Hei, og velkommen til del 11 i min bloggserie om de 17 bærekraftighetsmålene.

Mer enn halvparten av verdens befolkning bor i dag i byer, og denne andelen kommer trolig til å øke opp til 60% i 2030. Byer fungerer som møteplasser for handel, kultur, innovasjon og sosial liv. Det er mange fordeler med å bo en en by eller større lokal samfunn, men for miljøet er det mange ulemper også. Byene for 75% av alle klimautslipp og slumområder som hindrer gode levekår.

På sitt beste sørger byer for at mennesker kan leve gode liv og utvikle seg økonomisk og sosialt. På den andre siden vokser mange byer fortere enn tilbudet av arbeidsplasser og boliger. Dette fører til utvikling av slumområder med dårlige boforhold og manglende tjenester. Vi må lage bærekraftige byer som gir tilgang til grunnleggende tjenester som energi, boliger og transport. Vi må få på plass god nok avfallshåndtering, redusere forurensning og ikke sløse med ressursene. Vi trenger å gjøre byer og lokalsamfunn mere bærekraftig, for å få til en bærekraftig utvikling.

Hvordan ligger verden an?

I dag bor som sagt litt over halvparten av verdens befolkning (52,6%) i byer, og urbaniseringen er anslått å fortsette å øke med årene. I 2030 er det anslått at 60,4% av mennesker vil bo i byer. Byer får ofte ett større fokus på utvikling enn mindre lokalsamfunn, og har gjerne flere innovasjon som skal hjelpe med å holde byen bærekraftig og som promoterer en bærekraftig utvikling. Derimot strever mange byer med å opprettholde den bærekraftige utviklingen i byer, sammenlignet med antall mennesker som flytter dit. Blant annet har totalt 156 land planer for byutvikling, men bare halvparten av dem har gått fra tegnebrettet til iverksettingsfasen. Bare halvparten av de som bor i byer har tilgang til offentlig transport i nærheten av der de bor, det vil si maksimum 500-1000 meter gåavstand.

Hvordan ligger Norge an?

I Norge bor rundt 80% av befolkningen i byer og tettsteder, og de fleste har tilgang til vann, veier, tjenester, energi og søppelhåndtering. Vi har svært få hjemløse, og de fleste opplever byene sine som trygge. Norge har mindre luftforurensning enn mange andre europeiske byer, og i 2020 var 50 prosent av alle nye biler som ble kjøpt elektriske, og fra og med 2025 vil alle nye biler som blir solgt være nullutslippsbiler.

Norge må derimot jobbe med å lage god nok infrastruktur inn til de byene som vokser, og sørge for at flere har råd til å bo i byene. Investeringer i kollektivtransport og bedre regulering av bolig- og leiemarkedet er nødvendig. Vi må også jobbe med å bedre luftkvaliteten enkelte steder, og ta bedre vare på naturen i og rundt byene. Ifølge flere ikke-statlige organisasjoner mangler Norge en helhetlig strategi for å oppnå mål 11. 

Internasjonalt støtter Norge FNs bosettingsprogram (UN-habitat) som jobber med byer og lokalsamfunn for å få til bærekraftig utvikling av disse områdene. Norge hjobber også med "the New Urban Agenda", et FN-initiativ for å styrke byers evne til å bli mer bærekraftige.

Hva kan DU gjøre?

For å ta del i utviklingen av dette målet kan du selv fokusere på å ta miljøvennlige valg, og støtte lokale initiativer som fremmer en bærekraftig utvikling. Prøv å gå, sykle eller ta offentlig transport så mye du kan i stedet for å kjøre. Du kan også handle lokalt, og støtte bedrifter som kjøper lokal dyrket mat. Ved å handle lokalprodusert mat i sesong bidrar du også til å spise mer bærekraftig. Du kan også gro egen mat og plante blomster for bier. Bier blir stadig mere utrydningstruet, og er ofte i kritisk tilstand i store lokal samfunn, en er helt kritiske for naturen i sitt lokal område. (Du kan lese mere om bie bevaring og dems påvirkning HER)

Du kan også delta på lokale initiativer som fremmer en bærekraftig utvikling, og som ønsker å bevare den lokale naturen og bærekraftige initiativer. Støtt organisasjonene og foreningene som støtter en økning av plasser der mennesker kan møtes, bedre offentlig transport, bedre resirkuleringssystemer og bedre tilgang til offentlige tjenester.

