Hei, og velkommen til del 16 i min bloggserie om de 17 bærekraftighetsmålene.

Dette bærekraftighetsmålet handler om å fremme fredelige og inkluderende samfunn for å sikre bærekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle, og bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer. Å sikre internasjonal fred og sikkerhet har alltid vært FNs hovedoppgave, og var store deler av grunnen til at FN ble startet. 

Fred er en forutsetning for å skape en bærekraftig utvikling. Under konflikter mister mange tilgang til offentlige tjenester, og mister store deler av alt de trenger for å leve gode liv. De kan miste muligheten for utdanning, god helse og livskvalitet, forsaker fattigdom, og flere mister livene sine. Krig er ikke bare skadelig for menneskene som blir påvirket, men drar hele verdens samfunn ned, og en globale bærekraftige utviklingen. I tillegg er det vanskelig å drive sterke statlige institusjoner under en konflikt. Når for eksempel rettsvesenet i et land fungerer dårlig, går det ut over menneskers rettssikkerhet. 

Hvordan ligger verden an?

Verden er fortsatt langt unna å oppnå målet om fredfulle, rettferdige og inkluderende samfunn. Flere hundre millioner mennesker lever i sårbare og konfliktpregede land. I 2022 økte antallet sivile tap med over 50 prosent, mye på grunn av krigen i Ukraina.

Ved utgangen av 2022 ble 108,4 millioner mennesker tvangsflyttet på verdensbasis – en økning på 19 millioner sammenlignet med utgangen av 2021 og to og en halv ganger så mange som for et tiår siden.

Dessverre har utviklingen innenfor dette bærekraftsmålet gått i feil retning. I 2022 ble det for første gang registrert mer enn 100 millioner flyktninger og fordrevne, blant annet på grunn av krigen i Ukraina og andre dødelige konflikter.

Hvordan ligger Norge an?

I Norge gjør vi det heldigvis veldig bra innen dette målet, når det kommer til fred i eget land. Norge har lenge hatt et levedyktig demokrati med relativt små forskjeller. Det norske samfunnet kjennetegnes av høy grad av tillit, gode velferdsordninger, og et velorganisert arbeidsliv. Det er også veldig få drap i Norge sammenlignet med andre land, og i 2022 ble "kun" 30 personer drept i Norge.

Uheldigvis har Norge har utfordringer med å forbygge diskriminering og redusere hatefulle ytringer og rasmisme. 8 prosent av nordmenn følte seg diskriminert eller trakassert i løpet av 2019.

Norges rykte som fredsnasjon er også under press på grunn av landets våpenproduksjon. Inntekter fra norsk våpenindustri var rekordhøy med 4,6 milliarder kroner i 2022, hvorav 1,8 milliarder kom fra eksport av bomber, granater m.m. På grunn av våpeneksporten vår, mener The Sustainable Development Report at Norge ikke har nådd mål 16.

Hva kan DU gjøre?

Det største du kan gjøre for å støtte dette målet er å snakke ut, og stå opp for andre eller deg selv om du opplever urettferdig behandling rundt deg. Å endre holdninger i samfunnet er viktig for å bli kvitt rasisme, dårlig behandling av kvinner og diskriminering generelt. Alle er like mye verdt uansett kjønn, etnisitet, hudfarge, legning, kulturell og sosial bakgrunn eller funksjonsevne.

Dette henger veldig tett sammen med bærekraftighetsmål nr 10 (Mindre ulikhet), som handler om nettopp dette. Vi må behandle folk med respekt, og ikke diskriminere eller forskjellsbehandle andre. Det handler om å være ett godt menneske, inkludere andre, og passe på at menneskene rundt deg får mulighetene og respekten de fortjener.

Foto: Roger Myrland

Link: https://fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal/fred-rettferdighet-og-velfungerende-institusjoner 

Ønsker du å jobbe med meg, eller har du noen spørsmål? Da kan du sende meg en mail på Misslillysoee@gmail.com, eller på mine SOSIALE MEDIER. Du finner meg også på Instagram og TikTok hvor jeg heter @Lillysoee, og på facebook siden min hvor jeg poster regelmessige oppdateringer om deltagelsen min!

