Hei dere!

I dag har jeg gjort noe som betyr mer for meg enn mange kanskje forstår.
Jeg har vært på en fotoshoot – med hjertet utenpå kroppen...

Temaet på shooten var min hjertesak som er kampen mot mobbing, og retten alle barn og unge har til en trygg og god oppvekst. Det var flinke Rune Hammer som tok bildene, vi har også hatt shoot sammen tidligere i konkurransen.

Vi tok bilder der jeg holdt en ødelagt teddybjørn også hadde jeg bind foran øynene.

Det er sterke symboler. Og de er valgt med mening.

En teddybjørn representerer barndom. Trygghet. Det å bli holdt, trøstet og beskyttet. Når bamsen er ødelagt, forteller det en annen historie. Det forteller om sår som ikke alltid synes. Om noe som en gang var helt, men som har blitt skadet. Slik kan mobbing oppleves. Det ødelegger ikke bare øyeblikk – det kan ødelegge selvfølelse, trygghet og troen på egen verdi. Den ødelagte bamsen symboliserer barnet som bærer på noe vondt alene.

Bindet foran øynene har også en dyp betydning. Det kan symbolisere oss voksne. Samfunnet og Skolen. Alle gangene noen ikke ser – eller ikke vil se. Alle gangene signaler blir oversett. Alle gangene et barn står alene i mørket og håper at noen skal oppdage hva som egentlig skjer.

For det er nettopp det som er så alvorlig med mobbing:
Den skjer ofte i stillhet. I blikk som vendes bort. I ansvar som skyves videre. Kombinasjonen av den ødelagte bamsen og bindet foran øynene er et budskap jeg håper treffer!

Dette handler ikke om skyld. Det handler om ansvar. Om å tørre å åpne øynene. Om å lytte når et barn sier “det går bra” – men kroppen sier noe annet. Om å skape rom der barn og unge føler seg trygge nok til å være seg selv.

Jeg brenner for at alle barn skal få vokse opp med trygghet, respekt og kjærlighet. Ingen skal måtte bære på en ødelagt bamse inni seg.

Jeg kommer til å fortsette å bruke stemmen min, for de som ikke alltid blir hørt.
For de som trenger at noen ser. ♥

Jeg kommer til å fortsette å dele bilder og videoer videre om hva jeg gjør og hvordan dagene ser ut, så gjerne følg meg på de forskjellige plattformene.

Kontakt meg gjerne på mail hvis du ønsker å samarbeide eller støtte meg!

- Tiktok

- Instagram

- Frida Sørlie - Veien til Miss Norway 2026

- Mail Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. 

Ha en fin dag videre!

Klem Frida<3 

Miss Norway-deltager 2026!

Hei dere♥

I dag ønsker jeg å dele noe som står mitt hjerte aller nærmest! Det er min hjertesak i Miss Norway, nemlig kampen mot mobbing og arbeidet for at alle barn og unge skal få en trygg og god oppvekst.

For meg handler dette ikke bare om fine ord eller et prosjekt på papir. Det handler om virkeligheten mange barn lever i hver eneste dag. Mobbing kan sette dype spor, spor som påvirker selvfølelse, trygghet, relasjoner og hvordan man ser på seg selv langt inn i voksenlivet. Ingen barn skal måtte grue seg til å gå på skolen, og ingen barn skal føle seg utenfor, alene eller mindre verdt enn andre.

Jeg jobber selv som lærling på barneskole, og i tillegg er jeg danselærer. Gjennom arbeidet mitt møter jeg barn hver dag, og jeg ser hvor mye små handlinger kan bety. Jeg ser hvor viktig det er å bli sett, hørt og inkludert. Jeg ser hvor raskt barn blomstrer når de får mestringsfølelse og kjenner at de hører til i et fellesskap. Det å drive med aktiviteter for barn er ikke bare noe positivt og gøy, det er også forebyggende arbeid mot mobbing. Når barn får oppleve fellesskap gjennom dans og andre aktiviteter, bygger de relasjoner, lærer samarbeid og utvikler empati. De får en arena hvor de kan uttrykke seg, kjenne på mestring og styrke selvtilliten sin.

