God mandag!

Nå har en ny uke startet, og det er så deilig! I dette innlegget ønsker jeg å fortelle litt om uken som har vært. I Bergen har det vært isende kaldt, det har snedd og blåst.

Bergen by blir helt magisk da snøen har lagt seg over byen, derfor måtte jeg bare ut for å ta noen bilder i det vakre snølandskapet. Til denne photoshooten ønsket jeg å fremheve det klassiske og tidløse. Derfor valgte jeg en varm vinterkåpe, og en klokkehatt (på fransk og engelsk heter hatten cloche). Det var en virkelig kald dag å ta bilder på, men jeg er så utrolig fornøyd med resultatet.

Har du et favoritt bilde? Fotograf Stian Hogstvedt

Kontakt meg:

Instagram Anahitathefirst

Mail Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Photo: Anthony Simmons

Del 2

Her kommer del 2 fra Min reise fra mobbeoffer til Miss Norway deltager. Jeg anbefaler deg å lese den første delen HER før du leser denne. 

Når ting endret seg

Det ble besluttet at jeg skulle bytte ungdomsskole så jeg ikke havet på den samme skolen som mine tidligere mobbere skulle starte på.

Jeg husker så godt når sommerferien var snart over og jeg skulle starte på en ny ungdomsskole. Guud så jeg gruet meg, jeg var så redd for at det samme skulle skje igjen på den nye skolen. I tillegg slet jeg fortsatt med mye angst og depresjon.

Heldigvis hadde skolen og psykologen min startet en dialog for å til rette legge mest mulig for meg. Et av tiltakene var at jeg skulle få en kortere skoledag for å bli tilpasset alt det sosiale igjen. Dette er jeg så takknemlig for! Jeg hadde aldri greid å starte som en normal elev, da hadde jeg bare blitt sykere med angsten og depresjonen.

I løp av ungdomskolen vokste jeg veldig mye som person og ble mye sterkere psykisk. Jeg slet fortsatt med depresjon og angst, men jeg var heldigvis fri for all mobbingen fra barneskolen.

Fremtiden

Mobbe messing er alt fint nå, jeg blir ikke mobbet lenger og har ikke blitt det på mange år. Men det henger fortsatt igjen i kroppen, dette er nok så vanlig. Hvis du har blitt mobbet eller blir mobbet bygger du opp en forsvarsmekanisme som de fleste som ikke har opplevd dette ikke har noen anelse om. Du blir sterkere både psykisk og fysisk, du lærer også å ikke bli avhengig av andre. Ofte lærer du mer om livet enn de på din egen alder ikke får oppleve på minst 20 år. Du lærer også å se positivt på de fleste ting, for du vet at hvis du ikke tenker positivt vill ingen ting endre seg. Jeg har også en oppfatning av de som har vært gjennom mobbing blir ofte mye mer selvsikre og de blir ikke så fort sjalu. (Men det er min oppfatning ikke forskingsbasert)

Når det gjelder psykisk helse er dette noe jeg er utrolig opptatt av i dag! Jeg sliten enda litt med depresjon og angst, men dette har blitt så mye bedre etter jeg sluttet på skolen og fikk fokusere på meg selv og hva jeg ønsker for å få et godt og verdig liv! Så til alle som ikke føler seg tilfreds med jobb eller skole situasjonen det er ingen skam å snu! Du har bare 1 liv og da mener jeg at du skal gjøre det som gjør deg LYKKELIG! <3

Jeg håper dette var til inspirasjon for dere! Hvis du kjenner noen som er utsatt for mobbing, vær tilstede for dem!! Hvis du ikke kan hjelpe, snakk med kommunen din for råd. Ved mistanke om personene er til skade for seg selv eller andre ring umiddelbart 113!

Hvis DU ønsker å bli samarbeidspartner med meg, send meg en mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

 -Karianne 

Følg meg gjerne på:

INSTAGRAM & FACEBOOK

Hei! 
Det er en dag siden jeg fikk vite at jeg skal være med som årets deltaker i Miss Norway 2021. Noe jeg er veldig glad og takknemlig over. Derfor har jeg gått og gledet meg over å skrive dette innlegget! 

Det hele startet da jeg satt en helt vanlig dag i fri tiden min og skrullet nedover facebook. Jeg så en reklame om å melde seg på Miss Norway 2021! Det første jeg tenkte med meg selv var at dette er faktisk noe jeg har ønsket å gjøre for noen år siden, men som jeg ikke har hatt tid til før nå. 
Det har også vært en liten barndoms drøm for meg å være med på noe slikt. 
Jeg er en person som elsker å kaste meg inn i challenges eller i nye ting, så jeg benyttet derfor sjansen og tenkte, jeg bare melder meg på også får vi se hva som skjer. 

