Hei til Alle sammen en ting som jeg vil snakke om det dere ser meg på blogg med 

Hijab og den er på grunn av jeg savner god minner når jeg var I Iran fordi Alle 

jentene når de går på Tredje klasse så de kan bruke Hijab jeg husker at vi gikk på en 

stor moske og vi fikk rose blomst og vi fikk gave I Iran alle jenter har samme frakk og bukser.

jeg bruker Hijab nå vis jeg går ute så jeg savner jeg de gode minner som jeg hadde I

Iran. 

vis dere vil så følg meg i media

Gmail Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

facebook Shokriehkarimi

instagram Shokrieh Karimi

tik Tok Shokriehkarimi

Morsdag handler om mer enn blomster, kort og kake. Det handler om takknemlighet. Om å stoppe opp et øyeblikk og se alt mødre gjør. Ofte i det stille for å gi barna sine trygghet, kjærlighet og en bedre framtid.

Vi vokser opp med kvinner rundt oss som blir våre første forbilder. Kvinner som lærer oss hvordan vi skal møte verden. Hvordan vi skal være sterke når det er vanskelig. Hvordan vi skal vise omsorg. Hvordan vi skal reise oss igjen når vi faller.

Mødre bærer så mye mer enn vi ofte forstår. De bærer ansvar, bekymringer, drømmer og håp. Ikke bare for seg selv, men for barna sine. De bærer oss hele veien, lenge etter at vi har lært å gå på egne bein. 

Noen mødre har selv hatt en tøff vei. De har opplevd motgang, smerte, savn eller urettferdighet. Ting som kunne gjort dem bitre. Ting som kunne gjort dem harde. Men likevel velger de kjærlighet. De velger å gjøre det annerledes. De velger å gi barna sine en tryggere oppvekst enn den de selv fikk. Det krever enorm styrke.

Noe vi også ofte glemmer er at vi alle lever for første gang, selv våre foreldre. 

Å stå i sin egen historie og likevel skape noe nytt. Ikke minst bedre for neste generasjon. Å bryte mønstre. Å bygge et hjem fylt med varme, selv om livet ikke alltid har vært snilt. Slike mammaer er ekte helter.

De lærer oss at fortiden ikke definerer framtiden. At vi alltid kan velge kjærlighet. At vi kan være både sårbare og sterke på samme tid. At det er mulig å vokse, selv etter å ha blitt såret.

Min mamma er en av disse sterke kvinnene.

Hun har opplevd mye vondt. Ting ingen burde måtte gå gjennom. Likevel har hun alltid satt oss først. Hun har valgt å gi oss trygghet, støtte og ubetinget kjærlighet. Hun har vist oss hvordan man er god, også når livet er vanskelig.

Gjennom henne har jeg lært at styrke ikke handler om å være perfekt. Det handler om å ikke gi opp. Om å møte hver dag med et åpent hjerte. Om å velge kjærlighet igjen og igjen. At det ikke er farlig å ha det vondt. 

Mamma har lært meg hvordan jeg skal stå støtt i meg selv. Hvordan jeg skal tro på meg selv. Hvordan jeg skal møte andre med respekt og varme. Hun har vært mitt tryggeste sted, min største støtte og mitt viktigste forbilde.

På morsdagen vil jeg si takk. Takk, mamma. For alt du er. For at du har vært der og er der. For alt du fortsatt gir.

Du er mitt største forbilde <3

Ønsker du å samarbeide med meg under deltakelsen i Miss Norway 2026?

Gjerne ta kontakt på:

E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. 

Facebook: www.facebook.com/share/17p5HwjoG5/?mibextid=wwXIfr

Instagram: ⯑⯑⯑⯑⯑⯑⯑ ⯑. ⯑⯑⯑⯑⯑⯑ (@camilla.vea)Instagram · camilla.veaCa. 1,4k følgere

Tiktok:https://www.tiktok.com/@camillavvll?is_from_webapp=1&sender_device=pc

Ønsker alle en riktig god morsdag!♥

I dag ønsker jeg å hedre min egen mor, fordi hun er mitt alt. Min frisør, rådgiver, største støttespiller og aller beste venn.

Jeg føler meg heldig som vokste opp med en ung mor. For henne er virkelig den ekte livs, Lorelai Gilmore. Det har tidevis kanskje vært litt utradisjonelt. Fordi mens noen mødre lærte barna deres barnesanger, lærte min meg Britney Spears. Det var aldri kjedelig, men også alltid hjerterom. Føler meg utrolig takknemlig for at hun ga meg et så trygt hjem.

Hun har hele livet sørget for at jeg vet jeg kan bli akkurat det jeg drømmer om. Hun har ikke bare akseptert meg eksakt slik jeg er, hun er den som finner styrken i alt jeg er, til og med det som kanskje er litt annerledes.

