Foto: Privat

Hei!
Hvordan har du det i dag?

Velkommen tilbake hit til meg!

I dag er det morsdag! Og morsdagen handler om mer enn blomster, kaker og kort. Det er en dag vi stopper opp anerkjenner den kjærligheten som har formet oss, støttet oss og løftet oss igjennom livet - noe som vi selvfølgelig også gjør på farsdagen, for våre flotte fedre! For disse dagene er for å hedre de menneskene som har stått ved vår side fra første stund - med varme, tålmodighet og en styrke som ofte går ubemerket i hverdagen. 

For meg er morsdagen en påminnelse om hvor viktig det er å verdsette de som har gitt oss trygghet, kjærlighet og retning. Fordi foreldre bærer oss gjennom livets faser på måter vi kanskje først forstår når vi blir eldre. Å hedre dem handler ikke om store gester, men om takknemlighet! Om å se dem, om å si: Jeg legger merke til alt du gjør.

I dag vil jeg hedre min egen mamma - den mest fantastiske mamma'en som finnes! 

Foto: Privat

Hun er den typen som tenker over at alle rundt har det bra, før hun setter seg til bords. Ikke fordi hun må, men fordi det ligger i hjertet hennes. Hun har en egen evne til å gjøre andre sine liv enklere, tryggere og lysere! Hun møter utfordringer med en stå-på-vilje som inspirerer meg hver eneste dag, og hun bærer en kraft og styrke som jeg beundrer dypt. 

Mamma er omsorgsfull på den ekte måten, den som virkelig merkes i ordene og handlingene hennes. Hun er rettferdig, klok og morsom - og hun er en av de menneskene hvor man kan snakke med om absolutt alt! Hun lytter, hun forstår og hun står alltid støtt. Hun er en viktig støttespiller i livet mitt, og jeg er så takknemlig for akkurat den mamma er. 

Morsdagen er en fin anledning til å si det høyt: 
Takk, mamma. For kjærligheten. For styrken. For alt du gjør, uten å forvente noe tilbake. 

Og i dag vil jeg hedre deg - og alle mødre, bonusmødre, omsorgspersoner og alle sterke kvinner der ute, som bærer på så mye for så mange. Dere fortjener å bli sett, løftet og hedret! 

Takk til alle fantastiske, sterke kvinner der ute! Verden hadde ikke gått rundt uten dere!

Vi snakkes i neste innlegg!

Stoooor klem

Isabelle ⭐

Vil du hjelpe og støtte meg videre på min reise mot Miss Norway 2026?
Eller ønsker du et samarbeid?

Ta kontakt for en hyggelig prat!

Epost: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Instagram: Isabelle.francesca
Tiktok: IsabelleDahle
Snapchat: Isabelle.dahle
Facebook: Min reise mot Miss Norway 2026!

Hei! ⯑

Jeg gleder meg utrolig mye til denne reisen, og før vi går videre tenkte jeg det var fint å starte med det viktigste – hvem jeg er.

Mitt navn er Marina Danielsen Evensen, og jeg er født og oppvokst på et lite sted som heter Brandval. Etter hvert flyttet jeg til Kongsvinger, hvor jeg tilbrakte store deler av ungdomstiden min. I dag bor jeg på Skotterud sammen med samboeren min og våre to snille katter. Jeg har alltid vært et skikkelig kattemenneske, og trives aller best når jeg har dyr og gode mennesker rundt meg.

Jeg jobber innenfor helse, hovedsakelig med eldre mennesker, og det er noe jeg virkelig brenner for. Jobben gir meg så mye glede og mening i hverdagen, og har også gjort meg trygg på ønsket mitt om å begynne å studere sykepleie. Å kunne bidra, vise omsorg og være der for andre er verdier som står sterkt hos meg.

Ellers elsker jeg å reise, oppleve nye ting og utfordre meg selv. Jeg tror mye av utviklingen i livet skjer når man tør å gå litt utenfor komfortsonen, og nettopp derfor betyr denne reisen ekstra mye for meg. Miss Norway handler for meg om personlig utvikling, om å bruke stemmen sin, og om å vise at man kan være både myk og sterk på samme tid.

Jeg gleder meg enormt til å dele denne reisen videre med dere, og håper dere vil bli bedre kjent med meg underveis ⯑✨

Hei alle fine♥

Jeg ønsker å snakke litt om min hjertesak. En hjertesak som egentlig er veldig tung å skrive om, men utrolig viktig å snakke om.

Noen hjertesaker velger man. Andre velger deg. 

For meg handler det om demens.

Det handler ikke bare om en sykdom, det handler om minnene som forsvinner, blikk som ikke lengre kjenner deg igjen, og følelsen av å miste noen litt etter litt... Selv om de fortsatt sitter rett fremfor deg.

I 2021 mistet jeg min gode farmor til demens.