Tre/fire dager senere sjekket jeg e-mailen min før jeg skulle legge meg. Jeg åpnet Gratulasjons mailen og ble helt overrasket... Altså det føltes som om alt skjedde så fort, noe jeg ikke hadde forventet. Den første følelsen jeg fikk dypt inne i meg var: "Dette blir en god start på året". 

 
 Jeg ble og er veldig glad for å få være med i Miss Norway 2021. Føler at jeg gleder meg til bloggingen som kommer fremover, og for at dere kan bli enda bedre kjent med meg. 
En annen ting jeg ser frem til, er å få møte de andre deltakerne.

Følg meg gjerne på instagram 

Instagram: https://www.instagram.com/millamcf/

Bilde fra lørdagen

Hei Hei!

I går bestemte jeg meg for å gjøre deltagelsen min offisiel på Instagramen min! Jeg har drøyd litt med å gjøre det, fordi jeg ikke helt visste hva jeg skulle skrive når jeg fortalte mine fantastiske følgere om nyheten. Det som inspirerte meg var jo egentlig hovedgrunnen til at jeg meldte meg på, så jeg skrev litt om det. Jeg fikk utrolig god støtte fra både venner, familie og følgerne mine! Det er jeg utrolig glad for, det at de er stolte av meg og heier på meg. I dag la jeg merke til at jeg egentlig ikke har skrevet noe her om hvorfor jeg meldte meg på. Så derfor har jeg bestemt meg for å skrive om det i dette inlegget.

Helt siden ungdomskolen så har jeg vært opptatt av hvordan jeg fremstilte meg selv. Jeg har alltid synes at det er utrolig viktig å være et godt forbilde, for meg var det i aller fall det. Jeg var jo ofte den jenta som søkte oppmerksomhet, og det betydde jo at jeg hadde mange øyner på meg, både små og store. Når en person ser meg for første gang, kan de fort gjøre seg tanker om hvem jeg er. Jeg sminker meg, fikser håret hver dag, bruker mye tid på å sette sammen outfits og jeg jobber en del med sosiale medier. En person som kjenner meg, vet at jeg har brukt mye tid på å jobbe med mennesker, rettigheter og samfunnet. Dette var på en måte første jeg la merke til, det at så mange hadde sjangsen til å dømme meg for noen jeg ikke var.

En av mine viktige prinsipper, er det å kunne vise at man kan være vakker, drive på med sosiale medier, bry seg om klær osv. samtidig som man kan være samfunnsengasjert og smart. Derfor mener jeg at jeg er en god rollemodell. Jeg viser unge jenter, og konservative mennesker at man kan være begge deler! Man kan faktisk gjøre det man elsker og bidra til verden samtidig. Jeg har ikke lyst til å være en influencer som bare sitter å reklamerer plastisk kirurgi og hvordan man kan se penere ut! Jeg har lyst til å være en god rollemodell, som får mennesker til å jobbe for drømmene sine og som jobber for å være et godt medmenneske. Ikke minst vise at alt ikke er perfekt!

Miss Norway åpner dører for meg. Jeg får sjangsen til å kunne representere Norge på en god måte. Dette har jeg alltid drømt om. Jeg vil være et fjes man forbinder med en god sak. Under konkurransen kan jeg spre budskapet mitt enda bedre, og endre syn på ting. Jeg får jobbet med det jeg elsker - veldedighet, og får oppfordret andre til å gjøre det samme. For meg er Miss Norway perfekte plassen å vise det at man kan være skjønnhetsutøver og rettighetsforkjemper på en gang, og inspirere andre til å gjøre det samme!

Det høres kanskje litt rart ut, en del av meg ville skrive om hvor glad jeg er i mote, å være modell ogsånn. At å vinne Miss Universe er en stor greie der jeg er født, ikke minst har Venezuela vunnet flest ganger. At det er derfor jeg stiller, for å følge tradisjoner og fordi jeg elsker å vise meg frem. Men det hadde ikke vært helt ærligt. Hovedgrunnen til at jeg stiller, er ikke fordi jeg eventuelt har et bra utsende og står modell ofte. Jeg meldte meg på for å være en god representativ rollemodell. Det er viktig for meg.

Instagram: https://www.instagram.com/stephanylarosa/

Vil du sammarbeide med meg? Ikke nøl med å spørre, email eller telefon: 97435364.

