I dagens samfunn er det viktigere enn noen gang før å ta hensyn til miljøet, og å være bevisste på hvordan våre handlinger påvirker det. En av de store utfordringene i denne sammenhengen er moteindustrien. Det krever mye av miljøet å lage ett plagg. I denne posten tenker jeg å se nærmere på hva som kreves av miljøet for å lage ett plagg, og hvordan dette påvirker klima krisen. .
Produksjon
Produksjonen av tøy er en lang prosess, som er skadelig for både miljø og mennesker. Kles produksjon står faktisk for hele 10% av menneskers karbon utslipp, noe som er høyere enn utslippet for all flyvning! Dette er ett alt for høy tall.
Det første trinnet for å produsere klesplagg er produksjon av materialer. Ett av materialene som brukes mest i kles produksjon er bomull, ett stoff som trenger mye vann, gjødsel og sprøytemidler for å produseres. Når materialene er produsert, blir de fraktet videre til tekstilfabrikker for å bli gjort om til stoff. Denne prosessen involverer veving, farging og trykking, noe som forbruker mye energi og vann. Videre blir stoffet fraktet til klesfabrikker for å bli gjort om til plagg. Dette er en prosess som involverer skjæring, sying og etterbehandling av plagget. Dette krever også mye energi, og disse fabrikkene slipper også ut klimagasser som bidrar til den globale oppvarmingen.
Når tøyet er produsert blir det fraktet og distrubetert over hele verden. Denne krever diverse transportsmidler, slik som fly, båt og lastebil, som igjen også bidrar til karbonutslipp og luft forurensning.

Avløpsvann
I mange av landene hvor tøy blir produsert har de ikke råd til å bli kvitt avløpsvann på riktig måte, og dette blir dermed ofte hevet rett i elver. Avløpsvann er vannet som blir igjen etter produksjonen av materialer og plagg, som inneholder diverse skadelige kjemikalier brukt under prosessen. Avløpsvannet inneholder blant annet stoffer som bly, kvikksølv og arsen. Dette er skadelige stoffer som forurenser og skader havlivet og lokal miljøet hvor den blir sluppet ut, og disse stoffene drives også videre ut til det store hav.
Produksjonen krever MYE vann
Kles produksjon og farging krever mye vann. For å kunne produsere 1 tonn med farget tøy kreves det 200 tonn med ferskt vann. Dette er ekstreme tall, men det blir dessverre ikke bedre. For å kunne lage 1 kg med bomull kreves det 9700 LITER vann! Produksjonen av tøy foregår gjerne i varme tørre land, som ikke har rikelig med vann. Dette påvirker både naturen og menneskene som bor lokalt. Ett prakt eksemplar på hvor galt det kan gå for lokal miljøet er Aral sjøen, en innsjø i sentral-Asia som en gang var verdens 4. største innsjø. Denne er nå hovedsakelig uttørket og forurenset, grunnet avledning av vann til bruk av bomull-produksjon.
Konklusjonen er at det å produsere tøy krever mye ressurser, og miljøpåvirkningen av denne prosessen er betydelig. For å kunne redusere miljøpåvirkningen moteindustrien har må vi gjøre endringer i alle ledd i forsyningskjeden, fra produksjon av materialer til distribusjonen av klær. Dette kan inkludere å bruke bærekraftige materialer i produksjon, redusere avfall og fremme sirkularitet i industrien.
Selv om vi er heldige å bor i Norge hvor vi ikke ser konsekvensene klesproduksjonen har på miljøet, betyr det ikke at de ikke skjer! Produksjonen av tøy krever mye mere enn det jeg har snakket om i denne posten, men dette er noen av de største problemene som jeg føler vi alle bør være bevisste på. Gjerne husk på dette neste gang du skal kjøpe tøy, og tenk på prisen miljøet måtte betale for den fine blomstrede kjolen du vurderer å kjøpe.
(Men skal du ta en ting fra dette innlegget bør det være: Hold deg unna bomulls tøy!)
Om du eller noen du kjenner kunne vært interessert i å jobbe med meg, eller vil vite mere om meg, ikke nøl med å sende meg en melding! Du kan sende meg en mail på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., eller på mine SOSIALE MEDIER:)
Instagram og Tiktok: @Lillysoee
Facebook side med alle oppdateringer fra deltagelsen min: Facebook side
Foto: Roger Myrland
Først og fremst gir fysisk aktivitet en rekke helsemessige fordeler. Å være fysisk aktiv hjelper kroppen til å forbrenne kalorier, som igjen bidrar til å kontrollere vektøkning og forebygge fedme. Forskning viser også at fysisk aktivitet kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer, slag, diabetes type 2, noen former for kreft, og til og med aldersrelaterte sykdommer som demens og Alzheimers. I tillegg kan fysisk aktivitet bidra til å styrke muskler og skjelett, og redusere risikoen for skader.