Nå har også SMS stemmene startet, og jeg hadde satt utrolig pris på om du ville stemt på meg! Da sender du "MISSU 6" til 2401. Hver stemme koster 20kr, og du kan stemme så mange ganger du vil. Jeg setter utrolig stor pris på hver eneste stemme, og takk til alle som allerede har stemt!❤ 

Inneholder noe reklame

Kjole fra Judys Atelier

Hei, og velkommen til del 15 i min bloggserie om de 17 bærekraftighetsmålene.

Bærekraftsmål nr. 15 fokuserer på å beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av jordbaserte økosystemer. Dette inkluderer å bekjempe avskoging, stoppe tap av biologisk mangfold, og sikre at naturressurser forvaltes på en bærekraftig måte. Selv om en rekke land har satt i gang tiltak for å sørge for en mer rettferdig bruk av naturressursene sine, er ikke disse tiltakene gode nok. Alvorlighetsgraden av situasjonen jordkloden befinner seg i krever øyeblikkelig handling, og krever umiddelbare tiltak.

Hvordan ligger verden an?

Menneskelig aktivitet forårsaker i dag en raskere nedgang i naturmangfoldet enn noen annen gang i menneskets historie. Skoger hugges ned, biologisk mangfold går tapt, og økosystemer ødelegges i et alarmerende tempo.

Hvert år hugger vi ned 10 millioner dekar med skog, noe som tilsier 1,14 fotballbaner hvert eneste minutt. På 1990-tallet avskoget vi 16 millioner dekar hvert år. Land som Colombia, Brasil og Indonesia har mye regnskog, og har gjennom tidene avskoget mye av disse skogene. Heldigvis har trenden med avskoging snudd de siste årene. I Colombia falt avskogingen med 29%  kun i fjor, og i Brasil med 33,6% i løpet av bare de første månedene. Indonesia har sett ned største nedgangen av regnskogg hugging, og har redusert avskogingen med hele 90% siden 2015.

Biologisk mangfold er også ett stort fokus innen dette målet. Klima endringene påvirker habitatene til mangfoldige dyr, vi ødelegger habitatene til dyr som bor i skoger og natur områder, fremmed arter blir introdusert til nye områder, og stadig flere dyre arter blir utrydnings truet. For å unngå at enda flere dyrearter blir utryddet må vi fokusere på bevaring av habitatene (bevare natur områder, hugging av kritiske skoger og bevaring av korallrev i havet). Samt må det gjøres forebyggende tiltak, som passer på at utrydnings truede arter kan overleve, til tross for endrende lokal klima, natur katastrofer, og alt annet som kan stå i dems vei. 

Hvordan ligger Norge an?

I Norge har vi et rimelig omfattende regelverk for bærekraftig bruk og bevaring av naturen i Norge, og har flere godt utviklet strategidokumenter. Nesten 100 prosent av skogsområdene i Norge er godkjent av globale skogsertifiseringsordninger, og 25% av Norges landområder er beskyttet. Dette er helt fantastiske tall, derimot har vi andre delmål innen bærekraftighetsmål nr 15 vi ikke oppfyller like godt.

Norge ligger ikke an til å nå bærekraftmålene om gjenoppretting av tapt natur, og er heller ikke på vei til å kunne nå disse delmålene. Vi er også langt unna å oppfylle målet som er satt for beskyttelse og verning av økosystemer. Norge prioriterer ofte å utnytte naturens ressurser fremfor å bevare økosystemer og naturmangfoldet. Myndighetene har også blitt kritisert for ikke å ta hensyn til naturen når nye bilveier, hytter og annen infrastruktur planlegges.

Internasjonalt gjør vi en del for å støtte dette målet, og har i flere år nå opprettholdt pengestøtten som går til beskyttelse av regnskoger. Myndighetene har også økt finansieringen for å redde biologisk mangfold i utviklingsland med mange hundre millioner kroner hvert år.