Hei alle sammen! Jeg håper dere har en fin og rolig søndag, og at dere koser dere med siste fridag før vi enda en gang skal tilbake til hverdagen igjen <3 

Jeg skrev det innlegget her for flere måneder siden, men glemte det helt bort, og endte opp med å aldri publisere det. Likevel syntes jeg det tar opp en viktig problemstilling, og ønsker gjerne å dele det her. 

24.august.2020

Jeg hadde en skikkelig ekkel opplevelse på bussen her om dagen, og må bare få sagt noen få ord;

Hele greia begynte egentlig da jeg satt på tbanestasjonen og ventet på bussen, og en hvit, eldre mann setter seg på samme benk som meg. Jeg tenker jo ikke noe mer over det, helt til han begynner å mumle kommentarer til seg selv, som selv jeg, som sitter ved siden av han, har vanskelig for å høre helt.

Allikevel syntes jeg at jeg hørte noen upassende kommentarer, og jeg begynte å stusse.

Så kommer bussen, og jeg setter meg strategisk ved siden av han, sånn i tilfelle han skulle komme med flere kommentarer - og fordi jeg ville høre fullt ut hva han egentlig sa, slik at jeg kunne slå ned på det, dersom han faktisk uttalte det jeg hadde mistanke om.

Det tar ikke lange tiden før han begynner å kommentere om «disse svartingene» som «ødelegger hele stedet og ikke har respekt for noen».

I tillegg snakker han om demonstrasjonen (SIAN) som foregikk her for noen uker siden, og hvordan «disse muslimene og svartingene» ikke gjør noe annet enn å være «voldelige og fæle». 

Dette kommer i tillegg til en rekke !! andre rasistiske og urimelige anklager og uttalelser. 

På setene ved siden av, sitter en mor, farget, med to fine barn, hvor eldste sikkert ikke var eldre enn 9, og hører på. I tillegg er bussen full av mennesker som denne mannen retter anklagene og sine hatefulle ytringer mot, kun basert på hudfargen deres og religiøse kjennetegn.

Jeg sier i mot mannen ganske tidlig på bussturen; at dette er ytringer som uten tvil er rasistiske, og ser at han helst slutter med å dele de så høylytt på bussen som det han gjør.

Da får jeg motkommentaren; «du er ikke norsk du?», som om det er umulig at jeg, som etnisk hvit nordmann, ikke er enig i ytringene hans. 

«Jo, jeg er norsk», sier jeg, men får bare til motsvar om at «nei, ikke helt norsk, det kan ikke stemme».

Videre på bussturen diskuterer vi litt, og jeg sier tydelig ifra hver gang han kommer med nye kommentarer. 

Den fargede gutten som sitter på setene ved siden av oss, har en Supermanntskjorte på, som jeg kommenterer på, i håp om at den lille gutten i hvert fall skal få med seg én positiv ting fra en ellers så kjip, urettferdig, fæl, og ikke minst, rasistisk, busstur.

Da sier den eldre, rasistiske mannen som sitter foran meg at S’en i supermannlogoen står for satanisme, og jeg blir forbløffet - ville han kommet med samme kommentar om det hadde vært en etnisk hvit nordmann på samme alder som hadde på tskjorten?

Bussturen er ikke lange strekka, men i det vi nærmer oss endepunktet, og han fortsetter med små stikkommentarer hele veien, ser jeg meg nødt til å si enda tydeligere ifra; jeg sier at jeg mer enn gjerne vil diskutere dette videre med han om det er det han vil, men at da kan vi gå av bussen, for det er ikke greit at han angriper i hytt og pine uten noe mål og mening, og ikke minst: barna skal få slippe å høre på.

Da virker han til å si seg enig - ikke i at kommentarene var rasistiske og urimelige, dessverre, men i hvert fall i at barna skulle slippe å høre på, og at det ikke egnet seg på bussen.

Diskusjonen slutter, og alle som var igjen på bussen, går av på siste stopp. Da kommer moren (med barna) som satt ved siden av oss, bort til meg og sier at «takk som respekterer oss», og jeg får vondt i magen - hun skal da ikke trenge å takke for det? Er ikke det bare rett og rimelig å forvente?

Det slår meg hvor mange ganger sikkert samme situasjon oppstår, uten at noen griper inn. Det er nemlig ikke første gang jeg har hørt historier eller opplevd lignende, og hvor ofte disse rasistiske menneskene har «fått lov» til å fortsette, uten at noen slår ned på det. 

Det gjør meg vondt. Det gjør meg vondt hvordan dette dessverre er en del av hverdagen til så mange, og hvordan jeg som hvit skal slippe unna - rett og slett på grunn av hudfargen min? Ikke er jeg ulik moren på bussen; Vi har sikkert en del av de samme interessene til og med. Allikevel blir hun behandlet annerledes enn meg, for en så urelevant detalj som hvilke pigmenter hun har i huden. 