Hun er en fantastisk kvinne.

Kjenner ingen som jobber hardere eller har et større hjertet. Alt hun har fått til i livet er bemerkelsesverdig. 

Og hun er grunnen til at jeg ønsker å være med i Miss Norway.

Vi har alltid vært interessert i Miss verdenen og Miss Universe, så når hun kom med forslaget, ga det veldig mening.

Jeg tar mammas kjærlighet med meg i alt jeg gjør. Hennes styrke, selvløshet og kjærlighet har gjort med til den jeg er.

Det er viktig å ha gode kvinnelige rollemodeller, hun er min store inspirasjon og føler meg utrolig heldig som har en så sterk kvinne som henne i livet mitt.

Klem Synne♥

 foto: privat

Hei alle fine!

Dette er et blogginlegg dedikert til mitt største forbilde.  Mamma.

Hun har alltid vært min beste venn.

En å le med, men også gråte med.

En som er der for deg når du faller av sykkelen for første gang, og skraper kneet ditt.

En som er der for deg på første skoledag, når du er så nervøs at alt du kan gjøre er å gjemme deg bak hånda hennes.

En som er der for deg når du krangler med venninnen din for første gang.

En som er der for deg når du blir voksen. Selv når du skal klare ting selv, er hun alltid der.

Hun vil alltid være min rollemodell. Den første jeg går til når jeg trenger råd, eller når jeg bare skal fortelle noe.

Jeg er uendelig takknemlig for at jeg alltid har henne ved min side.

Jeg er aldri alene når jeg har deg, mamma.

Du støtter meg i alt jeg gjør.

Takk for at du er den du er.

Jeg syns mormor også fortjener å bli nevnt i dag. Hun er den beste mormoren jeg kunne bedt om.

Gratulerer med morsdagen!

Glad i dere!

Gjerne ta kontakt for samarbeid:

Tiktok: eileen.bugge

Instagram: eileen.bugge

Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Hei alle fine♥

I dag er det morsdag, dagen for å hedre alle mødre der ute. Alle de sterke, omsorgsfulle og kjærlige kvinnene som gir alt av seg selv, ofte uten å forvente noe tilbake. Men vi må også huske å tenke på de som savner en mor, ønsker å bli mor, ikke kjenner mor, føler at du ikke strekker til som mor, har et vanskelig forhold til mor og de som har mistet et barn♥

Morsdagen handler ikke om dyre gaver eller perfekte kort. Den handler om å bli sett. Om å bli minnet på at det vi gjør betyr noe. For barna våre, for familien vår og for oss selv. 

Dette blir min andre morsdag. Jeg setter så utrolig stor pris på den lille familien min og har hatt gleden av å tilbringe dagen sammen med dem♥ Noe som har forandret seg fra sist morsdag er hvor mye tryggere jeg har blitt som mamma. Og jeg gleder meg til å vokse meg enda større, sterkere og klokere i mammarollen.

Men jeg ønsker å vise litt ekstra takknemlighet i dag til min kjære mamma♥

Mamma er min største støttespiller og min beste venn. Hun har alltid vert ved min side, gjennom tykt og tynt, og jeg kunne aldri ønsket meg en bedre mamma. Hun er mitt største forbilde, og om jeg bare klarer å være halvparten så god mamma som henne, vil jeg være mer enn fornøyd♥

Jeg er så utrolig heldig som har en som henne.

Mamma har kjempet og kjemper en kamp mot ME. ME rammer mennesker i alle aldere, også barn og unge, og alvorlighetsgraden varierer. Noen kan leve selvstendig, mens andre blir sterkt begrenset i hverdagen og kan bli sengeliggende over lengre tid. Sykdommen påvirker kroppens energisystem og personer med ME, opplever ofte unormal utmattelse.

Noe jeg forguder med mamma, er at hun aldri gir opp. Hun sier "jeg SKAL bli frisk". Hun har mot og styrke som imponerer meg hver enste dag. Selv på sine tyngste dager setter hun ofte andres behov foran sine egne, og hun bryr seg mer om at vi rundt har det bra enn seg selv.

Det sier litt om hvem hun er som menneske.

Med det vil jeg si takk. Tusen takk for tryggheten, kjærligheten og styrken mammaen min gir♥

Gratulerer med morsdagen til alle mødre der ute. Dere er alle så utrolig tøffe!

Håper alle har hatt en fin dag!

Stor klem, Emilie♥

Håper du vil være med på reisen!

Instagram: Emiliedolmer

Tiktok: Emiliedolmer

Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Lille bror,mamma, meg , lillesøster og lillebror. Vi sier farvell til mamma før avreise.

