Dagens bilde

Over ser dere dagens beste bilde. Planen er å legge ut det beste bilde hver dag.

Koseklumpen Leo

Dette fotografiet har jeg selv tatt i dag. Fotografi er noe som betyr mye for meg, hvilket det alltid har gjort.

Til vanlig fotograferer jeg mest dyrene mine. Bl.a min Chinese Crested Powder Puff, Leo. Leonardo er et år gammel og

han er oppkalt etter Leonardo Dicaprio (lol).

For de av dere som ikke vet det så er dette samme rase som kinesisk nakenhund bare med pels.

Pelsen hans er lang, vakker og silkemyk. Han er en riktig storsjarmør med en stor framtid som utstillingskandidat.

Han har store pene øyne og et stort smil. Han elsker å hoppe rundt og danse for meg. Vi er nok like glade i å danse

begge to!

Da sitter jeg med lillesøsteren min på restaurant, Aker Brygge.

Deilig å ha et lite avbrekk fra hektisk hverdag. Måneden slutter alltid med varetelling som innebærer å telle hele

lagerbeholdningen som siste innspurt før helgen. Varetellingen gikk glatt og det var en hyggelig dag på jobb. God

stemning. Jeg er glad for at jeg har et så godt arbeidsmiljø, med kollegaer som også er mine venner.

Tidligere i dag avtalte jeg og min søster Emily ( billedkunstner) at vi sammen skulle lage et stort kunstverk sammen.

Hvor jeg skal  stå modell og hun skal portrettere meg. Så nå sitter vi her og planlegger sammen.

Min søster og jeg har ikke sett hverandre på lenge grunnet flytting og hektisk hverdag. Fint å endelig bli gjenforent

med en av dem man er mest glad i. Blod er tykkere enn vann!

 Hei.

Ja, dere leste riktig "stressende uker framover". Det som står oppe som overskrift. Finaleuttaket nærmer seg, er så mye å gjøre. Samtidig som man har masse annet å tenke på, målet mitt er å nå frem til finalen. Gjøre mitt beste for å komme langt. Men alt er så stress, samtidig som jeg er spent på hvordan dette kommer til å gå. Vinne tittelen i Miss Universe Norway 2016, er noe jeg har lenge ønsket om. Jeg prøver mitt beste, har ikke fått til all verdens ting. Men en ting jeg har lært i livet er å ikke gi opp. Jupp, " aldri gi opp drømmen deres". Stå for det du mener, aldri mist motivasjonen. Vis folk at dere kan nå målet deres. Det er det jeg prøver å gjøre. Jeg er ikke en person som gir opp lett, selv om dette har vært litt stress i det siste. Men igjen jeg vet hva målet mitt er, så vi får bare vente spent. 

Ha en fin søndagskveld alle sammen. God påske <3

Nå nærmer finaleuttaket seg med stormskritt. Jeg kan ikke engang beskrive hvor spent jeg er og hvor mye jeg gleder meg til å dele alt jeg har jobbet med i all hemmelighet. Nå ligger jeg på en 3. plass basert på aktivitetspoeng og det eneste jeg mangler før finaleuttaket er en presentasjonsvideo. Den må være ferdig før midten av april og jeg har stresset litt med det, men nå på mandag starter innspilling til den nye presentasjonsvideoen min. Jeg har en gammel en som ble lagdet i slutten av 2014, men jeg var alt for usaklig og nevnte aldri hvorfor jeg meldte meg på og hva målet mitt med konkurransen var. Denne gangen skal jeg legge både hjertet og sjela mi i videoen.Veldig skummelt, men super spennende!

Føler man må gi litt (ganske mye egentlig) av seg selv for at slikt skal bli bra. Jeg skal jobbe med ingen andre enn Bjørn Christiansen (www.bj0rn.net) som også lagde videoen til Aagot Sofie som fikk en super 4. plass blant utrolig tøff konkurranse i Miss Norway i 2014. 

I påsken har jeg ikke gjort mye annet enn å sitte hjemme å planlegge hvordan videoen skal være, fikse klær til innspillingen og lete etter godkjent bakgrunnsmusikk. Å finne en perfekt sang man i tillegg får lov å bruke er jaggu ikke lett! Jeg er ganske giret på dette og har en visjon om hvordan jeg vil ha det nå, men så er det ikke jeg som skal redigere og fikse videoen, så håper jeg kan videreformidle hvordan jeg har sett for meg sluttresultatet. Når jeg lager videoer selv så har jeg på en måte en fantasi om hvordan det skal bli, men det blir jo egentlig aldri helt som jeg hadde planlagt. Man finner alltid på nye ting også blir det forhåpentligvis litt bedre enn det man hadde sett for seg i utgangspunktet. 