Link: https://fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal/baerekraftige-byer-og-lokalsamfunn 

Ønsker du å jobbe med meg, eller har du noen spørsmål? Da kan du sende meg en mail på Misslillysoee@gmail.com, eller på mine SOSIALE MEDIER. Du finner meg også på Instagram og TikTok hvor jeg heter @Lillysoee, og på facebook siden min hvor jeg poster regelmessige oppdateringer om deltagelsen min!

Nå har også SMS stemmene startet, og jeg hadde satt utrolig pris på om du ville stemt på meg! Da sender du "MISSU 6" til 2401. Hver stemme koster 20kr, og du kan stemme så mange ganger du vil. Jeg setter utrolig stor pris på hver eneste stemme, og takk til alle som allerede har stemt!❤ 

Hei, og velkommen til del 10 i min bloggserie om de 17 bærekraftighetsmålene.

Bærekraftsmål nr 10 handler om å redusere ulikhet i og mellom land. Dette betyr å minske forskjellene i inntekt, muligheter og livskvalitet mellom forskjellige grupper av mennesker, både innenfor et land og mellom ulike land. Målet ønsker å skape et mer rettferdig og inkluderende samfunn hvor alle, uavhengig av bakgrunn, har lik tilgang til ressurser, tjenester og muligheter.

Dette målet går hånd i hånd med mål nr 8 og mål nr 16 (Fred og rettferdighet), og sikter mot at alle mennesker skal ha de samme forrutsettingene og rettigheter. Redusert ulikhet bidrar til et stabilt og fredelig samfunn. Når alle har like muligheter og tilgang til ressurser, kan samfunnet som helhet blomstre. Dette fører til bærekraftig økonomisk vekst, bedre helsetilstand, og et mer harmonisk samfunn hvor mennesker lever i samhold og respekt for hverandre.

Hvordan ligger verden an?

Pandemien påvirket den bærekraftige utviklingen på flere måter vi kan tenke oss, og en av disse er at den forsterket ulikhetene mellom mennesker i verden. Inntektskilden i fattigere land var i forkant av pandemien på en opptur, men uheldigvis satte pandemien en stopp for denne positive utviklingen. Rikere land (som Norge) hadde nok resurser til å dempe de økonomiske og sosiale effektene av pandemien, i motsetning til fattigere land som sider har slitt på grunn av lave inntekter og manglende reserver. Pandemien førte dermed til den største økningen i ulikhet mellom land på tre tiår.

En annen måte mange opplever ulikheter og urettferdig behandling er på grunnlag av hvem de er, og hvordan samfunnet rundt dem møter dem for den de er. Én av seks personer har opplevd diskriminering, hvor rasismse er en av de vanligste grunnene. Kvinner har dobbelt så stor sannsynlighet som menn for å bli utsatt for diskriminering på grunn av kjønn eller sivilstand. Én av tre personer med nedsatt funksjonsevne rapporterer om dobbelt så mye diskriminering som personer uten funksjonshemninger. 

Folk opplever ulikheter på flere forskjellige måter, og varierer ofte ut ifra hvor de bor og hvem de er. De mest vanlige formene for ulikheter er; økonomiske ulikheter (inntektskilder og landets økonomi), sosiale ulikheter (mangel på støtte og individuell tilrettelegging), kjønnsulikheter (diskriminering og rettigheter grunnet kjønn), Etniske og rasemessige ulikheter (rasisme) og Geografiske ulikheter (land eller område hvor man bor). 

Hvordan gjør Norge det?

I Norge er det generelt små lønnsforskjeller sammenlignet med de fleste andre land. Vi har lav arbeidsledighet, og vi har ordninger som hjelper arbeidsledige, syke og uføre som gjør at forskjellene ikke blir for store. Vi har et skattesystem som utjevner forskjeller, og Norge scorer også høyt når det gjelder likestilling.

Selv om den økonomiske ulikheten i Norge er lav sammenliknet med andre land, har forskjellene mellom fattig og rik økt siden 1980-tallet. Utviklingen i ulikhet har i stor grad vært drevet av inntektsutviklingen blant de rikeste, og i liten grad blitt påvirket av endringer i fordelingen av lønnsinntekt blant arbeidstakerne.

Hva kan DU gjøre?