Hva kan DU gjøre?

Noe av det viktigste du kan gjøre er å gjøre din del av å bevare naturen. Ikke kast søppel, ødelegg skog eller natur områder, praktiser gjenbruk og respekter naturen rundt deg. Når du er turist er det også viktig å undersøke områdene du besøker, spesielt om disse inkluderer dyr eller natur. Ikke alle dyr turist attraksjoner (som elefant visninger, dyrehager og akvarier) gir dyrene sine riktig behandling. Pass på at du støtter attraksjoner som behandler dem slik de fortjener, og unngå dem som ikke gjør dette. 

Alle bærekraftighetsmålene henger sammen, dermed kan du også påvirke ved å være en ansvarlig forbruker. Unngå å kjøpe nye klesplagg som produseres på en uetisk måte, praktiser gjenbruk, reparer ødelagte ting ovenfor å blindt erstatte dette med noe nytt, og kjøp bærekraftig når du har muligheten.

Ønsker du å jobbe med meg, eller har du noen spørsmål? Da kan du sende meg en mail på Misslillysoee@gmail.com, eller på mine SOSIALE MEDIER. Du finner meg også på Instagram og TikTok hvor jeg heter @Lillysoee, og på facebook siden min hvor jeg poster regelmessige oppdateringer om deltagelsen min!

Nå har også SMS stemmene startet, og jeg hadde satt utrolig pris på om du ville stemt på meg! Da sender du "MISSU 6" til 2401. Hver stemme koster 20kr, og du kan stemme så mange ganger du vil. Jeg setter utrolig stor pris på hver eneste stemme, og takk til alle som allerede har stemt!❤ 

Hei alle sammen!

Nå er finalen rett rundt hjørnet, og er nå bare 11 dager unna. Tiden har virkelig flydd, og det føles nesten surrealistisk ut at vi nå er så nærme! De siste 8 månedene har jeg hatt fult fokus på selve reisen, så det å nå faktisk ha rettet fokus mot selve finalen føles nesten uvirkelig ut. Mye av forberedelsene mot finalen har skjedd bak kulissene, og det er ikke alltid jeg har fått mulighet til å dele disse detaljene med dere. Derimot ønsker jeg jo å ta dere med gjennom min reise som deltager, og føler nå jeg kan dele litt av forberedelsene mine og hva som har skjedd bak kulissene med dere! 

Foto: Roger Myrland

Nå er jeg i full gang med forberedelser, og siste justeringer før finalen. Det er mye som skal planlegges og forberedes før finalen, så her er det bare å ta tiden godt i bruk. I tillegg skal jeg på ferie til Croatisa allerede imorgen, så mye av forberedelsene har måtte stå klare allerede nå, 2 uker før finalen. Heldigvis kan jeg puste lettet ut å si at mye er ferdigstilt nå, og alt står mere eller mindre klart for finalen.

Alle antrekkene er bestilt, allerede skaffet eller arbeides på. Det å skaffe antrekkene har virkelig vært litt av en prosess, da det er mye som skal tenkes på. Jeg har ønsket antrekk som jeg selv elsker, føler reflekterer litt av hvem jeg er, og som på toppen av det hele også vil se bra ut på scenen. Dette er ingen lett oppgave, men jeg føler jeg nå har klart dette med alle antrekkene. Jeg har også vært så heldig med at kjole samarbeidspartneren min Judys Atelier skal støtte meg med finale kjolen! Kjolen er nå på vei, og jeg glede meg noe enormt til å endelig se den, og vise den til dere om kun ett par uker!

Catwalk koreografien og talen er også ting jeg har brukt en del tid på, og som nå begynner å ta sin endelige form, og straks er finale klart. Disse to forberedelsene har vært noe av det som har vært mest tidskrevende, da det ikke er noen lette oppgaver. Men nå er disse også straks ferdig stilte, og jeg er ett steg nærmere finalen!