Da jeg selv vokste opp, fantes det ingen ungdomsklubb eller et trygt sted å være etter skoletid og SFO. Det var ingen fast møteplass hvor vi kunne samles, være kreative eller bare være sammen i trygge omgivelser med voksne til stede. I ettertid har jeg ofte tenkt at hvis et slikt tilbud hadde eksistert, kunne min historie kanskje sett annerledes ut. Et trygt samlingspunkt kan være forskjellen på utenforskap og tilhørighet. Det kan være stedet hvor man finner venner, oppdager interesser og møter voksne som ser deg.

Aktiviteter etter skole og SFO er derfor utrolig viktige. De gir barn struktur, trygghet og et positivt fellesskap. De gir mindre rom for ensomhet og uheldige miljøer, og mer rom for mestring, utvikling og vennskap. Når barn har trygge arenaer å gå til, styrker vi ikke bare enkeltindividet, vi styrker hele oppvekstmiljøet rundt dem. Forebygging av mobbing starter lenge før en situasjon oppstår. Den starter med miljøet vi skaper, med inkludering i praksis, med voksne som bryr seg, og med aktiviteter som samler barn på en positiv måte.

Gjennom min deltakelse i Miss Norway ønsker jeg å bruke stemmen min til å sette fokus på dette. Jeg ønsker å være en rollemodell som står opp for barn og unge, som snakker høyt om viktigheten av inkludering, og som aktivt jobber for at alle barn skal føle seg trygge, verdifulle og sett.

Barn fortjener en oppvekst preget av trygghet, glede og muligheter. Det skal ikke være en fordel, det er en rettighet!

Jeg kommer til å fortsette å dele bilder og videoer videre om hva jeg gjør og hvordan dagene ser ut, så gjerne følg meg på de forskjellige plattformene.

Kontakt meg gjerne på mail hvis du ønsker å samarbeide eller støtte meg!

- Instagram

- Tiktok

- Frida Sørlie - Veien til Miss Norway 2026

- Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. 

Ha en fin dag videre!

Klem Frida<3 

Miss Norway-deltager 2026!

(Foto: Isabella Marie Hartung)

Heisann!
I dag vil jeg snakke med dere om noe som virkelig rører meg og det er mobbing.
Dagens situasjon med Israel og Palestina, Russland og Ukraina fører til at det blir mye snakk om det hjemme og barn tar det imot og bruker det imot andre barn.

På en av jobbene jeg har gjort for noen måneder siden kom det en gutt på 8-9 år og begynte å spørre hvem er jeg for Palestina eller Israel. For å være helt ærlig så fikk jeg en sjokk når jeg ble spurt om det. Fordi et barn skal være et barn. Man kan ikke lære barna sine om å hate noen nasjonaliteter.
Og jeg har aldri skjønt hvorfor folk må støtte den ene eller den andre siden. Vi snakker jo ikke om en fotballkamp, men vi snakker her om menneskets liv! Hvordan kan man ha lyst til å ønske døden til noen? Jeg synes at det skal ikke være slik. Vi må lære barna våres å være vennlig mot andre etnisiteter og raser.

Jeg synes at det er ingen vinnere i krigen fordi folk dør fra begge sider, barna mister sine fedre, koner sine menn, mødre sine sønner osv. Men er det verdt det?

Så vær så snill lær barna å være snill mot andre, det er ikke barnas sin skyld for at krigen har skjedd og de har ikke valgt å ha akuratt den nasjonalitet.

Ønsker du  å samarbeide med meg? Gjerne ta kontakt over mail:

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Du kan også finne meg her: Instagram, Tik Tok og Facebook

Da er det offentliggjort i lokalavisen at jeg er deltaker i Miss Norway! Jeg er sykt glad for at artikkelen ble så vellykket som den ble. Er skikkelig imponert av journalisten Henrik som intervjuet meg i 16:30 tiden og fikk publisert saken bare 4 timer etter! Han kan virkelig jobben sin, så applaus til han. Han satt pris på pressemeldingen som var flott utarbeidet! Så jeg er veldig glad for at jeg kan bruke studie mitt til å jobbe med PR, markedsføring og sosiale medier. Henrik tok også 4 fine bilder av meg i artikkelen og to ulike overskrifter! Er så takknemlig for at han ville intervjue meg og publisere det i Haugesund avis! Uten han hadde ikke dette skjedd.

