La meg fortelle dere en liten historie om hvordan jeg ble vegetarianer.

Jeg pleide å være svært avhengig av kjøtt, som i at jeg kunne si "Det er ikke et ordentlig måltid uten kjøtt" sånn litt på tull, men jeg mente det nok litt. Jeg var så kresen, og jeg kunne ikke sett for meg hva jeg skulle spist, hvis jeg ikke kunne ha kjøtt til, og da tenkte jeg nok spesielt på middagsmåltider. 

Jeg husker det siste kjøttmåltidet jeg spiste, det var ris og svinestrimler. Mens jeg spiste satt jeg på facebook. Plutselig kom en video opp, det handlet om kuer, jeg elsker kuer, og denne videoen kan jeg ikke huske spesielt godt, men jeg kan huske følelsen den ga meg. Den gjorde meg trist og lei meg, maten jeg satt og spiste ga meg en bitter smak i munnen. også kom en følelse av besluttsomhet. Jeg kan huske jeg satt der og tenkte "sh*t, nå slutter jeg å spise kjøtt". Og det gjorde jeg, der og da. Først tenkte jeg å holde meg til en såkalt pescetarianer diett. Der jeg kun spiser vegetarmat, fisk og sjømat. Dette gjorde jeg litt under ett år før jeg bestemte meg for å slutte med det også. Jeg leste meg ekstremt mye opp på hva det innebar å ha en sunn diett uten kjøtt, hva slags mangler jeg må følge med på. B12 vitamin er gjerne noe noen vegetarianere, og spesielt veganere, mangler i dietten sin. Jeg tar blodprøver ofte, og følger med på at alt er som det skal.

En ting jeg gjerne vil påpeke er hvor kresen jeg var før, og at jeg faktisk har blitt mindre kresen nå, og det er spesielt med tanke på at jeg ikke spiser kjøtt lenger. 

Jeg vil også si at jeg smakte kjøtt etter at jeg var blitt pescetarianer, og ble ekstremt skuffet. Jeg skulle kose meg og mamma hadde lagt en av mine spesialretter. Men til min skuffelse smakte det mye mindre godt enn jeg kunne huske. Har smaksløkene mine forandret seg? Det kan godt hende, og det har blitt til det bedre. Jeg tror den største prøvelsen jeg hadde var å kutte ut godteri med gelatin i seg, senest i dag var jeg på nippet til å bite i meg en deilig godbit, før jeg leste bakpå pakningen at det sto gelatin og måtte spytte den ut. Til gjengjeld spiser jeg nesten aldri godteri. Så er det virkelig en dum ting? Det gjorde det egentlig enklere for meg å slutte. Visste dere at sukker er som et narkotika? Man blir avhengig, og jeg har lest at hvis sukker hadde blitt oppdaget i dag, hadde det blitt forbudt!

Det var dagens lille fortelling, takk for meg, og ha en fortsatt god uke folkens!

Hei alle sammen!

Nå er det endelig tid for formel 1 finalen i Abu Dhabi!

Dette har jeg gledet meg til lenge, helt siden jeg bestilte billettene i fjor vinter.

Formel 1 grand prix går over 3 dager på Yas Marina circuit på Yas island i Abu Dhabi. Stemningen var veldig bra så eksklusivt. De fineste av yachtene som du kan tenke deg var der, veldig surealistisk, som en annen verden.

Vi hadde billetter på hill som er midt i banen på en bakketopp, så vi hadde utsikt mot ene langsiden.

Løpet varer i ca 2 timer, så i løpet av den tiden spiste vi litt ,og så oss litt rundt.

De flyene her kom når nasjonalsangen begynte. Det var veldig kult å se. De jegerflyene showet litt noen dager før. Det var veldig imponerende å se! Lewis Hamilton vant og har nå sikret sin sjette vm tittel!

De dagene som det har vært grand prix så har det vært konsert hver kveld blant annet Lana Del Ray, Future, Marsmello og The killers.

The Killers var veldig bra. De spilte siste dagen som var løpsdagen, det var bra stemning.