I tillegg til antrekk, koreografi og tale forberedelser, er det også litt blogg aktiviteter jeg ønsker å få gjort. Blant annet holder jeg på å skrive et ett oppsummerings innlegg, hvor jeg går mere i detalj om alt jeg har gjort i løpet av denne reisen. Iløpet av disse månedene har jeg gjort enormt mye forskjellig, så det kan være fint å få samlet dem alle på ett sted.

De siste ukene har det vært mye forberedelser mot finalen som har stått på planen, og mye mange gjøremål jeg har måtte gått gjennom. Til tider kunne det føles litt overveldende, men jeg har prøvd å minne meg selv på å nyte reisen mens den enda varer. Selv om jeg er utrolig spent og gleder meg over at finale dagen nå er så nærme, føler jeg det enda er viktig å nyte hver av disse siste dagene som deltager. Det å være finalist i Miss Norway har gitt meg så mye glede, og har vært en opplevelse for livet, så jeg prøver å enda nyte hvert sekund så lenge det varer ❤ 

Ønsker du å jobbe med meg, eller har du noen spørsmål? Da kan du sende meg en mail på Misslillysoee@gmail.com, eller på mine SOSIALE MEDIER. Du finner meg også på Instagram og TikTok hvor jeg heter @Lillysoee, og på facebook siden min hvor jeg poster regelmessige oppdateringer om deltagelsen min!

Nå har også SMS stemmene startet, og jeg hadde satt utrolig pris på om du ville stemt på meg! Da sender du "MISSU 6" til 2401. Hver stemme koster 20kr, og du kan stemme så mange ganger du vil. Jeg setter utrolig stor pris på hver eneste stemme, og takk til alle som allerede har stemt!❤ 

Inneholder noe annonse

Kjole fra Judys Atelier

Hei, og velkommen til del 14 i min bloggserie om de 17 bærekraftighetsmålene.

Livet på jorden er avhengig av havet. Temperaturen, kjemien, strømningene og livet i havet er det som driver de globale systemene som gjør det mulig for menneskene å leve på jorda. Over halvpartene av oksygenet vi puster inn kommer fra havet. Til tross for viktigheten av havet fortsetter menneskene på jorden å ødelegge det, sm medfører at det ikke lenger kan beskytte jorden som det skal.

Ettersom milliarder av mennesker og dyr er avhengig av havet må det gjøres mye mer for å beskytte havet. Bærekraftig bruk av havene i fremtiden må innebære stans av overfiske, hindring av forsøpling og forgifting, og beskyttelse av sårbare dyr og korallrev i havet.

Hvordan ligger verden an?

Det økende CO2-utslippet i verden gjør havet varmere, surere og mere oksygenfattig. Dette truer havets økosystemer, og dermed også havet som kilde til mat for oss mennesker. Det samme gjør overfiske, forsøpling og forurensing, blant annet av plastprodukter, kloakk og avrenning fra gjødsling på land.

Når havet ikke har nok oksygen dør planter og dyr. Slike områder kalles gjerne “døde soner”, og antallet døde soner økte fra 400 til 700 mellom 2008 og 2019. Dette er en enorm vekst av døde soner, som påvirker millioner av mennesker og hav liv. Mer enn tre millioner mennesker er helt avhengige av havet som sitt levebrød. Fiske er en stor industri verden over, og er en inntektskilde for millioner flere enn dem som har det som sitt ensidige levebrød. Dette har ført til mye overfiske, og nå er 1/3 av alle fiskebestander er overfisket. 

Heldigvis beveger verden seg i riktig retning innen dette målet, da mye oppmerksomhet har blitt rettet mot livet i havet i nyere år, og flere initiativer har fått store positive resultater. Beskyttelse av sårbare havområder har økt betydelig. Enkelte soner har blitt fredet mot fiske og annen belastende aktivitet.

Hvordan gjør Norge det?

Norge har utviklet en reguleringsplan for Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen. Flere av fiskeartene som blir fisket kommersielt i norske farvann blir regulert på en bærekraftig måte. Samt har myndighetene har også identifisert viktige områder for biomangfold. 