Noe av det viktigste du kan gjøre for å hjelpe med å oppnå dette målet er å si ifra når du ser ulikheter og urettferdig behandling. Si ifra dersom du ser noen som helst form for diskriminering eller rasisme. Om du opplever at venner eller familie sier eller gjør noe ufint mot andre, si ifra om at det ikke er greit. Alle er like mye verdt uansett kjønn, etnisitet, hudfarge, legning, funksjonsevner eller kulturell og sosial bakgrunn. Promoter inkludering når du har muligheten, og behandle andre slik du selv ønsker å bli behandlet. 

Du kan også donere bort ting du ikke trenger, spesielt til organisasjoner som gir dette direkte til mennesker i stressende situasjoner som trenger dette. Du kan også støtte innvandrere og flyktninger, som er nye til Norge. Du kan støtte dem ved å delta på, eller arrangere forskjellige aktiviteter sammen med dem. Det finnes flere aktiviteter og møteplasser hvor man for eksempel kan invitere en flyktning hjem for å bli bedre kjent, utveksle kultur, eller lære hverandres språk. Dette vil hjelpe dem føle seg mere hjemme i Norge, du kan være med å gi dem ressurser de trenger, og som ett resultat øker du livskvaliteten dems og minsker muligheten mellom dem og samfunnet rundt dem som kanskje er mere etablerte.

Foto: Roger Myrland

Link: https://fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal/mindre-ulikhet 

Ønsker du å jobbe med meg, eller har du noen spørsmål? Da kan du sende meg en mail på Misslillysoee@gmail.com, eller på mine SOSIALE MEDIER. Du finner meg også på Instagram og TikTok hvor jeg heter @Lillysoee, og på facebook siden min hvor jeg poster regelmessige oppdateringer om deltagelsen min!

Nå har også SMS stemmene startet, og jeg hadde satt utrolig pris på om du ville stemt på meg! Da sender du "MISSU 6" til 2401. Hver stemme koster 20kr, og du kan stemme så mange ganger du vil. Jeg setter utrolig stor pris på hver eneste stemme, og takk til alle som allerede har stemt!❤ 

Hei, og velkommen til del 9 i min bloggserie om de 17 bærekraftighetsmålene.

Bærekraftighetsmål nr 9 handler om å bygge solid infrastruktur, fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering, og å bidra til innovasjon. Dette betyr å forbedre transportnettverk, energiforsyning, og andre viktige systemer som støtter samfunn og økonomier. Målet er å sikre at alle har tilgang til pålitelig og moderne infrastruktur, og å fremme miljøvennlig teknologi og industrielle prosesser som skaper jobber og øker levestandarden. En bærekraftig infrastruktur er en av de viktigste brikkene for å forme ett samfunn som kan være bærekraftig, og fortsette å være bærekraftig i generasjoner fremover.

Hei, og velkommen til del 8 i min bloggserie om de 17 bærekraftighetsmålene.

Omtrent halvparten av verdens befolkning tjener så dårlig at ikke de kan leve av lønnen sin. For å utrydde fattigdom (mål nr 1) og bekjempe ulikhet (mål nr 10) i verden må alle ha jobber, og alle må ha ressursene de trenger for å kunne leve ett liv, og inntekt nok til å overleve. For at dette skal kunne skje må vi skape en rettferdig økonomisk vekst, og nye arbeidsplasser. Det betyr at vi må inkludere de unge i arbeidsmarkedet, sørge for et forutsigbart og trygt arbeidsliv, legge til rette for å få flere kvinner i arbeid og redusere uformelt og svart arbeid. Det er nettopp det dette målet handler om; Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, samt full sysselsetting og anstendig arbeid for alle. Derimot strever alle land med å skape nok arbeidsplasser av god kvalitet til alle, og dette blir en stor utfordring for alle land fram mot 2030.

Hvordan ligger verden an?

Pandemien påvirket målene i en enormt stor grad, noe som reflekteres spesiellt tydelig i dette målet. Pandemien førte faktisk til den verste økonomiske nedgangstiden siden den store depresjonen på 1930-tallet. Vi også mistet fire ganger så mange arbeidsplasser under pandemien, sammenliknet med jobbene som forsvant under den globale finanskrisen i 2008. Dette er helt ekstreme tall, som virkelig forteller oss hvor skadelig pandemien var får jobb mulighetene verden over, og for dette bærekraftighetsmålet. 