Håper at jeg får dratt på en grand prix igjen i framtiden, for det var veldig, gøy så det er målet mitt. Anbefaler alle til å dra på en, selv om man ikke er så interessert i formul 1.

Ferrari World!

Samme dagen som vi dro var vi innom ferrari world som også var på nasjonaldagen til Abu Dhabi.

Har hørt mye bra om ferrari world ,så måtte innom der. Der tok vi blant annet verdens raskeste berg og dalbane. Den skal gi en F1 følelse. Toppfarten er på 240 km i timen, noe av det sykeste jeg har opplevd. Vi satt til og med på første rad 2 ganger! vi tok andre berg og dalbaner også, så ble en bra dag før vi dro hjem til Norge samme natt.

Hilsen Amy

Dersom du eller noen du kjenner vil samarbeide med meg så er det bare å ta kontakt på: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Hei fine dere!

I dag, den 4. desember 2019 er det nøyaktig seks år siden jeg fikk en beskjed som endret livet mitt. Som dere vet har jeg diagnosen MS og det var det som ble virkelighet på denne datoen i 2013. 
Jeg tenkte derfor at det var passende i dag å fortelle litt om diagnose prosessen. Jeg har i det siste snakket med flere potensielle MS pasienter som alle har lurt på hvordan diagnosen kan stilles, så jeg føler det er viktig å skrive litt om for jeg er helt sikker på at det er mange der ute som lurer på akkurat det samme. Jeg skal begynne med å kort fortelle om hvordan det var for meg. Jeg hadde over en periode på noen måneder kjent meg betydelig mer sliten og generelt svakere i kroppen. Jeg var ikke generelt sett en klumsete person og med tanke på at jeg hadde danset ballett i mange år hadde jeg ingen problemer med balansen, men begge disse tingene endret seg. Jeg begynte å miste ting jeg holdt hele tiden og snuble og falle uten at det var noen ting i veien. Dette alene ble ikke sett på som symptomer på MS til og begynne med, men utvidete blodprøver ble tatt og det viste seg da at jeg hadde hatt kyssesyken på ubevisst tidspunkt. Dette roet legene seg med i nesten et år før jeg endelig ble sendt til MR. Jeg ble rett og slett ikke bedre og at jeg hadde hatt kyssesyken kunne ikke lenger forklare symptomene mine. De første MR bildene som ble tatt gjorde at jeg ble sendt videre til et større sykehus for flere tester. Det ble tatt flere MR bilder, ryggmargsprøve og flere nevrologiske undersøkelser og legene kunne da i desember utifra funnene fortelle meg at jeg hadde MS. Hva jeg og pårørende følte under denne perioden og da jeg hadde fått svaret skal jeg komme tilbake til i et senere innlegg! 

Det var kort fortalt hvordan min diagnose prosess foregikk, men det som er vanskelig med MS er at sykdomsbildet kan se så enormt ulikt ut fra person til person. Det kan også derfor være vanskelig å koble symptomene til den faktiske diagnosen og for noen kan det ta veldig lang tid, mens andre kan få svar nesten med en gang. For noen kan også symptomer komme veldig akutt og man blir tatt inn på sykehuset med en gang og utredningen begynner der, mens for andre kan symptomene være mindre akutte og man reiser heller til fastlegen. Legen vil nok generelt sett begynne med å utelukke andre sykdommer først, men om det mistenkes MS vil pasienten bli sendt videre til ulike undersøkelser som kan være med på å konstantere diagnosen. 

Nevrologisk undersøkelse:
Den første undersøkelsen er som oftest en nevrologisk undersøkelse. Dette er en enkel, fysisk undersøkelse hvor bevegelse, koordinasjon, sensoriske egenskaper og synsevne blir vurdert. Dette gjør ikke vondt på noen som helst måte og går som oftest veldig fort. 

MR-skanning: 
MR står for magnet resonans, og er lett forklart en avansert røntgen av indre organer og strukturer tatt ved hjelp av magnet. For å finne ut om man har MS blir bilder blir tatt av hjerne, nakke og ryggrad. For over 95% av pasienter med bekreftet MS vil man se områder med arrdannelser på disse bildene, det vises som hvite flekker, også kalt plakk. MR undersøkelsen foregår ved at man ligger i en stor maskin i ca 45-60 minutter, det gjør ikke vondt, men kan for noen føles litt klaustrofobisk. 

