(foto: sondre wingar elnes)

En liten oppdatering fra meg først; Jeg ankom Oslo med fly i går kveld. Tok meg en liten påskeferie oppi nord og tilbrang litt tid med mamma & hunden min. Må derfor bare beklage for at dere ikke har hørt noe fra meg på en stund da jeg klarte helt å glemme laptopen min hjemme. Noe så irriterende når man først hadde tatt seg tiden til å pakke nøye dager på forveien, også ender man opp med å glemme noe likevel.

Men over til i dag, for jeg har nemlig farget håret mitt for en rolle som jeg skal spille i en faktisk serie! Gleder meg noe skinnsykt til innspilling starter! Dette har vært en livslang drøm siden jeg var liten, den aller første drømmen jeg noen gang har hatt også. Bare det å kunne leve ut drømmen sin er noe jeg kommer til å verdsette stort resten av livet. Jeg har aldri vært så lykkelig før som jeg er nå, det høres kanskje litt klisje ut, men jeg klarer bare ikke sette ord på følelsen.

Jeg husker tilbake til før da jeg slet virkelig med å finne lykken i livet for jeg følte ikke at jeg hadde kommet noen plass i livet. Mens det var andre fra min gamle klasse som allerede hadde stiftet seg familie, fått barn, blitt gift, kjøpt seg hus, fått ny bil, tatt den tunge utdanningen og skaffet seg prestisje jobber. Så var det lille meg da.. En bartender som sleit med å kunne betale mat i måneden og husleia, som fortsatt var ingen plass i livet enda.

Det har vært en utrolig tung periode for meg. Det var tider jeg ikke klarte å komme meg opp av sengen for jeg ikke så vitsen med å starte en ny dag, eneste jeg ville var at dagene bare skulle passere. Og jeg vet at dette ikke er noe som jeg er alene med. Derfor ønsker jeg å si at det kommer en dag. Det kommer en dag der du kan se tilbake på det tunge og smile.

I en verden der sosiale medier flommer over av glansbilder og suksesshistorier, kan det være fristende å sammenligne vår egen reise med andres. Men det er viktig å huske på at alle løper sitt eget løp i livet, på deres nivå. Vi er alle på forskjellige stadier av vår personlige og profesjonelle utvikling, og det er helt normalt å føle at man kanskje ikke har kommet så langt som man skulle ønske.

Det er viktig å huske at suksess ikke måles på samme måte for alle. For noen kan det bety å ha en prestisjefylt karriere, mens for andre kan det bety å ha et lykkelig familieliv eller å finne indre ro og tilfredshet. Det viktigste er å finne sin egen definisjon av suksess og å jobbe mot de målene som er meningsfulle for en selv.

Det er også viktig å huske på at livet er en reise, ikke et løp. Det er ingen konkurranse om å nå milepælene raskest eller å oppnå mest mulig på kortest mulig tid. Hver persons reise er unik, og det er rom for å utforske, lære og vokse langs veien.

Så neste gang du føler deg overveldet av tanken på at du kanskje ikke har kommet så langt i livet som andre, husk at du er på din egen reise. Ta deg tid til å sette pris på hvor langt du har kommet, og ha tillit til at du vil nå dine mål på din egen tid. For uansett hvor langsomt du går, så lenge du holder deg på veien, så er du på rett spor ♥

• Kunne du tenke deg å samarbeide med meg? Gjerne ta kontakt over mail:

  christina.bell.eriksen@gmail.com

  Du finner meg også på Instagram & TikTok & Facebook

Jeg studere selv HR og personalledelse på Høyskolen Kristiania, og har hatt hjemmeundervisning i over ett år. Dette har lært meg litt mer om hvilken teknikker man kan ta i bruk for å holde motivasjonen oppe, for å gjennomføre oppgaver og holde tritt med pensum. Jeg håper mine erfaringer kan være til hjelp for noen av dere. 

Tips:

Være fysisk aktiv: det hjelper mye og bare gå seg en liten tur og få luftet seg litt. Selv om de fleste      treningssentrene er stengte finnes det mange gode treningsvideoer på youtube som man kan følge, som ikke trenger treningsutstyr. 

Føle seg fresh: selv om det frister og sitte hjemme med koseklær, usminket og håret bustete, føler jeg det hjelper så mye og ta seg tid til å freshe seg opp selv om man bare sitter hjemme. 

Ring en venn: jeg vet det kan være vanskelig å møte mange venner eller familie akuratt nå, derfor er det fint vi kan ringe/facertime med de. 

Lag god mat: dersom man har mye tid til overs grunnet covid kan man nå bli flinkere på noe man har lyst til å bli flinkere på, som for eksempel lære seg flere matretter eller begynne med maling/tegning. 

Håper dette kan være litt til hjelp.