Link til artikkelen

For ordens skyld: Vil informere om at begge disse artiklene er en og samme! Den ene var på forsiden av avisen, mens den andre når man trykket innpå. Jeg synes begge var så fine at de fortjente sitt eget innlegg! Vi alle er med i denne konkurransen og ærlighet varer lengst. Jeg ser på jentene som venninner her og ikke som konkurrenter. Vi spiller på samme lag og står sammen om dette.

Det føles faktisk overraskende bra å nå stå frem i avisen med dette. Jeg er ikke bedre enn noen andre. Og jeg er heller ikke perfekt. Langt i fra. Jeg velger å gå utenfor min komfortsone ved å dele en veldig sensitiv side av livet mitt. Det er uvirkelig at plutselig min stemme er av betydning. Bare ved å delta på Miss Norway i èn uke, har jeg allerede vokst som person. Jeg er nå klar for å hjelpe andre. 

Her kan du kontakte meg:

E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Instagram: turidstromfors

Facebookside: Turid Strømfors for Miss Norway 2021

Heisann alle sammen! Håper helgen deres har vært strålende. 
Idag skal dette innlegget handle om hjertesaken min - mobbing. Mobbing er en stygg ting som bare vokser. Det ønsker jeg å gjøre noe med, og med denne bloggen med ekstremt mange seere så er målet mitt å motivere andre til å stå imot mobbing. Jeg skal derfor fortelle dere min historie med mobbing, hva det gjorde med meg, hva det har gjort med meg, og hvordan det går nå. 

Dette bildet viser en kjempe glad jenteunge som elsket å tilbringe tid på skolen. En jente som absolutt ikke brydde seg om
utseendet eller hva folk tenkte. Men hva skjedde? Hva var det som fikk denne jenta til å grue seg til skolen, skulket flere timer, satt bare nede på rommet? Mobbing, dessverre. 

Hva mobbing kan gjøre med en unge er hjerteskjærende å tenke på, og jeg får så ekstremt vondt av meg selv når jeg tenker på hvordan jeg hadde det på skolen.. Og hvordan det aldri ble tatt tak i. 
Jeg husker så sinnsykt godt første gang jeg ble gjort til latter i klassen. Det var i 4 klasse - Vi hadde matte, det var oppgaver vi skulle gjøre og svare på høyt i klassen senere.
Jeg rakk opp hånden, svarte selvsikker, svaret viste seg å være feil og hele klassen lo høyt av meg. Dette gjorde at jeg trakk meg fullstendig sammen. DET gjorde at jeg ikke lenger turte å svare når læreren stilte et spørsmål. Men det stopper jo ikke der, det er jo enda en grunn til at jeg nå er en jente som liker å være i bakrunnen. 

Flere ganger på ungdomskolen måtte vi samarbeide med sidemannen, noe jeg absolutt ikke likte fordi jeg alltid ble plassert vedsidna noen jeg ikke var komfortabel med. 
Sidemannen min fikk meg alltid til å føle meg så dum og ubrukelig. Himla med øya og ga blikk til de andre elevene om jeg ikke visste svaret. Ikke hjalp sidemannen min meg heller. Men jeg turte jo ikke å spørre om hjelp - fordi jeg følte jeg lå så langt bak de andre. Dette er jo fordi jeg mista håp og tro på meg selv, og fikk konsentrasjonsvansker. Å høre "Du kan jo ingenting" eller " Du er så dum" kan virkelig ødelegge et barn og konsentrasjonen. 
Ofte når det var å holde et foredrag forran hele klassen, eller lese høyt etter tur på engelsk så skulket jeg. Fordi jeg var så redd for å si noe feil så hele klassen skulle le av meg eller kalle meg dum. Nå foretrekker jeg heller å si "jeg vet ikke" enn å svare selvom jeg kanskje kan svaret. 



Ikke bare fikk de meg til å føle meg dum og ubrukelig, de klarte også å knekke selvtiliten min. Jeg har gjennom hele livet mitt vært ganske tynn, fordi jeg har ekstremt høy forbrenning. Dette gjør da at jeg har vansker for å legge på meg. Det har egentlig aldri plaget meg at jeg er tynn, men det virker som det plager alle andre som jeg faktisk finner litt morsomt. Hvorfor i alle dager henge seg opp i hvordan kroppen til en annen person ser ut? Før spurte folk meg "Hvorfor prøver du ikke å legge på deg?" eller "Vil du ha matpakken min? du trenger det mer enn meg" Jeg bare lo det vekk, fordi jeg ble så ukomfortabel. Det fikk meg alltid til å tenke at det kanskje var galt å være tynn? 