Spinalpunksjon/ryggmargsprøve:
Dette er også en undersøkelse som kan være nødvendig for å sette diagnose, en spinalpunksjon foregår ved at man tar en prøve av spinalvæsken fra korsryggen og analyserer om det er markører i den som kan bekrefte diagnosen. 
Denne undersøkelsen kan være litt smertefull, det er en nål som stikkes inn i ryggen og noen kan få bivirkninger i form av kraftig hodepine. 

Visuelt fremkalt respons:
Visual evoked response (VER) er en synsstimuleringstest som måler reaksjonshastighet. Dersom det er en forsinkelse, kan det være en skade på nervetrådene forårsaket av MS. Denne undersøkelsen gjør heller ikke vondt. 

Andre undersøkelser kan også forekomme, for eksempel blodprøver osv. men det er som oftest for å utelukke andre sykdommer. Det er altså ingen fasit på hvordan selve prosessen ser ut ettersom alle har en ulik erfaring og historie, men å vite litt om hvilke undersøkelser man har i vente under utredningen kan være til stor hjelp for noen.

Prosessen med å få fastsatt diagnosen MS kan som sagt være veldig lang og slitsom, både for den det gjelder og ikke minst for pårørende. For meg tok det over et år, men det å endelig få et svar var en stor lettelse, selvom det ikke var en morsom beskjed å få, fikk jeg endelig et svar på hva som var galt og jeg kunne lære å kjenne kroppen min enda bedre og faktisk få hjelp og behandling. Å vite hva som er galt er jo faktisk første skritt mot å kunne bli bedre, så om du eller noen du kjenner er i en lignende prosess prøv å fokuser på akkurat det, uansett hvor umotiverende og vanskelig det kan være! 

Foto: Daniel Millan

Om noen har spørsmål rundt dette eller behøver noen å snakke med er det bare å ta kontakt med meg, jeg svarer alltid. Og dersom du mistenker at du kan ha MS eller noe lignende, oppfordrer jeg til å kontakte lege snarest! 

Kilder til dette innlegget er tatt fra ms.no, klikk dere gjerne inn der for å lære mer om hvordan diagnosen stilles og annen fakta om Multippel Sklerose/MS.

_______________________________________________________________________
Dersom du eller noen du kjenner er interessert i å samarbeide med meg, send gjerne en mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Facebook: https://www.facebook.com/celestinamissnorway/
Instagram: https://www.instagram.com/cococelestina/

Hei alle!

Vi er i full gang med desember. Desember er en måned mange koser seg og gleder seg til, men det er viktig å huske på de som ikke gleder seg til jul også! Bli med meg på en raus desember og ta kontakt med meg for å følge min desember hvor jeg fokuserer på hvor viktig det er å gi og ikke bare få, glede andre og være rause!

I dag har jeg vært i et fantastisk koselig møte med Hjerterom og SuperSelma. Hjerterom er en veldedighetsorganisasjon hvor rusmisbrukere og barn er i fokus. Jeg dro med Alex fra Hjerterom til lokalene til SuperSelma i Asker. Der møtte vi Tommy, som er pappaen til Selma som virker som en helt utrolig hyggelig og sterk person og pappa! Vi fikk også møte Marianne som er en utrolig hyggelig dame. SuperSelma er en støtteorganisasjon som støtter kreftrammede barn.

Selma var 3 år da hun fikk leukemi. Da foreldrene fikk sjokkbeskjeden følte de at verden sto helt stille, de bestemte seg for å være sterke og det var slik SuperSelma-prosjektet startet, det handlet om å gi lysglimt til lille Selma på 3 år gjennom hele behandlingsperioden. Dette bidro til at Selma ble sterkere og kjempet hardt. Selma ble til slutt frist, heldigvis. Og nå var målet om å hjelpe andre barn over hele landet og gi andre lysglimt gjennom en tøff behandlings periode. Nå er det snart jul og de holder på med et prosjekt hvor de fokuserer på å gi lysglimt til barn frem mot jul! For å symbolisere kjærligheten og takknemligheten, henger de på et hjerte for hvert bidrag nå frem mot jul. Jeg og Alex hengte opp et hjerte hver. Det de gjør er helt utrolig og gjør en stor forskjell. 

