Hei alle sammen.

Vi fleste har vel hørt om veske oppstyret de siste ukene, og vi fleste rister vel på hodet av tanken.
Dere må nok tenke hvor alt dette kom fra, og hvem som startet dette sirkuset?
Alt dette startet i Sandefjord for noen uker tilbake, i min hjemby. Jeg så to bekjente venner av meg på NRK, når jeg leste denne saken første gang. Men det verste var, at jeg ikke ble sjokkert. Jeg er vant til at jenter i byen, har dyre "shoppe vaner".

Jeg blir veldig trist av tanken, at det er jenter i min hjemby som føler så stort press på å bli godtatt.
Vi kan takke oss selv, for dette er ett så stort sosialt problem, at det må flere til enn 30 jenter. Jeg trur dette har en sammenheng med så mye annet, enn bare vesker. Det er hele livsstilen. Jenter som bor i fine hus og spiser ute hver helg. Det er mange som ønsker å være dem, og jeg forstår dem veldig godt. Hvem vil vel ikke unne seg en god matbit ute i helgene. Jeg hadde ikke hatt noe i mot det. Vi kan faktisk gå helt ned til åttende klasse den dag i dag, og vi vil se merkevesker henge dinglende på skuldrene til jenter på 13 år. Når jeg var 13, altså fem år tilbake. Da hadde jeg en Bergans ransel, som jeg hadde brukt siden 4 klasse. Den var faktisk veldig praktisk..

Er ikke denne tiden over? Vi lever i 2015, også noe som vi yngre kan kalle for yolo-generasjonen. Vi er en generasjon som skal oppnå det uendelige. Forstå meg rett, mål er kjempe fint å ha. Men det er lov til å være realistiske, og sette en grense. Å få en veske til ni tusen kroner, er ikke et realistisk mål for unge jenter. Skal jeg fortelle deg hvorfor? For flesteparten har egentlig ikke råd til det. Dette vil jeg se på som selvrealisering. Selvrealisering er det som kommer til sist i Maslows behovpyramide. I stede for å "investere" i vesker, som ikke har noe betydning. Invester pengene dine til bil og bil lappen, depositum til leilighet, egenkapital når du skal satse større, eller kanskje bare telefonregningen din. 

Jeg bryr meg ikke om veska de, jeg bryr meg om hvem du er.

●Peace out●

Foto: LDM-Studio 

I dag har jeg stått opp tidlig, og sitter nå i stua og ser på God Morgen Norge. Det føles veldig merkelig nå, å skulle bo midt i hjertet av Oslo, og det er godt å bare kunne tusle fram og tilbake fra jobb, trening og venner. 

Nå om dagen så er det mye tanker som surrer rundt i hodet mitt. Jeg har så lyst til å komme langt i konkurransen, og man er så nervøs for hvordan alt skal gå i år. Noen ganger føler jeg at jeg tenker nesten for mye på det, og glemmer å leve i nuet. Da prøver jeg å finne balansen mellom takknemlighet og ambisjoner. Jeg vet ihvertfall at i ettertid vil jeg tenke tilbake på denne tiden og smile, og vite at jeg tok vare på og var glad for de mulighetene jeg fikk nå. For eksempel er jeg utrolig glad for at jeg fikk intervju med Radio Kongsvinger, og ble tatt så vel imot. Og at jeg får samarbeide med så mange flinke fotografer.

Foto: LDM-Studio

Et av målene mine er jo å kunne fremme frivillige organisasjoner som trenger hjelp. I fjor fikk jeg reklamert om et hundehjem, K9 på Tenerife, på min presentasjons-video. I år har jeg tenkt til å få frem Røde Kors Besøkstjeneste. Jeg håper og tror at det kan ha en positiv effekt, og at flere ønsker å bidra med frivillig arbeid. 

Se link til K9 og min presentasjonsvideo fra i fjor her: 

http://www.k9tenerife.com/

Jeg elsker ordtaket til K9: "Together we can make a difference"

-Martine

Hallo.

I dag har jeg gjort noe jeg har vurdert lenge, men aldri fått gjort før nå.
Jeg har meldt meg på som frivillig i besøkstjenesten for Røde Kors. Jeg har alltid hatt god sans for Røde Kors, og hva de står for.

Å være i besøkstjenesten vil si å være der for hverandre, og hjelpe mennesker som føler seg alene. 
Vi alle har følt oss alene ett punkt i livet, der du kanskje tenker: jeg skulle ønske jeg kunne snakket med noen, eller bare ha noen som bryr seg om meg. Det er akkurat dette besøkstjenesten gjør, vi fyller ut tomrommet hos mennesker som føler seg alene. Mann, kvinne, gammel eller ung, så er vi der for DERE. Som Røde Kors selv sier, den beste medisinen for et menneske er et annet menneske.