Hun er en av de sterkeste personene jeg har møtt og en av de viktigste i livet mitt. Det går virkelig ikke en dag uten at hun er i mine tanker.

Det var utrolig hardt å se en person som sto meg så nær, miste en og en brikke av seg selv. 

Min farmor bodde i Danmark, det gjorde det ekstra vanskelig at jeg ikke kunne se henne så ofte som jeg ønsket. Den siste gangen jeg besøkte henne har satt dype spor. Det å vite at man drar på besøk for å si et siste "forvell". Bare å skrive om dette er utrolig vanskelig.

Jeg husker så godt da jeg gikk inn på rommet hennes og hun spurte hvem jeg var. Det hele føltes som skuespill. Det var liksom ikke ekte. For min kjære farmor har alltid vært så kjærlig og gitt de beste klemmene hver gang vi møttes.

Da farmor hørte navnet mitt, lettet stemningen litt. Det tok ikke lang tid før hun koblet at det var meg. Det var lykke og kjærlighet. Hun grep tak i hånden min og kysset den. Jeg var så glad, men jeg gråt. Det var så fint, men så tungt. Hun hadde hånden min helt til vi skulle dra.

Vårt siste forvell kommer jeg aldri til å glemme.

Det å skulle dra.. Å si forvell til vi møtes i det neste liv.

Jeg ga henne et kyss på hodet og sa at jeg elsker henne.

Jeg gikk mot døren, og bak meg hører meg "hvor skal du hen?".

Jeg snur meg i døren mens tårene triller og sier med et lite smil "Jeg skal bare på toalettet en tur, jeg kommer tilbake".

I 2021 sovnet farmor stille inn. Og selv om jeg visste at tiden kom, var jeg aldri klar.

Det er en sorg som er utrolig vanskelig å forklare, fordi du sørger over noen som enda lever. Helt til den dagen de ikke gjør det lenger.

Demens er ikke bare vanskelig for den som er syk. Det er minst like tungt for dem rundt.

Men selv i tunge øyeblikk kan man finne lys. Noen ganger må man bare lete etter fyrstikkene. Man kan alltid mimre tilbake på gode øyeblikk, det er jo også det man vil bli husket for.

Demens rammer mange familier. Likevel snakker vi alt for lite om det. Om de pårørende. Om ensomheten. Om hvor tøft det faktisk er.

Det er noe ingen skal måtte stå i alene.♥

Jeg ønsker å bruke min stemme til å skape mer åpenhet rundt demens. Det å spre mer kunnskap og støtte pårørende,

Hvis jeg kan få hjelpe så mye som bare én familie til å føle seg mindre alene, betyr det alt.

Når jeg nå deltar i Miss Norway, gjør jeg det ikke bare for meg selv. Jeg gjør det for min fantastiske farmor også. Jeg vet hun titter ned på meg og er utrolig stolt.

Farmor var en utrolig dyktig designer, og jeg gleder meg til å vise dere masse bilder av hennes design fremover.

Hun er dessverre ikke med oss lengre i dag. Men jeg kommer aldri til å glemme henne.

Og jeg kommer alltid til å støtte dem som går gjennom det samme.

For farmor. Og for alle andre som rammes av demens.

Ekstra stor klem, Emilie♥

Foto: Silje Johnsen

Hei alle fine♥

I går fylte lærerutdanningen i Norge 200 år. To hundre år med mennesker som har valgt å stå i klasserommet, å møte barn og unge hver enste dag og gjøre en forskjell. En forskjell som ofte er større enn hva man selv er klar over.

For meg er lærerutdanningen mer enn bare et studievalg. Det er et valg som har vokst frem over tid. Jeg har ikke alltid drømt om å bli lærer, tidligere har jeg faktisk sagt "jeg skal aldri bli lærer". For noen få år siden innså jeg at det nettopp var lærer jeg ønsket å bli.

Jeg valgte grunnskolelærer studiet fordi jeg ønsket å bli den læreren jeg selv trengte. Ikke misforstå meg, jeg har hatt flere fantastiske lærere. Likevel kjente jeg på savnet etter den type lærer som virkelig ser, lytter og tror, uansett hva. En trygg voksen person som møter eleven også på de dagene man ikke presterer, men bare trenger støtte.

Som elev betyr læreren mye. De skal være støttespillere, heie på deg, gi trygghet og få deg til å føle deg verdifull. Det er nettopp denne følelsen jeg ønsker å gi videre. Jeg vil møte elever med varme, forståelse og ekte engasjement, og å se hele mennesket.

Men inspirasjonen min kommer også hjemmefra. Min mamma er lærer, en fantastisk dame med hjerte av gull. Gjennom henne har jeg fått ett unikt og ærlig innblikk i læreryrket. Hun har delt historier fra klasserommet, om små øyeblikk som betyr mye, og om elver som blomstrer når de blir sett. Det som alltid treffer meg gjennom historiene til mamma, er hvor glade elevene er i henne og ikke minst hvor glad hun er i dem. Den gjensidige respekten og tilliten er noe helt spesielt.