Da mamma gikk gravid med meg steg lever prøvene unormalt mye og det visste seg å være starten på hennes 20 år lange liv med sykdom. Mamma har 4 barn: meg, Hans-William, Åge-Magnus og Karine Sofia. Vi vokste opp sammen som en veldig sammensveiset familie og ser på familie som det viktigste i hele verden. vi har alltid vært flink å prate om alt og ingenting blir lagt filter over. 
Etterhvert som årene gikk og vi vokste opp begynte vi se endringer på mamma. Ho ble fortere sliten, hadde mer smerter og alle vanlige hus oppgaver ble fordelt på oss barna. Vi forsto ikke det da, mamma ligger fordi leveren hennes har en plan om å ta knekken på ho. 
Mamma har alltid vært så sterk, ho ville aldri vise oss kor vondt ho faktisk hadde det og prøvde strekke til år etter år, helt til det ikke gikk mer. Vi visste ho va syk men ingen fikk vite kor syk ho faktisk va. Rundt oss va det litt hysj hysj at mamma va så syk for ho ville ikke lage styr rundt om i bygda eller til slektninger så da mamma plutselig ble innlagt på sykehuset, først da forsto alle alvoret. 

Det skulle bli lange dager fremover med en full usikkerhet om vi noen sinne ville få mammaen våres tilbake eller om det her ville være slutten. 

Ho ble bare dårligere og dårligere og dårligere enn verst og sendt fra Finnmark sykehuse til universitetssykehuset i Tromsø. Der ble vi forberedt av sosionomer kordan livet skulle gå videre uten mamma.

Vi hadde mista håpet når vi ikke såg noen form for forbedring. På det tidspunktet hadde ho multi organsvikt på grunn av leveren hennes. Mamma e avholdsmenneske så husker æ tenkte det va så urettferdig at levern hennes skulle ta livet av mammaen våres når ho ikke har gjort noe for å «fortjene» lever svikt. 

På sykehuset i Tromsø viste prøvan hennes at ho har lungebetennelse, blodforgiftning, delirium, lever svikt og nyresvikt. Ho måtte få dialyse. Det va så rart å se mammaen våres ikke fungere mer. Ho ble mer og mer borte for oss men samtidig kjempa ho, vi ba til Gud flere ganger om at det må snu, vi kan ikke miste mammaen våres. 

Det va noe av det tyngste, å se mamma sakte dø. I Tromsø gjor de alt de kunne for at mamma skulle overleve og all creds til de!! 
De hadde kontakt med rikshospitalet i Oslo og endelig kom dagen vi venta på!! Ho skulle bli sendt med ambulanse fly til Oslo !! I håp om at en donor skulle dukke opp. 
Ho hadde plutselig veldig våkent øyeblikk rett før ho skulle reise sørover men under reisen mister legan nesten ho. Ho ble da satt i koma. Vi va i sjokk når de ringer fra rikshospitalet: «hun er hos oss nå men ligger i koma». Da raste verden for oss, kun 4 dager estimert leve tid igjen. 
Så va det 1 dag og ingen ny lever, enda en dag - ingen ny lever, tredje dag: og plutselig et mirakel skjer !! Nån har dødd som hadde sagt ja til å være organdonor !! Det e vårt eneste håp. Kun 1 dag før «estimert døds dato» får ho ny lever. En operasjon som skulle ta 10 timer. Vi satt i Billefjord og holdt sammen med familien våres, tanter og onkler som passa på at vi spiste, stelte oss og tok vare på oss selv. På det tidspunktet her hadde æ en liten baby på 4 måneder så alt handla for meg at æ måtte produsere nok morsmelk for at han skulle ha det bra. 

10 timer gikk, ho ble operert midt på natta så den natta va tung å sove igjennom. Vi alle visste kor syk mamma va og at bare det kunne være veldig traumatisk og tøft og va ikke sikkert ho kom til å overleve selvom ho fikk ny lever. 

Plutselig tikker det inn en melding på mobilen, og hjerte stopper når æ ser det e  fra kirurgen til mamma. Men meldingen æ får får meg å hyl gråte: «nå er hun operert, alt har gått fint». 

Det ble jubel hjemme i Billefjord og alle va letta. Husker vi spiste sammen for første gang kor maten faktisk smakte godt igjen. 

Idag e det morsdag og æ vil hylle meg sjøl som sto i alt det her med en 4 måneder gammel baby, min kjære lille Lowe som betyr hele verden for meg. Vil også hylle min kjøre sterke mamma som kjempa en kamp for barna sine. Vi e det viktigste ho har og ho e det viktigste vi fikk ha videre i livet vårt. 

Vi e så takknemlig for at man kan si «ja» til å være organdonor !! Det redder liv❤️