Derimot har vi enda noen utfordringer når det kommer til å fullstendig oppnå dette målet. Fisketrålere i norske farvann får med seg en del tilleggsfangst de ikke er ute etter, noe som ofte rammer truede arter, og skader hav miljø vi egentlig ønsker å bevare. Et annet problem er at den biologisk verdifulle iskantsonen har blitt åpnet opp for olje- og gassvirksomhet. Myndighetene har også tillatt dumping av gruveavfall i norske fjorder de siste årene, noe som ødelegger de lokale økosystemene, og livet i havet. Forurensing av havet langs kysten generelt, fra industri, transport og byer, forblir en stor utfordring.

Heldigvis spiller Norge en viktig rolle i arbeidet internasjonalt med å opprette globale regler for marin forsøpling. Vi støtter også initiativer som jobber med å rydde havet og kystområder for søppel. Norge har tatt initiativ til et havpanel for bærekraftig havøkonomi, med forpliktende samarbeid.Bistand til utviklingsland er en del av strategien, i tillegg til å bekjempe fiskerikriminalitet.

Hav og fiskeri har alltid vært viktig for Norge, og regjeringen har sagt at bærekraftig hav er et av de prioriterte områdene for Norge, nasjonalt og internasjonalt. Vi må sikre en vi har ett bærekraftig hav, slik at vi kan fortsette med hav og fiskeri, samtidig som vi ikke skader miljøet som oppholder seg der.

Hva kan DU gjøre?

Noe av det viktigste du kan gjøre er å gjøre din del i å holde havet rent. Ikke kast søppel, kjemikalier, vaskemidler eller olje i havet. Det samme gjelder for hva man kaster i do, da dette igjen vil ende opp i havet etterhvert. Kun det som er ment for å gå i do, skal i do. Du kan også hjelpe il ved å stille på rydde aksjoner som skjer ved kystlinjer, eller rydde med deg søppel om du ser søppel i havet. Vi har ett stort problem med søppel som havner i hav, så kun ved å plukke med deg søppel du kommer over ved kyst linjen, kan få stor påvirkning på det lokale hav miljøet.

Du kan også holde ett fokus på å kjøpe fisk som er fisket eller produsert på en bærekraftig måte. En måte å forsikre deg om at fisken er hentet på en bærekraftig måte er å se etter Marine Stewardship Council merket, om en fisk har dette merket, er det garantert hentet inn på en bærekraftig måte. Ved å handle fisk som er hentet inn på en bærekraftig måte kan du bli en ansvarlig forbruker, og støtter den bærekraftige fiske industrien. 

Link: https://fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal/livet-i-havet 

Ønsker du å jobbe med meg, eller har du noen spørsmål? Da kan du sende meg en mail på Misslillysoee@gmail.com, eller på mine SOSIALE MEDIER. Du finner meg også på Instagram og TikTok hvor jeg heter @Lillysoee, og på facebook siden min hvor jeg poster regelmessige oppdateringer om deltagelsen min!

Nå har også SMS stemmene startet, og jeg hadde satt utrolig pris på om du ville stemt på meg! Da sender du "MISSU 6" til 2401. Hver stemme koster 20kr, og du kan stemme så mange ganger du vil. Jeg setter utrolig stor pris på hver eneste stemme, og takk til alle som allerede har stemt!❤ 

Hei, og velkommen til del 13 i min bloggserie om de 17 bærekraftighetsmålene.

Bærekraftsmål nr 13 handler om å iverksette umiddelbare tiltak for å bekjempe klimaendringer og deres konsekvenser. Målet fokuserer på å redusere klimagassutslipp, styrke motstandsdyktigheten mot klimaendringer og øke bevisstheten om klimarelaterte problemstillinger.