Å se hvordan hun påvirker liv, former mennesker og skaper trygghet, har gjort meg trygg på valget mitt. Læreryrket handler ikke bare om fag, men om å utvikle barn til å en dag bli selvstendige. Man vil bygge på relasjoner og være gode rollemodeller. Om å bety noe for noen, kanskje resten av livet.

Nå er det 200 år siden lærerutdanningen i Norge ble satt. Det er en påminnelse om hvor viktig yrket er for samfunnet vårt. Fremtiden formes i klasserommene. Jeg er stolt over å ha valgt en vei der jeg kan bidra til trygghet, håp og tro på seg selv hos mange barn og unge.

Stor klem, Emilie♥

Håper dere vil følge meg på denne reisen!

Instagram: Emiliedolmer

Tiktok: Emiliedolmer

Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

foto: privat

Hei alle fine! ♥

Nå tenker jeg å dele litt om hvordan jeg har begynt å forberede meg til selve konkurransen.

Jeg er heldig som allerede har ganske mye kunnskap om trening og kosthold, siden det er noe som interesserer meg veldig.

Hver ukedag går jeg på mølla med 15 incline, på hastighet 4, i 30 til 40 minutter. Så løper jeg i 5 minutter uten incline. Så går jeg rolig i 5 minutter uten incline, som en cool down. I samme økt trener jeg også enten bein, mage, eller overkropp.

Jeg er veldig glad i vektløfting, og er utrolig heldig som har et styrkerom på skolen som jeg kan bruke.

Om jeg ikke er på skolen, men føler for å trene, bruker jeg pilates brettet mitt. Det er ikke noe fancy, bare noe jeg kjøpte på rusta, men det får jobben gjort

Når det kommer til catwalk delen, vil jeg bare meddele at jeg har bestilt fire forskjellige hæler allerede. Jeg tror du kan si jeg er dedikert og målrettet. Jeg har også begynt å se på Lillys digitale catwalk kurs.

Glad i dere! ♥

Gjerne ta kontakt for samarbeid:

Tiktok: eileen.bugge

Instagram: eileen.bugge

Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. 

Foto: Marie Johnsen Dahlen - @MJDfoto 

For to dager siden sto jeg midt i byen og tok bilder til Miss Norway blant mange mennesker som gikk forbi.

Ikke bare som deltaker, men som en jente som hadde valgt å tro på seg selv, selv i perioder hun følte at hun stod alene i det.

Rundt meg var det kjente ansikter.

Noen hadde kanskje tvilt på meg tidligere. 

Andre hadde nok ikke forstått visjonen min, før de så meg stå der, med kamera og et smil, midt i sentrum.

De samme ansiktene som en gang hadde tolket meg som for stille, for drømmende eller for tankefull.

Vi sto på samme sted som vi gjør hver dag.

Men denne gangen har jeg tatt et steg videre.

Blikkene var av overraskelse. Kanskje forvirrelse. Og i det øyeblikket forsto jeg noe viktig:

Når du tør å satse på deg selv, vil ikke alle forstå deg.

Noen vil tvile. Noen vil le.

Men hvis du holder fast i visjonen din og jobber stille og målrettet over tid, vil resultatene en dag snakke for seg selv.

For meg handler Miss Norway ikke kun om skjønnhet.
Det handler om å bygge opp motet til å bli sett.
Motet til å ta plass i mitt eget liv.

Det har vært noe som jeg genuint har unngått for mye og vært redd for alt for lenge

Jeg har valgt å ha motet til å stå offentlig i noe jeg tror på – selv når det føles sårbart.

Jeg bærer ikke med meg behovet for å bevise noe for andre. Jeg gjør ting fordi jeg vet hvem jeg er, fordi jeg har valgt å tro på mitt eget potensial – hele veien.

Ekte styrke begynner når du lærer å være din egen støtte, i stedet for å vente på at andre skal løfte deg. 

"Dette er meg. Dette står jeg for" Kanskje er det nettopp den bekreftelsen som er viktigst av alle – den som gjør at du kan stå trygt i hvem du er, uansett hvem som ser på.

Gjør du det? Står du i deg selv? Ja – da er det god nok grunn til at enhver som møter deg, kan si at de har møtt en person med ekte retning og styrke.

Det handler om å vokse ut av tvilen 

For når du slutter å holde deg tilbake, begynner livet å åpne seg 

Hvis historien min kan minne én person på å tørre litt mer, tro litt mer eller satse litt mer – da er denne reisen allerede verdt det <3

Kan vi hjelpe hverandre gjennom Miss Norway? Du finner meg på:

E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Insta: Lisahenriks1

Tiktok: Lhenriks1