Men nå må jeg avslutte dette blogginnlegget. Jeg skal sende mailer og planlegge veldedighetskonserten min 22. april. Mange store prosjekter på trønderpia her for tiden, so stay tuned! 

- Camilla Ellinor Devik

Jeg skriver ikke dette innlegget for å få noe medlidenhet fra noen.

Jeg har en del erfaringer og historier fra yngre alder, også frem til idag. Spor som kommer til å følge meg videre, arr som ikke kommer til å dekkes, minner så vondt å se tilbake på, en kropp som er vanskelig å tolke og en erfaring jeg vil hjelpe andre med. Men, jeg sitter her, hjemme i leiligheten min i Arendal med et smil.

Hvorfor? Jeg er enda ung, men Jeg har fullført obligatorisk skole, jobber fult, jeg studerer og er deltager i Miss Norway.

Se hva jeg har fått til. Lærere som ikke trodde jeg kunne klare det. Venner som ikke helt kunne forstå, en familie så støttende men samtidig så utrolig forvirret. Jeg tok plass! Alt for mye plass, selv om jeg stort sett lå i et mørkt rom, helst uten lyder og en forstyrrelse kunne avgjøre en hel uke. Jeg var viktigst, og jeg beklager for jeg tok oppmerksomheten bort fra de to utrolig søte søstrene mine. En mor og far som fulgte meg frem og tilbake til sykehus, psykologer, ernærings fysiologer, ME-spesialister og fastlege. Jeg kunne ikke noe for at det ble sånn som det ble. Jeg var uheldig, rett og slett.

Det startet i 2006. Et ellers raskt og friskt barn. Jeg husker ikke så mye fra denne tiden, da jeg sov bort mesteparten av ungdomstiden min. Det var tøft. Jeg ville være med på alt, jeg ville passe inn, ha like mye energi og livsglede som resten av vennene mine. Å gå fra en full skoledag til og kun takle 4 timer hver dag, deretter gå hjem å sove til neste dag, er ikke et liv. Det er som å være fanget i egen kropp. Jeg vil si lyset var min verste fiende, smerter i ledd og kropp, jeg fikk fort sår, spesielt i munnen. Smerter over alt.

Jeg ble tvunget til å slutte med sporten som var en stor del av mitt liv, min hverdag og min største glede. Bare på grunn av et skjult utmattelsessyndrom og et stort spiseforstyrrelseproblem som kriget opp i hodet mitt. Skulle det knekke min eneste glede den gang som var håndball?

Etter mange år med lite fremgang, kunne jeg endelig starte med et positivt liv. Jeg ville bli frisk, og det fort. Jeg hadde aldri trodd jeg ville fullføre ungdomsskolen, eller videregående da min form ikke strakk til på den tiden. Jeg hadde heller aldri trodd jeg skulle være en deltager i miss Norway som alltid har vært en barnedrøm. Men jeg står midt i det! Jeg vil skinne, smile og si at du som ikke trodde du kunne, du kan. Jeg er stolt av meg selv, jeg er stolt av å få være en del av en flott konkurranse om å representere Norge i verdens største skjønnhetskonkurranse.

Jeg er stolt, og jeg har endelig funnet meg selv!

Foto: Åge Pettersen. 

- Bettina Hofsødegård. 

Hei og god påske!

I går dro jeg opp på fjellet i Vrådal med en herlig gjeng for å stå i bakkene. For å si det sånn, føler jeg meg en smule skamslått, og knæra mine har sett bedre dager. Det ble 4 timer i bakken og en pause med grillmat, og det holdt. 

Det er rundt 4-5 år siden sist jeg stod på snowboard og hadde glemt hvor gøy det er, og at jeg i det hele tatt klarte å huske hvordan man gjør det, og at balansen min fortsatt var på plass. Jeg trives best i høye hæler, så de svære snowboardskoene merker jeg godt idag. 

Ellers blir det en stille og rolig påskeferie for min del, og håper alle nyter fridagene og det fine påskeværet, hvertfall her på sørlandet. 

Nå begynner det å nærme seg finaleuttak, jeg er veldig nervøs og har en del planer fremover som jeg skal oppdatere dere på! 

God helg og god påske :-D

- Bettina Hofsødegård.