Nå nylig ble jeg intervjuet av Fredrik Eckhoff redaktøren i akersposten lokalavis. Veldig fornøyd med intervjuet og hvordan  oppslaget ble. 

Fredrik bor et stenkast unna mitt barndomshjem, hvor mamma fortsatt bor idag. Så da blir det ekstra stas og hyggelig når han er intervjuer og redaktør. 

Håper på flere intervjuer med avisen, fordi jeg har mye mer å fortelle! Fremtiden ser lys og spennende ut!!

Hilsen Røa jente!

http://akersposten.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=106

OSEE

God morgen fra Dubai. Og ja, det er en veldig god morgen. Gjett hvem som ble tildelt finaleplass i Miss Universe Norway i dag? JEG, og jeg er såååå glad. *Danser av glede* Som noen av dere kanskje har fått med dere befinner jeg meg nå i Dubai. Dette er en tur jeg bestilte for mange måneder siden, før jeg visste hvor hektisk  denne tiden kom til å bli med bacheloroppgaven, jobb og Miss Norway – men jeg har gledet meg så mye at jeg kunne faktisk ikke la vær å reise. Så nå sitter jeg her på terrassen med utsikt over deler av byen, og skriver litt på bloggen og skal jobbe litt med skolearbeid. Nedenfor finner dere litt bilder fra reisen min så langt, det er så utrolig mye fint å se her nede.  Hvis dere vil ha jevnlig oppdatering på bilder kan dere følge meg på Instagram @selinesol, der oppdaterer jeg mye oftere enn jeg gjør her inne. Ha en fin dag dere, stor klem fra meg. ♥

For en god stund siden kom jeg i kontaktet med organisasjonen IKS. Det er en organisasjon som støtter kvinner med et usunt forhold til mat. Når det kommer til dette temaet, så står det meg nært. Personlig så har jeg ikke alltid hatt et så sunt forhold til mat. Men i dag så er livet mitt veldig annerledes. Sitter med mange års erfaringer og kunnskap, så nå er det på tide at jeg hjelper andre.

Gleder meg til å være en del av IKS sitt støtte system.

OSEE

Etter to uker med sykdom begynner jeg endelig å føle meg frisk. Det har vært to slitsomme uker, og jeg har fått prøvd å filme til min presentasjons video, noe som ikke gikk helt etter planen.

Jeg velger å dele en film kanskje noen allerede har sett. Den har vært delt i min lokalavis Agderposten, og fått enormt med fine kommentarer. Både fra kjente og ukjente. Jeg velger å dele denne da det viser hvordan jeg er som person, og hvordan jeg er i "action". Det blir mer virkelig for meg. 

Jeg har allerede vært i kontakt med et film firma, men ettersom jeg har slitt med sykdom ble dette utsatt, og håper jeg kan vise frem en ny og bedre kvalitetsfilm senere i konkurransen. 

Ellers vil jeg ønske alle de andre flotte jentene lykke til! Hver og en bør være stolt av sin innsats, og hardt arbeid som de har lagt inn i denne konkurransen. 

- Bettina Hofsødegård.

Endelig så er videoen min her!

Etter tre dager med filming, både i studio, ute i natur og i leilighet, så kom vi i mål! Til sammen var vi et team på 9 stykker. Tre venninner, to makeupartister, og to stykker som stod for fimling, fotografering og redigering, også selvflgelig meg.

Takk til Katrine Muller, Linda Brønstad og Elena Sviland, for at dere er supere venninner som stiller opp og hjelper til, kunne ikke klart det uten dere!!!!

Takk til mine to flinke makeup artister, Luna Alarcon og Erle Nathalia Kielland 

Og en siste stor stor takk til medhjelper Fredrik Reed og Daniel Peralta Rasmussen som har laget filmen!

Etter mye om å jammen, filmklipp som forsvant, reshot dagen før innlevering, så klarte vi det til slutt!

Jeg lovet dere et innblikk i mitt liv......at jeg skulle begynne å by mer på meg selv. Føler at videoen har klart å fange litt av mitt liv og hvem jeg er. Jeg kommer til å fortsette å blogge om mitt liv, dele profesjonelle bilder og levere flere filmer til dere.

Fotograf: Daniel Peralta Rasmussen

Håper dere liker videoen. Enjoy

OSEE

Foto: Bjørn Sagen

I am work in progress! 