Kvinner, unge arbeidstakere og de med nedsatt funksjonsevne var de som ble hardest rammet av pandemien, og fikk færre muligheter på arbeidsmarkedet av dette. Mange kvinner måtte forlate jobbene sine for å ta vare på barna når samfunnet stengte ned. Disse sliter også mest med å komme seg inn i arbeidsmarkedet etter pandemien.

Hvordan gjør Norge det?

Norsk arbeidsliv er blant de mest produktive i verden, og Norge har i stor grad lykkes med å fremme entreprenørskap og innovasjon. Lover og regler sikrer arbeidstakernes rettigheter. Rundt 76% av alle mellom 20 og 66 år har en jobb å gå til. Dette er suverene tall, men langt ifra hva som er ønskelig. 

Norge strever mest med unge i arbeid, og forebygging for at unge skal holde seg i skole og arbeidsliv. Sivilsamfunnsorganisasjoner mener at Norge må gjøre mer for å styrke mulighetene til ungdom og marginaliserte grupper til å komme seg i arbeid, og gi dem flere ressurser for å få dette til. Dette målet forsøker Norge å forbedre seg på, blant annet ved innføringen av den nye ungdomsgarantien i 2023, som skal sikre at unge som trenger hjelp til å komme i arbeid får tidlig hjelp, med tett og individuell oppfølging så lenge det er nødvendig.

Norge gjør også en stor internasjonal satsning når det kommer til dette målet, og jobber internasjonalt for å fremme menneskerettigheter, inkludering av sårbare grupper, fremming av fri internasjonal handel, og forhindring av menneskehandel. Handelsrettet utviklingsarbeid er ett spesiellt viktig fokus for Norge internasjonalt, da det bidrar til at utviklingsland kan bli bedre rustet ved å bruke internasjonal handel som en kilde til utvikling i landet. Ett av disse iniativene er statens invisteringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland (Norfund), som er ett av Norges viktigste verktøy for fremming av bærekraftig næringsutvikling i fattigere land. Gjennom lån, invisteringer og garantier bidrar Norfund til å utvikle levedyktig, lønnsom virksomhet som ellers ikke ville ha blitt satt i gang som følge av høy risiko. Norfund har tilført hele 2,68 milliardar kroner over statsbudsjettet i 2024. Av disse var 1 milliard kroner satt over til Klimainvisteringsfondet under Norfund. 

Gjennom EØS-avtalen bidrar Norge også til å støtte dette målet i hele 13 forskjellige EØS-land.

Hva kan DU gjøre?

Noe av det viktigste du kan gjøre for dette målet er å være en bevisst forbruker. Velg mat, klær og annet utstyr fra bedrifter som er åpne om vilkårene til arbeiderne, behandler dem godt og tar avstand fra barnearbeid. Støtt bedrifter som har gode arbeidsvilkår, og ikke kjøp ting fra bedrifter du ikke er sikre på at gjør dette. Clean Clothes Campaign (CCC) har en liste over klesmerker som har forpliktet seg til å skape trygge arbeidsplasser for tekstilarbeidere. At kleskjedene bruker åpne fabrikklister, er en forutsetning for å kontrollere om deres arbeid med miljø og etikk er troverdig. Dette har alle klesmerkene på listen til CCC. Fremtiden i våre hender har også en liste over bedrifter som har åpne fabrikklister.

Du støtter også målet ved å være i jobb eller skole, og si ifra om du selv opplever eller hører om andre som opplever noe som går i strid med hva som regnes som gode, lovlige og riktige arbeidsforhold. Som ansatt har du masse rettigheter, som arbeidsgiver skal forsikre seg om at blir oppfulgt. Er du usikker på dine rettigheter og plikter i arbeidslivet? Da vil jeg anbefale deg å skjekket ut denne siden til arbeidstilsynet!

Linker: https://www.regjeringen.no/no/tema/fns-barekraftsmal/8.-anstendig-arbeid-og-okonomi/id2590182/?expand=factbox2596962                   https://fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal/anstendig-arbeid-og-oekonomisk-vekst 

Ønsker du å jobbe med meg, eller har du noen spørsmål? Da kan du sende meg en mail på Misslillysoee@gmail.com, eller på mine SOSIALE MEDIER. Du finner meg også på Instagram og TikTok hvor jeg heter @Lillysoee, og på facebook siden min hvor jeg poster regelmessige oppdateringer om deltagelsen min!