Nærmest alle forskere er enige om at den globale oppvarmingen er menneske skapt. Den globale oppvarmingen har skapt klima endringer, ett økt antall natur katastrofer verden over,  havnivået fortsetter å stige og gjennomsnittstemperaturen på jorda har allerede økt med 1,1 grader siden tiden rundt år 1750. Om vi fortsetter slik vi har gjort siden starten av den industrielle tiden, vil vi snart nå ett punkt hvor vi ikke kan reversere endringene, og kloden vil etterhvert utvikle seg til å bli ubeboelig. Derfor er det enormt viktig at vi når tar tiltak, og gjør alt vi kan for å stoppe den globale oppvarmingen og klima endringene. Dette er en stor grunn til at FN og verdens land satte sammen bærekraftighetsmålene tilbake i 2015, i håp om å nå dem innen 2030, og forhåpentligvis redde kloden vår fra menneskers påvirkning på klimaet.

Det ser ikke ut til at vi vil få til å nå alle målene innen 2030, og en stor del av dette var pandemien, som tilbake satte oss i flere av målene. Derimot er det viktig at vi ikke mister håp, og fremdeles forsøker å nå målene, til tross for at det ikke ser ut til at vi ikke vil nå dem innen vår først satte frist. Vi må finne globale løsninger på en rekke områder, og tenke innovativt for å nå målene. I tillegg til å kutte i utslipp og fange og lagre CO2, må det satses mer på fornybar energi, nye industrielle systemer og endring i infrastruktur. Vi må også investere i å verne, tilpasse oss og begrense skadeomfangene.

Hvordan ligger verden an?

Ett av de største initiativene for å oppnå dette målet er Parisavtalen, en internasjonal avtale som skal sikre at alle verdens land klarer å begrense klima endringene. Vi ligger ikke i rute for å nå dette målet. Parisavtalen har som mål å forhindre at den globale oppvarmingen stiger med mer enn 1,5 grader, og at verdens klimagassutslipp blir netto-null innen 2050. Det blir iverksatt mange viktige tiltak for å takle den globale klimakrisen. Likevel forventes det at utslippene fortsetter å stige, med mindre kraftfulle grep gjøres for å vri økonomien vekk fra olje, kull og gass.

Hele 194 land har sluttet seg til avtalen, og forpliktet seg til følge målene og kravene som følger med dette. Det å stoppe klima endringene er ikke bare ett lands ansvar, men er en felles global innsats. Vi må alle samarbeide om å ta vare på kloden vår, og det er nettopp derfor Parisavtalen ble iverksatt. De rikeste landene som deltar forplikter seg til å gjøre en større innsats, og betale mere, slik at vi kan hjelpe de fattigere landene få ressursene de trenger for å gjøre sin del mot å oppnå dette målet. Det er dette samarbeidet som forhåpentligvis skal hjelpe oss gjøre denne avtalen en suksess, og hjelpe oss oppnå dette bærekraftighetsmålet.

Hvordan ligger Norge an?

Den norske regjeringen la frem en handlingsplan i 2021, som beskriver hvordan Norge skal endre seg for å nå klimamålene innen 2030. Norge har som mål å bli et lavutslippssamfunn innen 2050, og redusere egne klimagassutslipp med 90-95 prosent sammenliknet med utslippsnivået i år 1990. Noen av tiltakene Norge har gjort for å oppnå dette har vært å økte CO2-avgiften. Myndighetene har også redusert avgifter knyttet til klimavennlige alternativer, slik som på bruk og kjøp av elbiler, og innen resirkulering.

Olje- og gassutvinning er det som står for de største klimagassutslippene i Norge, med ca. 13 prosent av landets totale utslipp. Men siden Norge er en betydelig eksportør av olje og gass, er vi en mye større bidragsyter til klimaendringene enn våre nasjonale utslipp skulle tilsi. Hvert år slippes 50 tonn CO2 ut i Norge, og hele 500 tonn slippes ut årlig når norsk olje og gass forbrennes i utlandet. Dette går til å vise at vi i Norge har ett allerede høyt utslipp, men internasjonalt støtter vi ett utslipp som er ti ganger så høyt som vårt eget. Norge trenger dermed en mer enhetlig klimapolitikk, med et større ansvar for utslippene som følger av norsk petroleumseksport.