Absolutt ingen er mindre verdt enn andre - vi er like bra alle sammen, og det gjør meg ufattelig vondt at noen sitter med den oppfatningen at de faktisk er overmenn, kun basert på trekk som er helt tilfeldig, og som vi selv ikke har noen kontroll over.

Det gjør at jeg har én oppfordring til dere; respekter alle! Og om du skulle være vitne til at noen er rasistiske og/eller urimelige, og situasjonen tillater det; si gjerne i mot. Det virker kanskje ikke som en bigdeal i øyeblikket, men tro meg, det kan bety så ufattelig mye! Vær gode mot hverandre <3

Klem!

Har du lyst til å samarbeide med meg? Send meg gjerne en mail på; Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., så svarer jeg så fort jeg kan! Om du er nysgjerrig på reisen min i Miss Norway, er du mer enn hjertelig velkommen til å følge med både her på bloggen, på Instagram og Facebook! Der vil jeg fortløpende legge ut oppdateringer! Ellers så er du mer enn velkommen til å ta kontakt om du har spørsmål, tilbakemeldinger, eller bare har noe på hjertet!<33

Hola señoritas <3

Tenkte jeg kunne fortelle litt om hverdagen min og hva jeg liker å holder på med. 

Today

Idag har jeg og venninna mi vært på spa, og belønnet oss selv med det. Det er viktig med litt kvalitetstid under eksamensperioden, hahah. Etter spa timen dro jeg innom butikken og handlet litt for å bake kake til en venn. Mmm, jeg bakte gulrotkake med litt hint av melkesjokolade. Selvom jeg glemte å halvere mengden av sukker, så digget vennene mine kaken <3 Senere på kvelden koste vi oss med Netflix, ansiktsmaske og deilig kake. Før vi la oss stilte vi hverandre spørsmål om det vi hadde leste på i går. Ofc skal jeg blogge før jeg sovner.

Step into my life...

Det er ikke noe spennende som foregår i livet til en student, hahahah. Hverdagen min består av online undervisninger, studytime og litt shopping eller andre ting. Jeg er en person som klarer å lese enten tidlig på dagen eller seint på kvelden etter kl 22. Som oftes etter online undervisningen pleier jeg å enten lage meg noe middag eller bestille noe hjem. Deretter går ut for litt små shopping, hvis ikke treffer jeg vennene mine. Så drar jeg hjem og leser og før jeg skal legge meg ser jeg på serier og etter det  har jeg en viktig skincare rutine. Dette er noe jeg gjør HVER KVELD før jeg skal legge meg.

Skincare: jeg pleier å vakse ansiktet mitt med såpe, og deretter bruker jeg Kylieskin vanilla milk toner, så bruker jeg Farsali volcanic elixir olje, the next step is face cream, og jeg bruker både Wishful honey balm jelly moisturizer og Clinique moisture surge intense og til slutt Wishful get even rose oil. Disse 4 trinnene er noe jeg aldri unngår. Jeg er så fornøyd og dønn forelska i produktene. spesielt Farsali volcanic elixir oil, den har antiinflammatorisk egenskaper som hjelper til med å berolige hudsykdommer som eksem, kviser og irritasjon.  

Jeg liker faktisk å strikke imens jeg ser på serien min, hahaha. Jeg kan også finne på å male. Dessuten så er jeg sminke GAAAAAAALLLLL. Jeg elsker å sminke meg på søndager kun for å ta noen fine bilder, LOL. I tillegg Jeg elsker å danse og har gått på indisk klassisk, jeg har fullført alle trinnene innenfor indisk klassisk. jeg startet faktisk med dette da jeg var 8år gammel og fullførte dette da jeg var 16år gammel. I fritiden pleier jeg å danse også, utenom å strikke og se på matlaging eller teste ut oppskrift. Mamma er en danser selv og det var hun som inspirerte meg og motiverte meg til dette. Så ble mamma gravid med lillesøster så mamma sendte jeg til en dyktig og talentfull danselærer. Studentene hennes har til og med kommet til semifinalen i norske talenter. 

 Jeg er ikke en som planlegger dagen min. Jeg er en ganske spontan person. Jeg og venninna mi har kjørt til Berlin fra Krakow fordi vi ikke hadde noe å gjøre her. Nå er jeg glad for at dere og får være med på de spontane dagene mine. 

Ikke nøl med å kontakte meg, dere kan nå meg på Instagram Sharu98._ eller mail Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Lots of love <3