Nå har også SMS stemmene startet, og jeg hadde satt utrolig pris på om du ville stemt på meg! Da sender du "MISSU 6" til 2401. Hver stemme koster 20kr, og du kan stemme så mange ganger du vil. Jeg setter utrolig stor pris på hver eneste stemme, og takk til alle som allerede har stemt!❤ 

Hei, og velkommen til del 7 i min bloggserie om de 17 bærekraftighetsmålene.

Bærekraftsmål 7 handler om at alle mennesker skal ha tilgang til pålitelig, bærekraftig, moderne, og ikke altfor dyr energi. Her i Norge har vi ikke ett stort problem når det kommer til tilgang til strøm, men i mange land i blant annet Afrika, Asia og Sør-Amerika strever de med å i det hele tatt produsere strøm til befolkningene sine. 

Dette målet henger tett sammen med de andre bærekraftsmålene. Spesiellt henger det sammen med mål nr 11 (bærekraftige byer og samfunn), og mål 13 (stoppe klimaendringene). For å kunne utvikle bærekraftige byer og samfunn, er ren energi helt essensielt. Nesten all menneskelig aktivitet krever energi: Å drifte sykehus, kjøre busser, drive et kontorbygg, eller å lage middag, for å nevne ett par. Nærmest alt vi gjør inkluderer strøm, og det er nettopp derfor dette målet er så viktig å oppnå.

Hvordan ligger verden an?

Nærmest hele verden har god tilgang til strøm, og hele 9 av 10 mennesker har tilgang til strøm. Dette er mange, men betyr at det enda er rundt 600 millioner mennesker som lever uten en pålitelig tilgang til strøm. De fleste av disse bor sør for sahara i Afrika, og 75% av meneskene som lever uten en pålitelig strøm kilde bor i dette området. Pandemien hadde desverre også en negativ påvirkning på dette målet (blant mange andre mål), og tok bort muligheten for en pålitelig strømkilde for 25 millioner mennesker som hadde dette før pandemien. 

Det at mennesker ikke har tilstrekkelig med tilgang til strøm påvirker dem på mange måter, blant annet hindrer det mange i å lage mat på en måte som er sunt for dems egen helse og omgivlsene rundt dem. 2,6 milliarder mennesker har ikke rent brennstoff til matlaging, og bruker heller "urent brennstoff". Dette er ting som parafin, ved, dyremøkk, eller ubehandlet kull, noe som ikke er like trygt som rent brennstoff ville vært. Hvert år dør millioner av mennesker grunnet dette, og i 2021 alene døde hele 4,3 millioner mennesker av innendørs luftforurensing, hovedsakelig fra oppvarming og matlaging. Dette er noen hjerteskjærende statestikker, og liv som kunne vært reddet om menneskene hadde hatt tilgang til bedre mattilberedelses måter.

Fornybar energi

Når vi snakker om energi, er det også viktig å nevne den mest bærekraftige strømmen av de alle - fornybar energi. Fornybar energi er bærekraftigenergi, som er samlet på bærekraftigemåter og aldri vil bli tom. Det kan samles opp igjen og igjen, og skader ikke miljøet. Eksempler på fornybar energi er solpanel, vannkraft, vindkraft og bølgekraft. Det er viktig at energien vi bruker kommer fra fornybare, utslippsfrie energikilder for å skape bærekraftige byer og samfunn, og begrense klimaendringene. Fornybar energi står for rundt 17% av det totale energiforbruket i verden, ett tall som forhåpetnligvis vil vokse drastisk med årene. Fornybar energi er fremtiden, og kritisk for å skape en bærekraftig klode i fremtiden.  

Hva gjør Norge?

I Norge er alle delmålene i mål nummer 7 så godt som oppnådd ifølge Regjeringen. 50% av alle biler her i landet er elektriske, og fra og med 2025 vil alle nye biler som blir solgt være elektriske. Alle i Norge har tilgang til pålitelig og moderne energi, og hele 73% av Norges totale energiforbruk kommer fra fornybar energi. Dette er aldeles strålende tall, og heldigvis er ikke dette slutten på utviklingen for fornybar energi her i landet. Regjeringen jobber nemlig med å fortsette utviklingen, og øke dette tallet ytterligere. 

Derimot har vi ett par områder vi kan forbedre oss på, blant annet må vi jobbe for å gjøre overgangen fra fossilt brennstoff til fornybar energi enklere og raskere. Vi må også øke energieffektiviteten, og bli flinkere til å spare på strømmen om vi skal nå bærekraftsmål 7. Strømbehovet i Norge forventes å øke når industri og transport også elektrifiseres. Vi vil bare trenger mere og mere strøm med årene, og trenger å finne løsninger på hvordan produsere nok strøm til dette, og sikre at denne strømmen er fornybar.