Som ett av de rike landene som tar del i Parisavtalen, gir vi også masse støtte til andre land gjennom denne avtalen. I 2019 ga regjeringen for eksempel 6,3 milliarder kroner til klimatiltak i utviklingsland. Mye av Norges klimasatsning i utlandet handler om å beskytte regnskogen. Norge gir også flere hundre millioner kroner i året til klimafondet Green Climate Fund.

Hva kan DU gjøre?

De store tiltakene for å nå dette målet ligger hos regjeringene i verden, men det finnes enda ting du kan gjøre for å påvirke. Å reise kan gi store klimagassutslipp. Ta toget hvis du kan, eventuelt velg et reisemål som ikke har så lang reisevei. Du kan også betale klimakompensasjon når du flyr, da pengene går til å finansiere klimatiltak. Om du bare skal reise på korte turer, er det ofte mulig å gå eller sykle fremfor å kjøre bil. Kollektivtrafikk er som regel også et bedre alternativ enn bil.

Du kan også skaffe deg kunnskap, og snakke høyt om klima, bærekraftighet og bærekraftighetsmålene. Ved å spre dette budskapet, forsikrer vi oss om at flere er bevisste, og flere kan ta tiltak som kan utvikle seg til å bli en bærekraftig sommerfugl effekt. Snakk med venner og familie om klimatiltak vi kan gjøre, inspirer og lær av hverandre. Gjør stemmen din hørt for klimaet.

Foto: Simon Diamond Photography

Link: https://fn.no/tema/klima-og-miljoe/klimaendringer https://fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal/stoppe-klimaendringene https://fn.no/avtaler/miljoe-og-klima/parisavtalen https://www.greenpeace.org/norway/klimaendringer/ 

Ønsker du å jobbe med meg, eller har du noen spørsmål? Da kan du sende meg en mail på Misslillysoee@gmail.com, eller på mine SOSIALE MEDIER. Du finner meg også på Instagram og TikTok hvor jeg heter @Lillysoee, og på facebook siden min hvor jeg poster regelmessige oppdateringer om deltagelsen min!

Nå har også SMS stemmene startet, og jeg hadde satt utrolig pris på om du ville stemt på meg! Da sender du "MISSU 6" til 2401. Hver stemme koster 20kr, og du kan stemme så mange ganger du vil. Jeg setter utrolig stor pris på hver eneste stemme, og takk til alle som allerede har stemt!❤ 

Hei, og velkommen til del 12 i min bloggserie om de 17 bærekraftighetsmålene.

Bærekraftig forbruk og produksjon handler om å gjøre mer med mindre ressurser. I dag forbruker vi mye mer enn hva som er bærekraftig for kloden. Vi kjøper uetiske laget plagg for å så bruke dem kun ett par ganger, handler for mye internasjonalt enn lokalt, og en tredjedel av all maten som blir produsert blir ikke spist.

For å sikre gode levekår for nåværende og fremtidige generasjoner må også hver enkelt forbruker endre livsstil. Det innebærer å minske ressursbruken, miljøødeleggelsen og klimautslippene som et samfunn og som enkeltperson. På sikt vil dette føre til økonomisk vekst, begrense klimaendringer og øke livskvaliteten til mennesker på jorda.

Hvordan ligger verden an?

Det er avgjørende å gjøre verdens produksjon og forbruk mer bærekraftig for at vi skal kunne håndtere fremtidige globale kriser, slik som klimakrisen og natur katastrofer (som kun vil øke med årene om vi ikke gjør drastiske endringer). 

I en verden hvor vi har alle muligheter og ting lett tilgjengelig, er det blitt enda lettere for oss å kaste ting vi føler ikke møter vår standar, og vi fokuserer mere på hva vi kan få enn hvordan vi blir kvitt ting. Hvert år blir 5 billioner plastposer kastet, hvor mange av disse ender opp som søppel i naturen. Hvert minutt blir det kjøpt 1 millioner kjøpt, og mesteparten av disse blir ikke resirkulert. Rundt 14% av maten som blir produsert i verden går tapt i produksjonskjeden, allerede før den går ut på dato. Det globale materielle fotavtrykket har også økt med hele 70% i perioden 2000-2017. Disse tallene er ekstremt høye, og forteller virkelig hvor ekstremt vårt globale overforbruk har blitt i moderne tid. 

