HeiHei<3

Stadig diskuterer vi at kvinner og menn ikke har like rettigheter i Norge, både i forhold til lønn, forventninger og mer. Det er absolutt ikke noe galt i det, men kan vi ikke heller begynne å tenke på de som faktisk ikke har noen rettigheter? De som ikke kan velge hvem de skal gifte seg med, eller ikke får lov til å gå på skole. De som samfunnet rett og slett ikke tenker på, eller respekterer. I mange land er det slik at kvinner ikke kan bestemme over seg selv, og må hele tiden føye seg for ektemannen eller foreldrene<3 

På fredag meldte jeg meg på bøssebæring for TV-aksjonen som i år samarbeider med organisasjonen Care. Innsamlingen går til mennesker i sårbare områder som trenger penger for å redde liv, bekjempe fattigdom og ikke minst bedre den sosial rettferdigheten. Da jeg var på hjemmesiden til Care, stod det at hele 39 000 jenter under 18 år blir giftet bort hver dag. Samtidig stod det at hver fjerde jente i utviklingsland blir mor som mindre-åring (under 18 år). Dette synes jeg er skremmende å lese, for det er jo ikke slik det skal være. Sjekk gjerne ut mer her: https://care.no/om-arbeidet-vart/hvorfor-kvinner

TV-aksjonen NRK har i år bestemt seg for å støtte Care, for kvinners rettigheter i utviklingsland. Det er hvert år over 100 000 frivillig som går for TV-aksjonen, og er verdens største innsamlingsaksjon målt i antall frivillige og innsamlede midler pr hode. Både skoler, menigheter, lag, bedrifter, kommuner og foreninger er med på denne innsamlingen, for å bidra til rettferdighet i land hvor samfunnet ikke strekker til<3

Jeg møtte opp på Torridal kirke i Kristiansand i dag hvor jeg fikk utdelt en bøsse og navnelapp. Det var utrolig mange som var der da jeg kom, både store og små. Jeg bruke litt over to timer, og nesten alle jeg ringte på hos ønsket å bidra til en forandring. Dette var en veldig fin opplevelse, og er absolutt en bra ting å gjøre for de som er født i land uten rettigheter<3 

For mer om organisasjonen Care og TV-aksjonen NRK: https://blimed.no

Ønsker du eller noen du kjenner å samarbeide med meg, send gjerne en mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Facebook: https://www.facebook.com/Sunniva00

Instagram: https://www.instagram.com/sunniva3/

Hei alle fine. 

Jeg har ikke hatt en ordentlig "bli kjent med meg" runde, så nå tenkte jeg å svare på noen spørsmål så dere lærer dere å kjenne meg enda bedre! 

Hva studerer jeg? Jeg studerer sykepleie i Drammen på USN. 

Hvor gammel er jeg? Jeg er 19 år, blir 20 den 8. januar. 

Hvor er jeg fra opprinnelig? Min pappa er norsk, og min mamma er polsk. Jeg er født i Norge, og er veldig glad i landet mitt. Samtidig så føler jeg på den polske kulturen også. 

Har jeg en tro? Personlig er jeg veldig åpen for dette og ulike ting innenfor denne sjangeren. Jeg er døpt og tror at det er noe annet der ute. Det er godt å ha noe å tro på. 

Hvor høy er jeg? Ca. 160 cm.

Hvor kommer jeg fra? Jeg bor i et tettsted utenfor Drammen, også bor jeg på Åssiden. 

Favoritt bok? Jeg er veldig kresen når det gjelder bøker, men jeg har lest noen få i livet mitt som jeg bare elsker. Favoritten er "Proof of heaven." Har nå startet på en bok som jeg tror blir en favoritt også, som heter "Women who run with the wolves."

Hvor mange søsken har du? Jeg har en storebror, også har jeg en halvsøster og to halvbrødre<3

Hvor får jeg inspirasjon fra? Mye får jeg fra Pinterest, men også fra andre personer. 

Hva ville jeg bli når jeg var liten? Frisør og modell var drømmen. 

Er jeg oppkalt etter noen? Ja, mellomnavnet mitt Emilie er oppkalt etter min oldemor som het Emilia. Emilie er en norsk versjon for Emilia, da nesten alle jentenavn på polsk ender på "a." Veldig fornøyd med navnet mitt <3 

Interesser? Jeg elsker å være med familie og venner, setter utrolig stor pris på personene i livet mitt. Min "skjulte" interesse er å lage slektstre. Jeg startet i 2017, og nå har jeg kommet så lagt som til 1500-tallet! Har også funnet jøder ikke langt tilbake i slekta mi. Den siste døde i 1943, men om hun døde fordi hun var jøde eller fordi hun ble 80 år vet jeg ikke. Spennende! Jeg liker å gå turer, skrive, male, ta bilder og bare sette pris på livet mitt.