Tenk deg en hverdag med elever som alltid stirrer ned på beina dine, kommenterer på hvor tynn du er, måler rund håndleddet ditt, ler av deg fordi du er så liten. Det er veldig slitsomt. Slitsomt fysisk og psykisk. Det endte opp med at jeg ikke turte å vise frem deler av kroppen min. Jeg sluttet å bruke korte kjoler osv som viste mye av beina mine.
Jeg måtte alltid gå med en genser som dekket armene mine, for gikk jeg i tskjorte så tok folk rundt armene mine. 
Jeg fikk til og med kommentarer fra lærere. Noe som er helt feil! 

Men dette tenkte jeg skulle gå over når jeg gikk videre til videregåendeskole. der tok jeg feil. Ordene merka jeg ble styggere og styggere. Flere ganger når jeg gikk i gangene på skolen ropte jenter anoreksia, spinkel, flis..osv. Så på videregåendeskole gikk jeg nesten alltid i store bukser og gensere. Om klassen bare skulle være inne så tok jeg på meg kjole. Men med min flaks så gikk jo selvfølgelig brannalarmen som gjorde at jeg måtte ut og vise frem beina mine. Da kom jo blikka med engang, jenter som hviska til hverandre og til og med tok bilder av meg. Folk er seriøst så fæle og ekle. Det var et punkt på videregående hvor jeg faktisk vurderte å droppe ut fordi det ble så mye for meg. Hadde det ikke vært for hudpleie faget hadde jeg nok droppet ut. Men hudpleie og sminke var noe jeg elsket å drive med, så det gjorde at jeg ville fullføre skolen. 

Så hva har mobbing gjort med meg? Hvordan går det med meg nå?

Jeg er forsatt redd for å svare feil og få høre at jeg er dum. Den sitter der enda. En dårlig ting av meg er at jeg kaller meg selv dum, fordi jeg vil si det før noen andre rekker å si det. Det må jeg gi meg med, fordi jeg er absolutt ikke dum. Men pga konsentrasjonsvansker og skulking på skolen så er det mye jeg ikke har kunnskap om. Dette er jo surt, men jeg er bare 21 år så har mange år på meg til å få lært masse. Jeg er forsatt ikke noe glad i å holde foredrag, men dette jobber jeg med. Planen min er faktisk å holde foredrag på flere skoler om teamet mobbing og motivere elever til å stå imot mobbing - og få dem til å se alvoret. 

Selvtiliten min har bygget seg opp masse. Fordi jeg rett og slett har lært meg å ikke bry meg noe om hva andre sier eller tenker. Jeg er forsatt litt forsiktig med å vise frem for mye av beina mine, men det kommer seg. Sier folk nå "kan du legge på deg?" Så svarer jeg "hvorfor? fordi det plager deg?" Fordi jeg har jo ikke noe imot kroppen min? Så hvorfor skal jeg bruke tid og energi på å forandre på meg når jeg er fornøyd? Jeg kan ikke dekke til kroppen min fordi den trigger deg, det høres ut som ditt problem og ikke mitt. Hilsen en meget streng særping. 

Jeg er veldig takknemmelig for familien min, jeg hadde aldri kommet meg gjennom mobbingen uten dem. Også kjæresten min, familien hans og vennene mine som liker meg for den jeg er. Veldig glad for at jeg er omringet av bare gode mennesker. Har også fått en del meldinger av venner som sier de er så stolte av at jeg er med i Miss Norway 2021 til tross for mobbe historien min. 
En melding jeg fikk: 

Var faktisk veldig deilig å få delt historien min. Tusen takk til alle som tok seg tid til å lese dette! Setter pris på dere alle.
Legger igjen et par bilder av meg fra da jeg var liten, og nå. 
Bilde nr 1 ser dere et barn som ikke er 100% komfortabel i sin egen kropp.
Bilde nr 2 og nr 3 ser dere en sterk, selvsikker kvinne som er kjempe komfortabel med seg selv. 

Følg meg gjerne på mine sosiale medier for å få med dere oppdateringer!

https://www.facebook.com/madelenagnaltt/
Instagram: Madelenagnalt 
Snapchat: Madak