Den fremtidsrettede demografiske modellen gir oss et innblikk i den forventede befolkningsveksten i årene som kommer. I dagens verden står vi overfor en rekke utfordringer knyttet til demografien, og det er viktig å forstå hvordan denne utviklingen vil påvirke samfunnet vårt i fremtiden. Fattigdom: Fattigdom er en av hovedårsakene til høy befolkningsvekst. I mange utviklingsland opplever mennesker ekstrem fattigdom og mangel på grunnleggende ressurser som mat, vann, helsehjelp og boliger. I slike situasjoner er det vanlig at familier har flere barn for å øke arbeidskraften og håpe på økonomisk støtte i alderdommen. Derfor er det viktig å bekjempe fattigdom og forbedre levekårene for å redusere behovet for stor familie. Tiltak for å bekjempe fattigdom inkluderer økonomisk utvikling, bedre tilgang til utdanning og yrkesopplæring, bedre helsehjelp og infrastruktur, samt sosiale sikkerhetsnett. Når mennesker får bedre økonomiske muligheter og tilgang til grunnleggende behov, blir det vanligvis en nedgang i barnefødsler og dermed lavere befolkningsvekst. Skolegang: Utdanning spiller en sentral rolle i å stabilisere befolkningsveksten. Når jenter og kvinner får tilgang til utdanning, oppnår de økt kunnskap og ferdigheter, og blir bedre i stand til å ta informerte beslutninger om familieplanlegging. Utdanning gir også muligheter for yrkesdeltakelse og økonomisk uavhengighet, noe som reduserer presset på store familier. Derfor bør tiltak for å fremme skolegang, spesielt for jenter, være en prioritet. Dette kan omfatte å bygge flere skoler, tilby økonomisk støtte eller stipender til familier som sender barna sine på skolen, og utvikle bevissthetsprogrammer om fordelene ved utdanning. Samtidig gir utdannelsen grunnprinsipp for å skape arbeidsplasser, som videre fører til at landet automatisk kommer til å få kraftig økonomisk vekst. Når et land får økonomisk vekst, er det lettere å få flere ut av fattigdom. Familieplanlegging og mindre barn: En viktig tilnærming for å stabilisere befolkningsveksten er å fremme familieplanlegging og tilgjengelighet av prevensjonsmidler. Når mennesker har tilgang til prevensjon og informasjon om reproduktiv helse, kan de ta valg som er i tråd med deres ønsker og ressurser. Dette inkluderer muligheten til å bestemme når og hvor mange barn de ønsker å ha. Helsefremmende programmer og helsetjenester bør være tilgjengelige, inkludert prevensjonsveiledning, helsetilsyn for gravide og barnehelse. Kulturelle og sosiale barrierer som kan hindre tilgangen til familieplanlegging, bør også adresseres gjennom opplysning og bevissthet.

Fattigdom: Reduksjon av fattigdom er avgjørende for å stabilisere befolkningsveksten. Fattigdom fører ofte til høyere fødselsrate, da familier i ekstrem fattigdom ofte har flere barn for å bidra til inntektsgenerering og overlevelse. Ved å løfte folk ut av fattigdom gjennom bedre økonomiske muligheter, kan man redusere behovet for store familier. Ifølge Verdensbanken har andelen av verdens befolkning som lever i ekstrem fattigdom (under 1,90 dollar per dag) gått ned fra 36 prosent i 1990 til 8,6 prosent i 2018. Denne reduksjonen har vært ledsaget av en generell nedgang i fødselsraten. I 2023 lever omtrent 65 millioner mennesker under ekstrem fattigdom. Det virker som et urovekkende tall. Men om vi tar en titt på grafen over, kan vi se at tallene har sunket betraktelig fra 1990. På 1990 tallet var det i underkant av 2000 millioner mennesker som levde under den ekstreme fattigdoms grensen (1.90 dollar pr dag). Skolegang: Økt tilgang til utdanning, spesielt for jenter og kvinner, er avgjørende for å redusere befolkningsveksten. Når jenter får tilgang til utdanning, har de større muligheter til å utvikle seg, bli økonomisk uavhengige og ta informerte beslutninger om egen reproduktiv helse. Ifølge UNESCO gikk antall barn som ikke gikk på skole, ned fra 402 millioner i 2000 til 258 millioner i 2018. Denne økningen i skolegang har sammenfalt med lavere fødselsrater og en gradvis avmatning i befolkningsveksten. Antall barn: Reduksjon av antall barn per kvinne er også avgjørende for å stabilisere befolkningsveksten. Når kvinner får tilgang til helsetjenester, prevensjon og familieplanlegging, har de muligheten til å ta mer bevisste valg om størrelsen på familien sin. Statistikk: Ifølge FNs befolkningsprognoser har den gjennomsnittlige globale fødselsraten gått ned fra 3,2 barn per kvinne i 1990 til 2,5 barn per kvinne i 2019. Imidlertid er det regionale forskjeller, og enkelte områder, spesielt i Afrika sør for Sahara, opplever fortsatt høy fødselsrate. For å stabilisere befolkningsveksten mot 2100 er det viktig å fortsette innsatsen med å redusere fattigdom, fremme utdanning og styrke tilgangen til helsetjenester og familieplanlegging. En helhetlig tilnærming som tar hensyn til økonomisk utvikling, likestilling, utdanning og reproduktiv helse er nødvendig for å oppnå en bærekraftig fremtid. Selv om vi er godt på vei, har vi fortsatt en lang vei igjen å gå.Formålet med den fremtidsrettede demografiske modellen er å kunne holde jevnt antall mennesker på jorden,samtidig som at befolkningen lever lengre. Dette vil føre til en mer bærekraftig verden, hvor fattigdom og dødsrater, vil synke betraktelig, mens skolegang og økonomisk vekst gradvis vil øke.