Hvilken øyenfarge har jeg? Hm, vet ikke eksakt ord på norsk, men grønn blandet med brun. Hazel eyes heter det på engelsk. Lys har veldig mye å si, en dag kan det se ut som jeg har veldig lyse grønne øyne, andre dager kan det se ut som om jeg har nøttebrune øyne. Det er en blanding fra pappas blå øyne og mammas brune øyne<3 

Hva betyr mest for meg i livet? At de jeg elsker har det bra, først og fremst. At jeg har det bra, er lykkelig, eller i det minste glad! 

Håper du ble litt bedre kjent med meg <3

Hvis DU eller noen du vet om har lyst til å samarbeide med meg, hadde jeg satt stor pris på det.

Send mail til: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. 

I går var jeg på Missekurset, og det var utrolig mye nyttig og lærerik informasjon som jeg skal ta med videre på veien. 

Forbilder.. Noen å se opp til. Vi er alle et forbilde for noen. Er du et godt eller et dårlig forbilde? 

Jeg anser meg selv som et godt forbilde. Man kan ikke være perfekt hele tiden, men man kan være seg selv. Man kan dele kunnskap, inspirere, filosofere. Jeg trodde lenge at det kun handlet om utseende, idealmennesket. Nå i dag ser jeg opp til personer med en vakker og tenkende sjel. Med sterke meninger. Alt handler ikke om utseende, men også hvordan man er på innsiden. 

Definisjon på gode forbilder er forskjellig fra person til person, men for meg er det et tenkende individ som er selvsikker. En som ikke setter press blant mennesker. Jeg skulle ønske jeg hadde noen ordentlige forbilder jeg kunne se opp til når jeg var fjorten år. Når jeg trengte et forbilde. Derfor er det kjempe viktig at folk i dag er et godt forbilde, for å ikke skape en gjeng ungdommer som er usikre fordi presset er så stort. Jeg kan se en forandring i dette i dag, både presset og normaliseringen av plastisk kirurgi. Influensere og generelt folk flest begynner endelig å sette ned foten. 

Foto: Andrea Syversen

Kontakt meg på mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Hei alle sammen!

Dette er et tema som de fleste har følt i alle fall en gang i sitt liv.

Den dag i dag er det sånn at man er opptatt av hvordan man ser ut, hvordan kroppen skal se ut ut ifra normer. Det som skjer er at det skaper visse tanker, følelser og opplevelser. For det meste kommer det fra sosiale medier, hva slags sminke man skal ha, klær, kosttilskudd osv.

Et tips jeg vil komme med er å ikke se på kroppen som et objekt, finn heller friheten i å møte verden. Vær fornøyd for den du er, både med kroppen og utseende generelt. Det er ikke galt å ta beslutninger i det å spise sunt/trene for å ha energi. Men ikke bruk metoder som både er funksjonelle og destruktiv for å oppnå kroppsfasong.

Her er noen tips jeg kan komme med:

Ikke sammeling deg med andre- du er perfekt som du er. Du er den du, og vær fornøyd med det.

Vær sosial- finn riktig vennegjeng, vær med de som har et sunt forhold til aktiviteter, mat og sin egen kropp.

Se etter fordommer som knyttes til utseende, strørrelse og kropp, for det er en form for diskriminering. Fordi form og størrelse sier lite om karakter, intelligens, moral eller suksess. Sunn kropp kommer fra mange fasonger og størrelser. Det fysiske karaktertrekket beskriver ikke deg som person, hvem du er og definerer deg ikke som person.

Dette er meg og det er det som skiller meg ut fra alle andre! 

Så husk alle sammen, du er bra akkurat som du ser ut. Ikke la deg lure av eventuelt sosiale medier.

Kjenner du en som vil samarbeide med meg ta gjerne kontakt på e-posten: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. 

Følg meg gjerne på facebook-siden min: https://www.facebook.com/Donjeta-Deli-Miss-Universe-2020-100433771367045/?modal=admin_todo_tour Eller instagram: https://www.instagram.com/donjetadeli/ 

Ha en fin søndag!

God helg folkens ♥ 

I det sist har jeg blitt klar over at jeg ikke har delt noe særlig personlig om meg. Hvordan kan man bli kjent med noen uten at man forteller litt mer personlige ting? Så jeg snakket med moren og broren min, og de ga meg lov til å fortelle litt om oss. 

Jeg og broren min vokste opp med alenemor. Vi er ikke en særlig stor familie, men vi er veldig glad i hverandre. Noen ganger føler jeg litt ensomhet, men etter at jeg fikk kattene mine, forsvant så å si den ensomheten. Det er ikke en sånn type "Jeg er ensom så jeg trenger en partner/Kjæreste" ensomhet, men en ensomhet som kommer av et ønske om en større og nærmere familie enn jeg har. 

Foreldrene våres var litt i unge laget, men ønsker man barn, så ønsker man barn. Det vil si, mamma ønsket barn, det samme trodde faren vår. Til slutt viste det seg at han ikke kunne ta ansvaret, og mamma tok hele oppgaven om å oppdra meg og lillebror. 

Mamma passet alltid på at det var mat på bordet, men som det viste seg at jeg og broren min var like kresne og like standhaftige. Ville han ha pannekaker, ville jeg ha vafler. Hvis jeg ville har jordbærsyltetøy på, villa han og, men han ville ha uten jordbærklumper, noe jeg definitivt ville ha. 

