Hei igjen, og riktig god morgen!
I dag så tenkte jeg å skrive litt mer om noe som faller inn under hjertesaken min, psykisk helse, og mine erfaringer rundt dette. Jeg har jo skrevet noen små "hint" tidligere på bloggen, men tenkte å skrive litt mer utfyllende i dag, og så håper jeg det kan være både litt interessant og litt lærerik lesing (krysser fingrene!).
De av dere som kjenner meg litt, eller som har fulgt med på den tidligere bloggen min, har nok en nokså god idé om akkurat dette, i og med at jeg har valgt å være såpass åpen om det. Jeg syntes det er utrolig viktig å kunne ha aksept rundt det å snakke om ting, gode og dårlige, og jeg jobber selv ganske hardt for at psykisk helse er noe som man kan snakke om på en naturlig måte, uten å møte masse fordommer og stigma.
Så blir det jo selvfølgelig opp til hver enkelt om hen ønsker å dele eller ikke, men jeg vil at muligheten skal være der, og i nettopp mitt tilfelle har det vært viktig å være åpen om det. Jeg tror at for min egen del, har det å være åpen om det vært en viktig del av min bedringsprosess, så vel som at det har påvirket hvordan jeg faktisk har det, til det bedre. For det er faktisk ganske digg å kunne ha det vanskelig, være åpen om det, og så ikke føle på skyld!
Akkurat hva jeg sliter med, syntes jeg er nokså vanskelig å si, da dette er noe som diagnostisk har endret seg nokså ofte (til den grad at jeg ikke har stålkontroll lenger huff), men jeg pleier å si at jeg sliter med psykosesymptomer. Jeg sliter også med andre ting, men det er psykosesymptomene som er det største hinderet for min del, og det som preger meg mest.
Helt ærlig, så har jeg, uten å overdrive, slitt med noe så lenge jeg kan huske. Nå er det selvfølgelig grader av alt sammen, og det har heller ikke vært like tungt hele veien. Det har derimot så godt som alltid vært noe som har plaget meg, og som jeg har hatt det vanskelig med.
Jeg har derfor opparbeidet meg en del erfaringer både når det kommer til dagliglivet, psykehuset (psykiatrisk sykehus), psykologtjenesten, og ganske mye innenfor området psykisk helse, på både godt og vondt. Jeg vet hvordan det er å fortvilt ringe legevakten midt på natten fordi alt blir for ille, for så å bli sendt i ambulanse til akuttmottak - jeg vet, tro meg, jeg vet ❤
Dette er, tro det eller ei, ting som fortsatt er vanskelig for meg å skrive. Jeg syntes det er pyton å skulle være så ærlig, fordi det er en del av meg som jeg aller helst vil gjemme bort, trykke ned i en skuff for så å kaste nøkkelen så lang bort som overhodet mulig. Men, jeg vet jo at det ikke går, dessverre, og jeg velger derfor å prøve å være åpen i håp om at mine erfaringer og opplevelser, min åpenhet, kan være med å hjelpe/til trøst for noen andre.
Jeg tror egentlig ikke ville vært så interessert i psykisk helse hadde det ikke vært for mine egne opplevelser. Det er dritt å si, og jeg føler meg som et dårlig menneske som sier det - liksom, det er jo så grunnleggende og så enormt viktig, men jeg vil være helt ærlig med dere. Jeg tror at det, mest sannsynlig, har vært mine egne opplevelser som har formet engasjementet mitt, og to be honest, jeg ville ikke vært foruten.
Psykisk helse, er som jeg nevnte litt over her, så utrolig grunnleggende og viktig. Det er viktig å ha det godt med seg selv, og det kan jeg ikke understreke mange nok ganger. Samtidig er det viktig at når man sliter litt med det, å ha det godt med seg selv, å vite at det finnes hjelp, og ikke minst, ha troen på at det kan bli bedre - for tro meg, det gjør det!
Jeg skrev det litt i det ene innlegget mitt for en stund siden, jeg tror det var i anledning "20 ting jeg har lært på 20 år", hvor jeg skrev noe om at man ikke skal bruke livet sitt på å være i krig med seg selv. Hodet ditt og deg selv er den ene tingen du aldri vil kunne slippe unna, men som alltid vil være der, så det er vanvittig (!!) viktig å prøve å gjøre det så fint som mulig. Du kan nemlig ikke unnslippe deg selv.
Det er så vanvittig mange som sliter, enten med det ene eller det andre, eller som kommer til å slite med noe i løpet av livet sitt. Jeg trodde egentlig ikke helt på det da behandlerne sa det til meg i begynnelsen, men jeg har etter "litt tid i systemet" :-), lært at det faktisk stemmer. Jeg har både hørt om, og sett mennesker som jeg aldri i verden hadde trodd slet med det de gjorde, jeg mener, de var jo så suksessfulle?
Jeg tror at psykisk helse er noe alle og enhver har en erfaring med, i en eller annen grad - enten det er gjennom en god psykisk helse, en dårlig psykisk helse, kjennskap til noen, etcetc. Nettopp derfor syntes jeg det er så på trynet at vi ikke tillater oss selv å snakke mer om det, jeg mener, hvorfor ikke?
Hvorfor er det sånn at det er så mye mer aksept for fysisk sykdom - for det å brekke beinet, dra på legevakta, få gips, for så å komme tilbake og alle syntes du er "barsk" og syntes det er gøy å skrive på gipsen, mens ved vondt i seg selv, så skal vi gjemme det bort og skamme oss? Helt ærlig, jeg forstår det faktisk ikke i det hele tatt.
Misforstå meg rett, jeg sier ikke at hver og en skal være åpen om hva hen sliter med, uavhengig av hva hen selv ønsker. Målet mitt er derimot å skape en arena i hverdagslivet og i livet generelt, der man kan lufte tankene og følelsene sine på godt og vondt, uten å møte masse negative tilbakemeldinger. Altså, du skal gjøre det som er riktig for deg, men jeg vil at dersom du ønsker å være åpen om det, så skal du ha muligheten til det!
Jeg håper dette innlegget ga sånn nogenlunde mening, og så kommer jeg til å skrive mer om mine egne opplevelser senere dersom det er stemning for det, men da kommer jeg til å dele det litt mer opp i tema, slik at det blir litt mindre all over the place hahah sorry!!!
Klem<3
Har du lyst til å samarbeide med meg? Send meg gjerne en mail på; Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., så svarer jeg så fort jeg kan! Om du er nysgjerrig på reisen min i Miss Norway, er du mer enn hjertelig velkommen til å følge med både her på bloggen, på Instagram og Facebook! Der vil jeg fortløpende legge ut oppdateringer! Ellers så er du mer enn velkommen til å ta kontakt om du har spørsmål, tilbakemeldinger, eller bare har noe på hjertet!<33
