Da jeg skulle sette meg ned å skrive dette blogginnlegget så fikk jeg helt skrivesperre. Ante ikke hvordan jeg skulle begynne eller hva jeg skulle skrive. Dette var den vannskeligste oppgaven vi hadde fått hitil fordi den er personlig og krever mye. Heldighvis gikk skrivesperen min opp.. whohuuu... så god lesing :)
Jeg har fått en del spørsmål i løp av de 6 måndene som jeg har vært med i denne konkurransen som jeg kommer til å svare mye på under dette innlegget. jeg meldte meg på veldig tidlig, men tenkte svært nøye igjennom først. Hva er min plass her i verden? Helt siden jeg var liten så har jeg prøvd å finne ut hvor jeg hører til, jeg har prøvd alt fra turn, korps, dans, kor, ridning osv uten helt å finne ut hva jeg virkelig brenner for eller hvor jeg hører til.
Et gammelt bilde av meg hos mine besteforeldre i tanten min sin komfirmasjonskjole :)
I 2010 var jeg for første gang med i Miss Norway og fant ut at dette var min plass! Før det hadde jeg allerde begynt med fotoshoots i 16 års alderen og syntes det var kjempegøy å skape ting i studio, da kunne jeg være hvem jeg ville. Når jeg så meg selv på bildene så jeg noe helt annet person enn hva jeg så i speilet. Selvtilliten min begynnte å komme på plass og jeg digget det :) Jeg huske de første bildene jeg så på av meg selv tenkte jeg bare: Wow er det meg? Det er faktisk meg.. jeg er jo ikke stygg i det hele tatt..
Mitt første bilde. Kun 2-3 dager etter min 16 årsdag hos Emil Ashley
Det var utrolig skummelt å være med i Miss Norway 2010, jeg ante ikke hva jeg holdt på med! Og på vei til det første catwalk kurset var jeg kjempe redd og tenkte at alle der var supermodeller, høye, tynne også kom meg.. hva holdt jeg på med? Også dommerne tenkte jeg ville komme med kommentarer om høyden min, vekten og masse rart. Der tok jeg helt feil. Jeg reiste alene til Oslo og møtte opp på kurset og fant ut at slik var det ikke. Det var hyggelige mennesker der og snille kurs instruktører.
Bilde fra Miss Norway 2010. Meg og Anette laget en catwalk video på bryggen her. Husker den dagen veldig godt! Anette som gikk media og kommunikasjon hadde fått lånet kamraet til skolen, stativ og den største pelse mikrofonen jeg noen gang har sett :P Sånn TV2 bruker når det er full storm ute hahaha... Husker også da vi holdt på å filme dette på bryggen så var det et kjærestepar som slo opp rett bak oss, og den eneste bussen som gikk inn til sentrum fra denne plassen var asylmotakk buss! Tusen takk Anette for du holdt ut :)
Samme året reiste jeg ned til Italia og jobbet på mittel moda fashion adward der det var en norsk designer Siri Sveen Haaland som kom fra Esmod og skulle ha en visning. Jeg jobbet sammen med fashion fotograf Steven Stieng. Dagen før tok jeg også et reklame oppdrag for Auster academy som kom i Norwegian fashion magazine.
Bilde mitt for Auster Academy tatt av Steven Stieng og kom i Norwegian fashion magazine
Jeg måtte finne ut av meg selv og jeg begynnte å lure på om dette var det jeg brant for. Det var utrolig tøft i Italia at jeg viste ikke om det var dette jeg ville. Det var mange turer inn og ut til Oslo, jeg savnet vennen mine, familien min også tok jeg en pause. Og etter 2 år så meldte jeg meg på Miss universe Norway igjen. Og denne gangen meldte jeg meg på av helt andre grunner enn da jeg meldte meg på i 2010. Jeg hadde fått mer erfaring og bedre bilder i løp av tiden, når jeg ser tilbake på bildene mine fra den tiden og ser på de jeg har nå så ser jeg en stor forskjell haha.. Så hva gjorde jeg i løp av de 2 årene? Jeg hadde et par oppdrag og et oppdrag i New York det ble aldri helt pause, men jeg tok det veldig med ro og tilslutt fant jeg ut at dette var det jeg ville gjøre. Og forsatte videre.
I steden for i 2010 der jeg meldte meg på egentlig uten grunn, meldte jeg meg nå på i år for å kunne utvikle meg som person og kanskje være til en inspirasjon for andre som ikke har selvtillit eller tror de ikke kan være med. Jeg var aldri en av de populære eller den fine på skolen og er det heller ikke nå, men det viser at alle kan hvis de virkelig står på og tar seg mot til det. For det er mulig! Det handler om å tro på seg selv. Ta med all det posetive og hive ut all negativitet :) Hvis du prøver kan det enten gå bra eller så går det ikke, men hvis du ikke prøver så går det ikke uansett. Det er en sjanse å ta.
Bilde for Miss Universe Norway konkurransen 2013 av Edmond Yang
Og har det vært noe motgang? Klart det har! Jeg har mistet venner, kjærester, og mye mer. Allikevel har jeg valgt å forsatte med det jeg holder på med fordi det gir meg så mye mer enn hva jeg har mistet. Jeg har fått muligheten til å bli kjent med så mange bra mennesker, nye venner, reist rundt, og vært med på ting som jeg ellers aldri kunne ha opplevd. Jeg har kunne vært en inspirasjon til andre og en stemme. Det vil jeg forsette med å være :) Selv om det kan bli mye negativt har jeg også fått høre masse bra av dere. Tusen takk til alle som støtter meg, dere gjør det mulig for meg å forsette videre huske på at deres stemme også teller :)
Jeg håper en seier kan gi meg muligheten til å jobbe i et bra team og til å kunne utvikle meg enda mer i fremtiden. Og kanskje enda mer viktig at det kan gi meg en mulighet til å bruke min stemme i samfunnet til å inspirerer andre. Jeg er ikke den mest populære, den fineste eller den smarteste men jeg gir av meg selv 100% for dere <3
Foto: Edmond Yang
Beste ønsker
- Christine Frestad