Klem Sandra

_____________________________________________________________________________________

Følg meg gjerne på Instagram  

Min historie

Dette er noe jeg har vurdert lenge om jeg skal dele med dere, siden den enda er litt sårt for meg. Men for å sette et endelig punktum på hendelsene og opplevelsene er det viktig for meg og snakke om det.  Dette er jeg klar for nå!

Alt startet for det meste i barneskolen, jeg fikk aldri god kontakt med de andre barna. Noe som gjorde meg til en liten outsider i bare første til andre klasse! Noe jeg virkelig IKKE ønsker for noen barn i den alderen. Vi mennesker er flokkdyr og alle trenger en vis tilhørighet for å ikke bli syke og deprimerte.

Men dette skjedde med meg, jeg var mesteparten alene i alle friminuttene og i klassetimene. Hvis jeg var med andre barna endte det vanligvis negativt for min del enten i friminuttene eller i klassetimene. Jeg slet med lesing og skriving noe som senere ble påvist som dysleksi. Men dette tok ikke barna hensyn til å behandlet meg heller som dum og at jeg ikke kunne noen ting. Derfor ble jeg alltid valgt sist i gruppeoppgaver for jeg var mer en byrde for de andre barna i klassen min en enn ressurs, tiltros for at jeg prøvde mitt beste. Jeg satt faktisk hjemme i 3-4 timer hver dag for å prøve å lese, leseleksen vi fikk av skolen. Lærerene tok eller ikke så mye hensyn til meg de første årene på barneskolen, jeg ble ofte utnevnt til å lese opp leseleksen vi hadde fått foran hele klassen. Noe jeg dessverre ikke klarte.. Så det endte bare med mer usikkerhet og ydmykelse for meg foran hele klassen.

På fritiden var jeg heller ikke noe populær å være med, ingen valgte meg først på aktiviteter. Hvis de hadde meg med var det for å tulle eller spøke med meg. Som eks: Jeg ble spurt om å ta følge med noen hjem fra skolen, men de møtte aldri opp eller gikk hjem til noen andre og sa at jeg ikke fikk bli med. Fordi de hadde bare lov av foreldrene å ta med en venninne hjem.

Jeg ble også spurt engang om jeg ville være med en vennegjeng etter skolen, men når jeg kom til avtalt sted gjemte dem seg så jeg ikke fant dem. I stedet sto de en gjemt plass og lo av meg i mens jeg så etter dem.

4-6 klasse

På midtbarneskolen hadde jentene sluttet med mer de barnslige tingene og gikk heller over til mer personlige ting sånt som mitt utsende og meninger.

Jeg startet å være mer sosial både i klassen og i friminuttene. Noe som funket helt greit, jeg fikk være mer med i en vennegjeng hva nå det skal bety. Men jeg ble rett og slett litt dumsnill og ikke så helt hva de prøvde på. Jeg fikk daglig høre negative kommentarer og ble utsatt for usanne rykter.

Et eksempel på en negativ kommentar jeg fikk: Jeg hadde alltid håret i en hestehale på den tiden, men en dag bestemte jeg meg for å ha det løst og jeg følte meg veldig fin! Med en gang jeg komme i gangen på skolen, samlet det seg en gjeng jenter rundt meg og spurte hvorfor jeg hadde håret mitt løst? Det var såååå stykt flokete!! Det må jeg aldri gjøre igjen fordi jeg så stygg ut.

Noen jenter var snille med meg og jeg trodde jeg endelig hadde fått meg noen venner, men det endte med at hvis jeg sa noen personlige ting til dem sånt som venner gjør. Ble det plutselig et stort negativt rykte om meg i klassen tiden etter.

Hjemmeskole

Tilslutt fikk jeg nok, jeg klarte rett og slett ikke mer. På dette tidspunktet hadde jeg bygget opp en stor angst for alt med skole, jeg hadde også utviklet en stor depresjon ink. Selvmordstanker og forsøk.

Derfor i første halvår av 6 og til og med 7 klasse ble det besluttet at jeg skulle få hjemmeskole, jeg klarte ikke mer av den negative stevningen.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg måtte dele opp historien min i 2 forskjellige deler, ellers ble den alt for lang. Del 2 kommer i løp av neste uke. Har du spørsmål om dette innlegger kontakt meg gjerne på mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..

Håper alle har en fin Torsdag <3

Følg meg gjerne på:

INSTAGRAM & FACEBOOK 

Hei dere! 

Det å delta i Miss Norway konkurransen er en stor utfordring for meg. Ikke den type utfordring som i konkurrere med andre jentene om å bli Miss Norway, men en type utfordring hvor jeg må presse meg selv til å gjøre det jeg faktisk vil. Jeg er en person som blir lett påvirket av andre. Med en gang noen rundt meg reagerer negativt til min deltagelse i konkurransen, tenker jeg, skal jeg droppe det? Kanskje de har rett? Kanskje jeg burde tenke meg om. Det er viktig å høre andres meninger, men det som faktisk er viktigst er å gjøre det en har lyst til. Med en gang jeg er alene om det her, så er jeg motivert og bestemt på hva jeg vil. Den største utfordringen for meg er derfor å gå imot andre og gjøre det jeg faktisk har lyst til. Jeg er redd og jeg syns det er skummelt, men det er ingenting annet som gjør oss sterkere enn å utfordre seg selv til å gjøre ting vi ikke er komfortable med. 