Sivilsamfunnsorganisasjoner kritiserer også Norge for å fortsette jakten på nye gass- og oljefelt, og for å bygge ut transport systemet vårt uten å tenke på behovet for mer energi vil øke som følge av dette. Oljen har gjennom årene gjort mirakler for økonomien her i landet, og vært utrolig godt for landet vårt i sin tid. Derimot er det nå på tide at vi lar oljen ligge, slutter å lete etter nye olje felt og retter fokuset vårt mot fremtiden vår. 

Hva kan DU gjøre?

Det største du kan gjøre får å hjelpe oss med å nå dette målet er å se på ditt eget strømforbruk, og bli mere oppmerksom på hvor mye unødvendig strøm du bruker. Du kan for eksempel ta kortere dusjer, ikke koke mer vann enn du trenger, slå av lyset når du går ut av et rom, eller å lufttørke våte klær i stedet for å bruke tørketrommelen. Du kan også erstatte gamle apparater som kjøleskap og vaskemaskiner med nyere modeller som bruker mindre strøm. Gamle lyspærer kan også byttes ut med nye lavenergipærer. Du kan forsikre deg om at vinduer eller dører er helt tette, så ikke kald luft lekker inn og varm luft lekker ut. Du kan også ta mere offentlig transport, eller sykle/gå når du skal steder. Alle disse ideene er små (mere eller mindre) ting du kan gjøre, som ikke krever for mye av deg, men kan drastisk være med på å redusere energiforbruket ditt og ditt karbon fotavtrykk. 

Foto: Roger Myrland

Link: https://fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal/ren-energi-til-alle 

Ønsker du å jobbe med meg, eller har du noen spørsmål? Da kan du sende meg en mail på Misslillysoee@gmail.com, eller på mine SOSIALE MEDIER. Du finner meg også på Instagram og TikTok hvor jeg heter @Lillysoee, og på facebook siden min hvor jeg poster regelmessige oppdateringer om deltagelsen min!

Nå har også SMS stemmene startet, og jeg hadde satt utrolig pris på om du ville stemt på meg! Da sender du "MISSU 6" til 2401. Hver stemme koster 20kr, og du kan stemme så mange ganger du vil. Jeg setter utrolig stor pris på hver eneste stemme, og takk til alle som allerede har stemt!❤  

Hei, og velkommen til del 6 i min bloggserie om de 17 bærekraftighetsmålene.

Tilgang til rent vann og gode sanitærforhold er en av de viktigste grunnlagene for å ha en god helse. Hele 1 av 4 personer i verden har ikke tilgang til trygge drikkevannskilder. Enda flere mangler toalett og ordentlige sanitære forhold. Ikke bare er det nedverdigende og ubehagelig å ikke ha mulighet til å gå på do, men det er også stor sjanse for spredning av farlige sykdommer når man ikke har mulighet til å ivareta god hygiene. Ikke sanitære toaletter og baderom er ett paradis for bakterier og skadedyr, og kan lett bli skadelig for ormådet sitt og menneskene som benytter det.

Det finnes nok ferskvann i verden til alle hvis vi forvalter det på riktig måte, men økonomi og manglende infrastruktur står i veien for at alle skal få denne tilgangen. I tillegg fører befolkningsvekst og klimaendringer til at vannmangelen øker flere steder. Derfor er det viktig at vi beskytter de drikkevannskildene vi har, og at vi investerer i nye vann- og sanitæranlegg i regionene der disse mangler.

Hvordan ligger verden an?

Tilgang til trygge vannkilder regnes som en vannkilde i nærheten av der man bor, tilgjengelig når man trenger det og er uten forurensning. Flere har fått tilgang til trygge drikkevannskilder de siste fem årene, og for vær dag for flere og flere tilgang til dette. Nå har heldigvis rundt 74% av verdens befolkning tilgang til trygt drikkevann, men det er enda 26% som enda ikke har dette. Til tross for denne positive utviklingen, så manglet rundt to milliarder mennesker tilgang til trygge drikkevannskilder i 2020. Hele 771 millioner mennesker mangler også tilgang til helt grunnleggende vannressurser, hvor halvparten av disse bor i Afrika sør for Sahara.