Verdens forbruk er langt ifra bærekraftig. Overforbruket har en veldig ødeleggende effekt på klodens klima, miljø og naturmangfold. Dette vil bare bli verre med årene, da industrialiseringen og verdens folke menge kun øker. 

For å løse disse utfordringene er det viktig å få på plass politikk som bidrar til forbruk og produksjon som ikke skader naturen. Med tanke på klimaet er det viktig at produksjonen baserer seg på fornybare energikilder, i stedet for olje og kull. For å bidra til mer ansvarlig forbruk kan politiske ordninger fremme resirkulering og gjøre det billigere å reparere enn å kjøpe nytt.

Hvordan ligger Norge an?

I Norge er vi relativt gode på å levere metall, glass og papir til gjenvinning. Vi har også gode panteordninger for resirkulering av flasker og bokser. I Norge blir hele 92% av all drikkevareemballasje pantet og resirkulert, noe som er fantastisk! Norge har også klart å redusere matsvinn de siste årene, men vi har enda en lang vei å gå.

Norges største utfordring er at vi er ett av landene med verdens høyeste forbruk per innbygger. Hadde hele verdens befolkning hatt samme forbruksnivå som oss, ville vi hatt behov for 3,4 jordkloder. Hovedårsaken til vårt høye og økende forbruk er at vi bytter ut produkter lenge før det er nødvendig. Norge henger generelt etter for å oppnå en god sirkulær økonomi, der ressurser og produkter repareres, gjenbrukes og resirkuleres. Noe som vil bli kritiske vaner vi må tilskaffe oss, om vi skal klare å bli ett bærekraftig samfunn.

Hva kan DU gjøre?

I motsetning til mange andre mål, er det ganske mye du kan gjøre for å ha en påvirkning på dette målet. Noe av det beste du kan gjøre for å praktisere ansvarlig forbruk, og å kjøpe brukt! Ved å kjøpe noe som allerede er produsert og gjenbruke det, reduserer du fotavtrykket ditt på planeten.  Reparer klær og ting som har gått i stykker. Selg eller gi bort det som fortsatt er brukbart, og resirkuler det som er verdt å kaste.  (Jeg har allerede skrevet innlegg om hva som kreves av miljøet for å lage ett klesplagg og bærekraftig fashion, som jeg vil anbefale deg å lese om du vil lære mere!)

Du kan også påvirke ved å være bevisst over maten du spiser og kjøper. I Norge har vi masse forskjellige ordninger for å redusere matsvinn, slik som redd før det går ut på dato bokser i butikker, og Too good to go hvor du kan kjøpe massevis av mat som butikken ellers ville kastet men som du kan redde og spise helt trygt. Du kan også spise mindre kjøtt, fjærkre og fisk. Det går med mye mer ressurser på å produsere animalske matvarer enn grønnsaker. Samt kan du spise kortreiste matvarer i sesong når du kan.

I istedenfor å kjøpe nye ting, kan du heller se om du kan reparere eller kjøpe brukt. Slik forsikrer du deg om at du ikke kjøper nytt når det ikke trengs, og du støtter en sirkulær økonomi.

Link: https://fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal/ansvarlig-forbruk-og-produksjon https://infinitum.no/spoersmaal-om-pant/ 

Ønsker du å jobbe med meg, eller har du noen spørsmål? Da kan du sende meg en mail på Misslillysoee@gmail.com, eller på mine SOSIALE MEDIER. Du finner meg også på Instagram og TikTok hvor jeg heter @Lillysoee, og på facebook siden min hvor jeg poster regelmessige oppdateringer om deltagelsen min!

Nå har også SMS stemmene startet, og jeg hadde satt utrolig pris på om du ville stemt på meg! Da sender du "MISSU 6" til 2401. Hver stemme koster 20kr, og du kan stemme så mange ganger du vil. Jeg setter utrolig stor pris på hver eneste stemme, og takk til alle som allerede har stemt!❤