Som en person som har trent turn og kunstløp, kan jeg også bekrefte hvor viktig fysisk aktivitet er for å utvikle styrke, fleksibilitet og balanse. Disse egenskapene har vært avgjørende for å utføre krevende øvelser og for å forhindre skader. Å ha en sterk kropp har også gitt meg en følelse av selvtillit og selvfølelse.
Men fysisk aktivitet gir ikke bare fysiske fordeler. Det kan også ha positive effekter på mental helse. Å trene utløser endorfiner, som kan gi en følelse av velvære og lykke. Forskning viser også at fysisk aktivitet kan redusere symptomer på angst og depresjon. Dette skyldes trolig at trening gir en følelse av mestring og kontroll over ens liv, og gir en pause fra stressende hverdag.
Som elev på idrettslinjen ved Frederik den andre videregående skole, er jeg omgitt av andre som deler min lidenskap for fysisk aktivitet. Sammen utforsker vi forskjellige idretter, og pusher hverandre til å bli bedre. Selv om jeg har drevet med turn og kunstløp i mange år, har jeg også erfart hvor viktig det er å variere treningen og inkludere forskjellige typer fysisk aktivitet. Å prøve nye ting kan være utfordrende, men det kan også være svært givende. Å lære nye ferdigheter og utfordre meg selv på forskjellige måter, har gitt meg en følelse av prestasjon og tilfredshet.
Det å kjøpe brukte klær er ikke bare økonomisk gunstig, men det er også en stor fordel for miljøet. Produksjonen av klær fører ofte til forurensning og avfall, som kan ha en negativ innvirkning på miljøet. Ved å kjøpe brukte klær, kan man redusere behovet for å produsere nye klær og dermed redusere miljøpåvirkningen fra produksjonsprosessen.
Det finnes mange ulike måter å kjøpe brukte klær på, og jeg har personlig benyttet meg av nettsidene Tise og Finn. Tise er en app som gjør det enkelt å selge og kjøpe brukte klær, og det er en flott måte å finne spesielle og unike plagg som man kanskje ikke finner andre steder. Finn.no er en annen plattform som tilbyr brukte klær og andre varer, og her kan man også finne gode tilbud på brukte klær.
En annen fordel med å kjøpe brukte klær er at man kan spare penger. Mange brukte klær selges til en lavere pris enn nye klær, og dette kan være spesielt gunstig for studenter og andre som ønsker å spare penger. Ved å kjøpe brukte klær kan man også unngå impulskjøp og heller investere i plagg man virkelig trenger og vil bruke.
Å kjøpe brukte klær er også en måte å støtte en bærekraftig økonomi på. Ved å kjøpe brukte klær kan man bidra til å skape et marked for brukte varer, som igjen kan føre til økt bevissthet om miljø og bærekraftighet. Det kan også bidra til å skape arbeidsplasser innenfor reparasjon, gjenbruk og oppussing av klær.
For min del har det å kjøpe brukte klær også ført til en økt bevissthet om mine egne forbrukervaner. Jeg tenker mer bevisst over hva jeg kjøper, og jeg kjøper ikke lenger klær kun fordi de er på salg eller fordi de er trendy. Jeg kjøper kun klær som jeg faktisk trenger og vil bruke, og dette har ført til at jeg har et mer variert og personlig klesutvalg. Store deler av klesskapet mitt kommer fra Tise. Dermed er store deler av klærne jeg poserer i til Miss Norway kjøpt "second hand".
Som deltager i Miss Norway er min hjertesak å inspirere barn over hele verden til å gå på skolen. Jeg tror at utdanning er en viktig nøkkel til å bekjempe fattigdom og ulikhet, og jeg vil gjøre mitt beste for å oppfordre folk til å støtte utdanningsinitiativer og bidra til å gi barn muligheten til å lære og vokse.
Det er også viktig å merke seg at jenter har mindre tilgang til skolegang enn gutter. Dette skyldes ofte kulturelle barrierer og diskriminering. Jenter blir ofte holdt borte fra skolegang fordi de blir sett på som mindre verdt, og det forventes at de skal gifte seg og ta vare på familien. Dette er en urettferdig praksis som hindrer jenter fra å realisere sitt potensial og bidrar til økt fattigdom og ulikhet.
Vi må jobbe for å sikre at jenter får tilgang til skolegang og støtte initiativer som fremmer likestilling. Skolegang kan gi jenter mulighet til å ta kontroll over eget liv, øke økonomisk uavhengighet og bidra til en bedre fremtid for dem og deres familier.
I sum, skolegang er en grunnleggende rettighet for alle barn, uavhengig av kjønn eller bakgrunn. Det er viktig å sikre at alle barn får tilgang til utdannelse, og at jenter har like muligheter som gutter. Som deltager i Miss Norway vil jeg gjøre mitt beste for å støtte utdanningsinitiativer og jobbe for å utvikle større muligheter for skolegang globalt.