I 2020 hadde 54 prosent av verdens befolkning tilgang til grunnleggende sanitæranlegg, og flere og flere fåt tilgang til trygge toaletter for hvert år. Det betyr at man ikke trenger å dele do med andre husholdninger, og toalettene hindrer brukerne og deres umiddelbare miljø fra å komme i kontakt med avføringen. Selv om det går fremover, mangler fortsatt 1,7 milliarder mennesker tilgang på helt grunnleggende toalettfasiliteter, og 494 millioner av disse går på do ute.

Verdens vannforbruk har økt med 600% de siste hundre årene, og øker med 1% hvert år. Vi trenger vann i alle deler av samfunnet – til personlig forbruk, å produsere mat, energi, varer og tjenester. Verden krever mye vann, og uheldigvis er vi langt ifra å nå dette målet. Det som står i veier for å nå dette målet er i stor grad politisk, og vil kreve at alle land samarbeider sammen. Vi kan nå målet ved å invistere i tekonologi som hjelper oss med å spare, utnytte vannet mer effektivt, renseanlegg og gjenbruk av vann. Finansiering til vanskeligstillte land for å hjelpe dem mot å anskaffe seg dette kan være en stor brikke mot fremgang for å nå dette målet.

Hvordan gjør Norge det?

I Norge gjør vi det heldigvis bra innen dette målet. Alle tilgang til rent vann til drikke, personlig hygiene og gode toalettforhold, samt er vannkvaliteten i landet godt. Derimot har Norge utfordringer knyttet til forurensing og rensing av avløpsvann, og har flere vann ledninger og nett som bør repareres. Vi har ett lite problem med gamle vann og kloakk rør, og hele 30% av vannet som går gjennom disse lekker ut av røret før det når forbrukeren. Her i Norge er også hele 35% av innsjøer og elver forrurenset, noe som er ett alt for høyt tall.

Norge har heldigvis gjort en større internasjonal satsning når det kommer til dette målet, og hjulpet flere vanskligstillte land. I 2020 brukte Norge rundt 100 millioner kroner på vann- og avløpsanlegg i utviklingsland, og hjalp kriserammede mennesker i 12 forskjellige land ved å gi dem tilgang til vann og toaletter. 

Hva kan DU gjøre?

Dette er nok et mål som ikke er så lett å støtte som privat person, da mye av makten ligger i hendene til landsledere. Derimot er det ting du kan gjøre for å ha en påvirkning, og flere av disse gjør du (forhåpentligvis) allerede. Slik som å kaste kun det som skal i do i do, for å hindre å ødelegge de gamle rørene vi har her i Norge ytterligere. 

Du kan også holde ett større fokus på å ta bærekraftige valg, slik som å bruke miljøvennlige sminke produkter og såpe. Mange av hygieneproduktene og vaskemidlene vi bruker inneholder nemlig stoffer som er skadelige for miljøet, og det er heller ikke uvanlig å se mikroplastikk i disse produktene. Så velg heller produkter som er sertifisert miljøvennlige. HER kan du finne en fin oversikt over mirkoplastikk i hygiene produkter. Mange vaskemidler for klær og stoff klær er laget av, inneholder også mikroplastikk, som går ut i vannet når du vasker det i vaskemaskinen. Så velg heller mere miljøvennlige vaskemiddler, vask tøyet ditt på en "eco setting", eller skjekk gjerne ut DENNE linken for mere info om mikroplastikk i tøy og bærekraftighet rundt plagg.

Du kan også delta på rydde askjoner som blir avholdt rundt vann områder, for å hjelpe til med å holde disse områdene ryddige, og vi kan unngå at søppel havner i havet. Det dukker stadig nye rydde aksjoner opp, og mange av disse baserer seg i områder med vann. Jeg ville anbefale å starte med å laste ned RYDDE APPEN, hvor du kan finne hundrevis av rydde askjoner landet over, og garantert en som er nær deg.

Link: https://fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal/rent-vann-og-gode-sanitaerforhold 

Om du eller noen du kjenner kunne vært interessert i å jobbe med meg, eller vil vite mere om meg, ikke nøl med å sende meg en melding! Du kan sende meg en mail på Misslillysoee@gmail.com, eller på mine SOSIALE MEDIER:) 

 Instagram og Tiktok: @Lillysoee

Facebook side med alle oppdateringer fra deltagelsen min: Facebook side