som er et forebyggende tiltak for ungdom og familier som opplever en utfordrende hverdag. Målet er å hindre rusmisbruk, vold og kriminalitet blant ungdom. Det er slik at frivillig arbeid krever taushetsplikt, og derfor er det litt begrenset hvor mye jeg kan fortelle dere. Likevel kan jeg fortelle dere at ungdom som er i kontakt med V13 skal bli sett og hørt av tydelige voksne. De skal få oppleve tilhørighet i et fellesskap, få styrket sin identitet og få nye mestringsopplevelser. I går jobbet jeg på Åpen helg, som er et rusfritt tilbud for ungdom, der de kan treffes og prate sammen, spille kort, biljard, fotballspill og mye annet. Som frivillig medarbeider deltok jeg i aktivitetene sammen med ungdommene. Kort og godt vil jeg oppsummere arbeidet som både kjekt og givende.♥

Dette har vært en reise jeg aldri ville ha vært foruten - og jeg er så glad for at jeg ble med. Hvis du vil at jeg skal vinne så kan du sende sms: Missu 16 til 1963. Da hadde jeg blitt virkelig glad. God helg fra meg. ♥