For meg har den setningen vært en tankevekker. En setning jeg virkelig trengte å høre og tygge på. Derfor har jeg tenkt å dele den med dere også, for unge jenter nå til dags lever i en tid hvor mange sliter med det såkalte ‘’flink pike syndromet.’’ Selv vil jeg si jeg er ganske påvirket av det, for jeg setter skyhøye krav til meg seg, og jobber knallhardt for å nå målene mine. Slike høye krav om å få til ting på umenneskelig kort tid er ikke nødvendig, men å jobbe hart for å nå målene på sikt er en annen sak. Jeg vil ikke si jeg har tatt noe skade av det heldigvis, men jeg vet veldig mange lett får depresjoner, angst og psykiske lidelser av slike høye krav til seg selv. Og om mine tanker rundt dette kan hjelpe én jente i samme båt, så er jeg mer enn fornøyd! 

For fire år siden skulle jeg være like flink om ikke flinkere enn Beyonce til å synge, jeg skulle være flink på skolen med toppkarakterer for å vise det til folk, og legge til at ‘’jeg har til og med dysleksi.’’ Jeg ville ha en kjæreste for å vise at jeg var en bra jente som alle ville ha, jeg var modell og skulle derfor være tynnest med den peneste kroppen, jeg skulle ha mange følgere og likerklikk på instagram, og sist men ikke minst, så skulle jeg være morsom og le høyest. Ja, alt dette skulle jeg mestre på et høyt nivå. Jeg hadde ingen forbilder, men bare et ekstremt stort behov for å være FLINK(EST). Når jeg tenker tilbake på alt dette, så rister jeg bare på hodet og sukker oppgitt. 

Jeg deltok på en talentkonkurranser og vant hele sulamitten, jeg fikk meg kjæreste, jeg ble veldig tynn, fikk masse komplement og trivdes utrolig godt i kroppen min. Tyra Banks delte et bilde av meg hvor det sto ‘’Camilla Ellinor has what it takes’’ og jeg fikk en hel haug med følgere på instagram. Jeg gjorde det bedre på skolen og folk syns jeg var så morsom og ‘’rar.’’ Jeg deltok også på alt av veldedig arbeid jeg fikk muligheten til, og alt dette foret flink pike syndromet i meg, men det var ikke lett å holde dette på topp. Før jeg viste ordet av det mistet jeg kjæresten, jeg gikk ikke videre i idol, produsenter giddet ikke jobbe med meg, jeg sleit med å komme meg på skolen, jeg fikk ikke flere følgere på instagram og jeg ble alt for tynn. Det endte opp med at etter ett år så giddet jeg ikke noe av dette mer, for jeg var ikke flink til NOE. Så da kunne jeg bare være ‘’kjedelige’’ Camilla. Det var noe av det klokeste jeg har gjort, merkelig nok. 



Nå prøver jeg ikke å si at alle skal gi opp alt og ikke gjøre noe, men det hjalp meg veldig å legge bort ALT i en liten periode og kjenne på hva jeg liker, hva jeg øsnker å gjøre og finne motivasjonen til å virkelig jobbe med de tingene på et sunt nivå. Det endte opp med at jeg la bort musikken for jeg var ikke flink da, og derfor trodde jeg det ikke fantes håp. Men det, det var ikke nødvendigvis så klokt. 

Musikken har alltid vært en stor del av meg, og har vært det tyngste for meg å ikke være flink i. Flink pike syndromet henger fremdeles igjen i kroppen merket jeg, og jeg fikk bekreftet det tidligere denne uken. For jeg ville ikke synge på konserten min med mindre jeg var flink, god og til og med BEST. For er man ikke best, så har man ingenting på en scene å gjøre har jeg gått rundt å tenkt. Det er kanskje hovedårsaken til at jeg har gruet meg sånn til å synge, men da kom en dame opp til meg og sa ‘’du er work in progress, Camilla. Du trenger ikke være best i dag, men om du trener og tørr å ikke være flink fra starten av, så vil du til slutt bli flink.’’ 

Man må krabbe for å gå! 

Det var siste puslebrikken jeg trengte. Jeg må tørre å gjøre feil for å kunne lære. Noen har medfødt talent, men de jobber nok med talentet sitt fordet for å bli flinkere! Om man finner noe man deep down liker, så må man tåle å være i startsfasen. Som X-faktor Chand sier ‘’man må vær liten for å bli stor.’’ 

Videoen av meg for 4 år siden