Om du også ønsker å støtte SuperSelma kan du vippse til 77762!

Ønsker du å støtte Hjerterom kan du vippse til 510946!

Husk at alle bidrag gjør en stor forskjell!

En kjempeklem fra Christina

Ps. Dersom du eller noen du kjenner ønsker å samarbeide med meg send meg gjerne en mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Eller via facebooksiden min: https://www.facebook.com/Christina-Veien-til-Miss-Norway-2020-100127301391673/?modal=admin_todo_tour

Legg meg gjerne til på instagram også: @Miss.westhelle https://www.instagram.com/miss.westhelle/

Heihei

Nå er det bare 3 dager til jeg skal ha første eksamen..kan si jeg gruer meg litt, men samtidig gleder jeg meg til å bare bli ferdig. Og endelig ta meg ferie, også er det bare to uker igjen til jeg får tatt bilder. Gleder meg utrolig mye! Har vært ganske hektisk siste tiden, en del ting å tenke på. Men trøster meg litt med at det nærmer seg slutten av semesteret. 

Har ikke vært hjemme på en god stund nå, så blir veldig deilig å få kommet seg hjem. Endelig se familien sin, samt slappe av i juleferien. Jeg vil si jeg er klar for nyåret, og så klart skal jeg komme tilbake enda sterkere. Det er det som er målet mitt hvert år. Aldri gi seg uansett hvor tungt det eventuelt kan bli til tider.

En annen ting er at det faktisk bare er to uker igjen til bursdagen min! Haha, huff..føler jeg begynner å bli gammel. Men liker heller å si jeg er "ung voksen", inntil jeg nærmer meg 30 åra, hehe!

Dere får alle ha en fin dag videre! Og husk, stå på! U got this <3 

Klem fra meg, så høres vi snart igjen!

Mailen Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. gjelder fortsatt, om du eller noen du kjenner vil samarbeide med meg!

Hei igjen<3

Tenkte å komme med en kjapp update i disse travle tider: Åtte ting dere ikke visste om meg<3

1. Jeg kan synge, men liker det ikke; Da jeg var mindre sang jeg hele tiden, på små konserter, i skolesammenheng og da familien var samlet (feks. på julaften eller i bursdager). Nå som jeg er større, har dessverre sanginteressen falt bort. 

2. Veldig dårlig taper; Jeg er et veldig konkurransemenneske, og kan fort bli revet med i både brett- og lagspill (sport). 

3. Sier ofte ting før jeg tenker; Dette kan være både negativt og positivt, men er en ting jeg burde trene på å ikke gjøre så mye. 

4. Har vært singel i snart to år; Det har vært skikkelig deilig, og man kan styre tiden slik man vil uten å være avhengig av noen andre. 

5. Jeg krasjet bilen min første uka jeg hadde lappen; Det sier litt om hvordan jeg er som sjåfør, ikke særlig god! Heldigvis ble bulkene fikset samme dag.

6. Jeg elsker å være alene; Å slappe av på rommet eller gå turer i naturen alene, er virkelig noe av det deiligste jeg vet om. 

7. Jeg tror ikke på "The big bang" og heller ikke evolusjonsteorien; ikke noe mer å si om det!

8. Jeg hater smattelyder; Det er det verste jeg vet, skjønner ikke hvordan det går an å lage så mye lyder når man spiser. 

Det var åtte ting dere kanskje ikke visste om meg, ha en fortsatt nydelig tid fremover<3 

Foto av: Fotomarengranaas<3 Instagram: @fotomarengranaas

Hvis du eller noen du kjenner ønsker å samarbeide med meg, send gjerne en mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Instagram: @sunniva3

Facebook:https://www.facebook.com/Sunniva00