Som frivillig i Røde Kors krever det et viss engasjement. Jeg mener dette er noe man må legge sjela si i, hvis du er interessert i å gjøre en forskjell. Jeg utfordrer alle som er interessert i å gjøre en forskjell, å melde dere på som frivillig. Dere har uendelige valg å velge mellom, innenfor hva dere vil jobbe med som frivillig.

Vi må alle starte et sted, for å gjøre en forskjell.

Vi Blogges.

Heisann! 
Da er det mandag, ny uke og som dere vet, ny uke = nye muligheter! Ukene mine er fyllt opp med skole, photoshoots og trening som jeg kommer til å vise dere litt bilder og videoer av fremover. 

Over er en video fra misseskolen som ble holdt nå på lørdagen. Det var lærerikt og jeg møtte mange flotte mennesker! Vi viste frem vår show-walk og fikk tilbakemeldinger på hvordan den ligger an, og jeg må øve på frontposen min altså! Siden jeg jobber som modell og virkelig elsker å gå på høye hæler så var ikke den biten et problem, men nå som jeg holder på med fitness slår disse fitness-posseringene inn, haha! Det ser ikke helt bra ut i en show-walk hvor et skal være delikat of pent! Men øvelse gjør ikke bare muligens mester, det gjør virkelig mester, så det er bare å stå på og øve.

Heisann. 

Røde Kors har jeg alltid likt hva driver med, og nettopp fordi de gjør en forskjell. Jeg meldte meg på frivillig i alt fra arbeid med barn og unge, Røde Kors ungdom, besøksvenn og visitor i fengsel. Det de jobber med på de forskjellige tjenestene jeg meldte meg på er noe jeg vil hjelpe til med, og det er fordi alle trenger noen å snakke med gjennom tøffe tider. Arbeid med barn og unge vil si å gi de gode og trykke oppvekst- og levekår. Det er mange barn og unge der ute som har det tøft, og føler seg mye alene. Det kan være de sliter med seg selv, problemer hjemme eller skolen. Jeg vil være der å snakke med disse, få de til å føle seg bedre og være med på aktiviteter. 

Røde Kors ungdom driver med aktiviteter på asylmottak, og det syntes jeg er utrolig bra gjort. Det er mange som er sårbare etter å ha flyktet fra sine hjemland, og da er det viktig å hjelpe til. Dra på kino, en fotballkamp eller en sosial sammenkomst kan være mye til hjelp. Dette vil få de til å slippe tankene, og kose seg. Møteplasser for ungdom er også en fin ting å gjøre, og det fordi det er mange som opplever forskjellsbehandling. Man blir behandlet annerledes pga kjønn, alder, etnisk opprinnelse eller seksuell legning. Jeg mener alle skal bli behandlet like godt, uansett hvordan man ser ut eller hvor man kommer fra. Alle er like mye verdt, og det er noe fler burde tenke godt over. 

Besøkstjenesten er et supert tilbud for mennesker som føler seg mye alene, kanskje deprimert og ønsker kontakt med andre. Alle har følt seg ensom, og da er det viktig å vite at man kan ha noen å snakke med. Mange tenker kanskje at ingen bryr seg om dem, og skulle ønske de hadde noen å snakke med. Det er alltid noen som bryr seg om en, og spesielt i denne tjenesten. Både yngre og eldre føler seg ensom, alder har ingenting å si på ensomheten. Det finnes flere tusen frivillige besøksvenner rundt om i landet, og det burde bare bli fler! De frivillige besøker mennesker på hjem, institusjoner og privat. En koselig samtale med kaffe, turer og trimgrupper kan hjelpe personen mye. 

Valgte også visitor i fengsel da jeg vil hjelpe til med å være et positivt innslag i en ensformig soningshverdag. De trenger et besøk de også, og de første på listen er varetektsinnsatte, fanger med psykisk sykdom og førstegangssonere. Mange som kommer i fengsel blir glemt av familien, de får ikke brev, ingen samtale og kan da utvikle en mer psykisk sykdom. Det kan fort bli farlig da de kommer i en mer sårbar fase, og kan prøve på selvmordsforsøk. Målet er å ivareta de mest sårbare. 

Det er mange valg du kan velge mellom innenfor hva du vil jobbe med som frivillig.
Om du er interessert i å gjøre en forskjell, anbefaler jeg dere å melde dere på :)