Ja! For dette visste dere kanskje ikke om meg. Jeg flyttet fra Drøbak til Holmestrand etter skilsmisse mellom mamma og pappa. Verken skilsmissen eller flyttingen var noe særlig lett for meg som gikk i femte klasse på den tiden.

Jeg begynte mitt første år i Holmestrand i sjette klasse. Oppmerksomheten var stor da det kom en "ny" jente til småbyen. Og jeg merket fort alle alle numrene de hadde skrevet oppover armen min den første dagen på skolen ikke kom til å få noe nytte av seg. Heldigvis skaffet jeg meg fort gode venner. Men mobbingen forsatte, uten grunn. Ungdomskolen ble værre. De som ikke røyket ble frøset ut, og de som brukte mest sminke og drakk, ble hyllet. Selv satt jeg på sidelinjen med åpen munn av sjokk. Du skulle ikke tro du var noe, for jantelovens tykke røyk lå over hele Holmestrand som gift. Jeg kunne gå på gaten på vei hjem fra skolen, mens biler kom etter meg å skrek hore. Jeg kunne bli dultet borti når jeg gikk i gangene på skolen, helt uten grunn, bare fordi det var mosromt å være slem mot meg. Gutter som lo av meg når jeg gikk forbi. Men ikke en eneste gang brukte jeg ordet mobbing. Jeg prøvde å overse se det, og le av dem som lo av meg. Ja, det gjorde vondt inni meg, og ja jeg hadde noen ganger lyst til å gråte. Men samtidig var det noe inni meg som fikk meg til å holde hodet høyt, og for dem så det ut som at jeg ikke brydde meg. 

I niende klasse ble det for mye for meg. Jeg kjente jeg savnet Drøbak. Friheten til å være meg selv uten fordommer, selvom det jo fantes en del mobbing der også. Men det var på en måte mye mer trygt. Pappa hadde da flyttet til Ås, og mamma tviholdt på meg, og ville at jeg skulle bli. Men jeg bestemte meg for å flytte. 

Mitt nye liv startet i Ås. Jeg kom dit og ble tatt imot med åpne armer. Fikk meg mange nye venner og livet ble lettere. Der var det ingen mobbing, og man kunne være seg selv. 

Hele denne opplevelsen har gjort meg til en sterkere person. Jeg kunne vært foruten, men da hadde jeg ikke opplevd den motstanden i livet jeg har følt har hjulpet meg i å håndtere visse situasjoner i senere tid. 

Jeg merker den dag i dag at de som en gang mobbet meg plutselig er veldig hyggelige, å det er jo bra for dem! :) 

Ja, nå fikk dere se en usminket Heidi. Men noen ganger er det også litt viktig å vite sånne ting for å bli kjent med en person.