Så gjør det du vil og det DU har lyst til! Det som kommer til å gjøre DEG glad. Husk at ingen skal bestemme over dine valg. Ikke la andre stoppe deg fra å gjøre noe du brenner for innerst inn! Jeg utfordrer deg. Jeg utfordrer deg til å ta dine egne valg og ikke la deg bli påvirket av andre. Ikke tenk "hva hvis", du vet ikke før du faktisk er der. Vi lærer av våre egne valg. Vi har så mange muligheter at vi skal ikke kun drømme om å gjøre noe, men faktisk jobbe med å oppnå det. 

- Patrycja 

Heisann!

Da jeg var på vei hjem fra skolen i dag sjekket jeg posten, og gjett hva jeg fant der?!! En stor artikkel i Eikerbladet om meg som deltaker i Miss Universe Norway 2015. Dette var utrolig gøy. Endelig begynner noe å skje!

Jeg vil takke redaktøren Rill M. Rytter Fjøren for det fine møtet vi hadde forrige uke og for en fin artikkel. Det var ikke så skummelt som jeg trodde, og nå er jeg klar til å gå videre.

Har fått masse gratulasjoner og tilbakemeldinger. Det er veldig gøy at folk leser om meg i avisen og er interesserte.

Vi snakkes!  

følg meg på facebook --> https://www.facebook.com/juliaflakmissu?ref=aymt_homepage_panel

instagram --> https://instagram.com/juliaflak/

Som miss universe deltaker

Som miss universe deltaker så er du nå en skjønnhetsutøver. Når du er en skjønnhetsutøver vil det sannsynligvis ikke bety at du du skal være vakker og se bra ut, Du skal VÆRE vakker, nydelig, bra, morsom og hyggelig i din indre skjønnhet også. Det er viktig å være der for andre og hjelpe til der det trengs. Hvem kommer lengst i livet tror du? og hvem vil bli mest likt? En som hjelper andre og er positiv eller en som kun tenker på seg selv og skal bare se bra ut? Jeg tror nok vi alle ville svart den første. I den verden vi lever i idag vil vi nok desverre ikke finne bare positive. Det finner alle type mennesker. Men DU kan gjøre en forskjell allerede ved å gjøre det mest riktige. Det å bare smile til andre og være hyggelig uansett en hvor dårlig dag du kan ha hatt, har du gjort noe bra for dagen. Det er jo slik at jeg er med på en stor konkurranse som krever utrolig mye arbeid. Det går ikke en dag hvor jeg ikke tenker på denne konkurransen og hvor jeg ikke har gjort noe som helst innsats. Hver dag sitter jeg og søker på nettet, ringer og går rundt å jakter etter sponsorer. I tillegg jobber jeg og har skole ved siden av. Vi som er med i en slik kokurranse er veldig selvstendige og flinke! Men det er ikke slik at jeg/vi ikke kan sette av litt tid til andre?

Igår var jeg på møte med Røde Kors Hamar. Jeg gledet meg til møte. Jeg var spent! Jeg var spent på hvilke aktiviteter jeg kunne bidra med og hva de trengte meg til. Jeg ønsket det meste, men gikk for leksehjelp og Barnas røde kors. De trengte meg mest til leksehjelp så da sa jeg såklart jeg kunne stille opp med det, Men jeg hadde lyst til mer! alle aktivitene var jeg nysjerrig på. Dessverre vil det bli for mye for meg. Men jeg er fornøyd med at jeg kan være med på 2 aktiviteter. Dette gjør jeg helt frivillig. Livet handler ikke alltid om penger, husk på det :)

Jeg skulle ha tenkt på dette litt før. Røde Kors og redd barna, og jobbe frivllig og sitte igjen med en kjempe god følelse. Samfunnet trenger et samarbeid og vi trenger hverandre. Til de som bor i hamar området også, Røde kors trenger flere frivillige. Bli med allerede idag og gjør et arbeid for samfunnet! Til alle utenom hamar også da såklart:). Mitt arbeid starter allerede nå på mandag og muligens annenhver onsdag.

Jeg vil være annerledes enn andre. Jeg vil være den jenta alle vil se opp til. Byen hamar og landet Norge.  I avisene, folk leser om min deltakelse, men hva skal de huske meg som når de møter meg på vegen og denne konkurransen er over? Jo som en positiv og bra menneske!

Inspirer og motiver:)

-Fatimah♥