Heiaa♥
Nå har dere allerede fått en liten smakebit av hvem jeg er. Som dere vet, er jeg sykepleierstudent ved Nord universitet, og jeg er nå inne i mitt siste semester. I dag ønsker jeg å dele en av mine aller beste opplevelser fra praksisperioden min.
Jeg hadde praksis i den lille byen Stokmarknes, hvor jeg fikk både medisinsk praksis og praksis innen for psykisk helse. Hele opplevelsen var helt unik. Jeg fikk møte nye mennesker, knytte sterke vennskap og jobbe sammen med fantastiske kollegaer som jeg aldri kommer til å glemme. Senere vil jeg komme mer tilbake til praksisen min innen psykisk helse, for der er det så mye mer å fortelle.
Helt i starten av skoleåret fikk vi vite hvor vi skulle ha praksis, og der sto det: Stokmarknes. Heldigvis var ikke navnet mitt alene på lista, det var også flere andre i klassen som skulle dit. For mange var praksisperioden på åtte uker, mens jeg og noen få andre skulle være der i 16 uker. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke helt visste hva jeg kunne forvente, og derfor var forventningene mine ganske lav.
Allerede den første dagen jeg ankom, ble jeg møtt med latter, smil og varme mennesker. Stedet er lite, men utrolig sjarmerende. Allerede fra første øyeblikk kjente jeg at dette var det beste stedet for praksis, selv om jeg ikke ville innrømme det. Naturen der oppe er helt fantastisk, og jeg var så heldig å få dra på fjelltur i Melbu, Haugnyken. Det er et av de vakreste stedene jeg vet om.
Folkene der er så åpne, glade og inkluderende at det smitter over på alle rundt dem. Jeg er utrolig takknemlig for å ha fått oppleve et av de fineste stedene i Norge. Ikke bare på grunn av naturen, men også på grunn av menneskene. De er blant de snilleste og varmeste jeg har møtt.
Jeg fikk også muligheten til å bo i Hurtigrutens hus, og der skjedde det stadig noe. For hver eneste dag var det alltid noe å finne på i den lille byen, og det er rart å si, men det er virkelig sant. Vi hadde kino rett ved siden av, og vi koste oss mye med det. Spesielt meg, som har en liten hobby med å se film alene.
En gang fikk vi gratis billetter til forestillingen «Ord for blod», og den opplevelsen rørte meg dypt. Jeg har vært utrolig takknemlig for livet jeg fikk leve i Stokmarknes og jeg kunne virkelig ikke ha ønsket meg noe bedre.
Hele oppholdet i Stokmarknes har forandret måten jeg ser på livet mitt på. Jeg har blitt mer takknemlig og fått et større perspektiv på tilværelsen. Ikke fordi andre nødvendigvis har det verre enn meg, men fordi jeg har lært å verdsette øyeblikkene, fortsette å smile og være til stede. Samtidig har jeg kjent på et sterkt ønske om å være en person som bidrar til at mennesker rundt meg føler seg sett og anerkjent, at de vet at de ikke står alene.
Miljøet på sykehuset viste meg akkurat dette. Selv om man ikke alltid har det så bra som man skulle ønske, møter man hverandre med et smil og et ønske om å gjøre andres dager litt bedre. Samtidig står man ikke alene, man anerkjenner hverandres situasjoner og historier, og man velger å ikke se bort.
Etter fire måneder der oppe har jeg ofte tenkt på å komme meg hjem. Men da det faktisk var tid for å reise, føltes det som om jeg forlot et hjem jeg virkelig trivdes i. Den lille byen, fylt med så masse kjærlighet og mennesker som er så ekte at ord ikke kan beskrives. Alle jeg har møtt er så gode og er en som virkelig ønsker deg godt.
Allerede den første dagen kunne jeg aldri ha forestilt meg at jeg skulle savne dette stedet så mye. Nå som jeg sitter i studentboligen min i Bodø, må jeg ærlig si at jeg savner alle. Og en ting vet jeg sikkert.....er at jeg skal tilbake ♥
Masse kjærlighet ♥
Jeg håper vi sees på mine sosiale medier
Facebook: Menita Sæthre
Instagram: menita_saethre
TikTok:me9tas
Jeg har lyst til å dele en tanke som jeg håper kan få deg til å se på ting litt annerledes.