Jeg oppdaget det ikke før jeg nå har blitt eldre og har mine egne penger, hvor trangt vi hadde det. Jeg føler jeg har en stor frihet når jeg går rundt i matbutikkene og kan kjøpe hva jeg vil.

Jeg tror jeg fremdeles har en del økonomiske sperrer som henger igjen fra oppveksten. Aldri kast bort mat, ikke kjøp for mye tullball og kast bort pengene, ikke fyr til kråkene, ikke gå ut og spis, ikke kjøp ferdiglagd mat og ikke kast bort penger på sminke eller dyre klær. 

Jeg er takknemlig for disse små reglene jeg ubevisst har plukket opp, jeg har blitt en økonomisk bevisst person på grunn av det, og jeg har til og med fått kjøpt min egen leilighet, en drøm jeg ikke trodde jeg hadde før jeg fant ut at det var en ørliten sjanse for å realisere den. 

På grunn av oppveksten min på fattigdomsgrensen er jeg en ekstremt takknemlig person. Jeg kan si at det går nok ikke en dag uten at jeg tenker på hvor heldig jeg er. 

Hvor heldig jeg er som er født i Norge, hadde jeg vært født et annet sted hadde det ikke gått like bra for meg og familien min. 

Jeg har fått skolegang, jeg har nok penger til å ha kjøpt leilighet, adoptert katter, kjøpe så mye mat jeg ønsker (Kjøkkenet mitt er fullt!) jeg kan ta meg råd til å reise og å kjøpe meg en bok i ny og nè. Jeg går til og med ut og spiser noen ganger. Enkelte ganger er moren min med også! 

Jeg pleide å være flau over at jeg gikk med brukte eller arvet klær. Jeg hadde ikke problemer med å gå rundt med klærne, de var greie, men det var tanken på at jeg faktisk var forlegen over det at jeg kjøpte klær på Fretex som var det flaue. Det var aldri noen som spørte eller sa at det så ut som jeg gikk med bruktklær.

Det er forresten enda en ting som er fint med Norge, det er ikke så enkelt å se forskjell på noen som har god eller dårlig råd. 

Først tror jeg at jeg brukte den miljøvennlige unnskyldningen som en utvei for å si, "jeg valgte dette, jeg har råd til å kjøpe klær hvor jeg vil" (Noe jeg definitivt ikke kunne). Nå skjemmes jeg ikke av det, det utviklet seg til at jeg faktisk er interessert i natur, miljø og gjenbruk, det har utviklet seg til noe jeg er stolt over, ikke noe jeg kjemmes over. 

Takk til dere som tok dere tid til å lese om meg og familien min♥

Dersom DU eller noen du kjenner ønsker å samarbeide med meg send meg gjerne en email på: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Ta også gjerne en titt gjennom facebook siden min: https://www.facebook.com/MissNorwayElida2020/

Håper å høre fra deg!

God kveld alle sammen :) 

I dag har vært en utrolig spennende dag! Jeg har nemlig deltatt på Missekurs og fått så mye bra og nyttig informasjon. Vi lærte mer detaljert om hva Miss Norway egentlig er og hva konkurransen virkelig går ut på. Det var utrolig lærerikt og det var kjempekoselig å bli bedre kjent med noen av de andre deltagerne også!

En ting jeg syntes er utrolig viktig å formidle når det kommer til skjønnhetskonkurranser er at det er så utrolig mye mer enn bare å se bra ut. Mange tror kanskje det er det eneste som skal til for å nå langt i en slik konkurranse, men det er en stor feiloppfatning. En skjønnhetsutøver, som det heter, er hardtarbeidende, sterke og selvsikre jenter som har bra verdier og store mål som de jobber dag ut og dag inn for å oppnå. 

Å være deltager i Miss Norway innebærer veldig mye arbeid og egeninnsats og man får absolutt ingenting gratis. Det er noe jeg selvfølgelig var veldig klar over da jeg meldte meg på og i dag lærte jeg bare enda mer om hvor bra forbilder man kan være og hvor viktig arbeidet man, både i konkurransen og som vinner, gjør! Det hjelper som sagt ikke å bare kunne se bra ut på bilder, for det kan jo faktisk hvem som helst gjøre, det krever en vilje og et stort ønske om å forbedre noe eller få en plattform til å kunne hjelpe til med det man virkelig brenner for. 

I Miss Norway er det et poengsystem, hvor veldedig arbeid, sponsoravtaler og blogging er oppgaver man må utføre for å få poeng til å gå videre i konkurransen. Jeg har allerede flere store planer og ideer for tiden fremover og jeg ble etter i dag bare enda mer motivert til å gi alt! Det er virkelig bare å følge med her på bloggen min i tiden som kommer, for det er mye spennende i vente!

Dersom du eller noen du kjenner er interessert i å samarbeide med meg, send gjerne en mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Facebook: https://www.facebook.com/celestinamissnorway/
Instagram: https://www.instagram.com/cococelestina/