Heiaa♥

I går fikk jeg igjen muligheten til å være på Vardesenteret. Som jeg har skrevet tidligere om stedet og opplevelsen der, er det noe jeg gjør for meg selv Verdens Kreftdag 04.02.2026

Under praksis i hjemmetjenesten var det én ting som virkelig sto igjen hos meg, følelsen av å bare gå inn og ut av pasienter. Selvfølgelig er ikke opplevelsen på Vardesenteret den samme, men der er det rom for å være til stede på en annen måte. Vardesenteret er for alle pårørende og mennesker berørt av kreft. Atmosfæren er så varm og rolig, utsikten er vakker, og det er enkel servering som gjør at man føler seg velkommen. Det er noe med stedet som gir en følelse av trygghet.

Det er litt trist å tenke på at dette var min siste vakt før jeg skal på utveksling. Men som jeg lovte, så kommer jeg gjerne tilbake når jeg ferdig med utveksling. Selv om jeg bare har vært der noen ganger, føles det veldig naturlig for meg å være der. Det fyller hjertet mitt. Kanskje fordi jeg under praksis kjente på at jeg ikke alltid fikk gitt den tiden jeg ønsket til pasientene,  det var så tidskrevende og travelt. Det er nettopp derfor jeg valgte å være frivillig her.

Den siste tiden har jeg vært veldig opptatt med eksamen, som er nå neste torsdag, på samme dag som jeg reiser hjem. I helgen skal jeg på fitting, og på lørdag skal jeg delta på photoshoot i forbindelse med Miss Norway-uttakelsen. Alt skjer etter hverandre, og det har gjort det vanskelig å virkelig glede seg, både til utveksling og til photoshoot. Det føles nesten som om jeg ikke helt vet hva jeg skal glede meg til, fordi alt går så fort.

Men da jeg var på Vardesenteret, fikk jeg en liten pause. Der handler det ikke om meg, men om andres opplevelser og situasjoner. Noen ganger er det godt å ta et steg tilbake fra seg selv og rette fokuset mot andre, å se dem i øynene, vise at man er der. I de øyeblikkene blir man også mer bevisst på seg selv, på at man faktisk er til stede, og ikke bare fanget i egne tanker.

Jeg må være ærlig og si at jeg ikke har hatt det så bra den siste tiden. Jeg vet selv hva som er grunnen, men det er tungt. Det føles som en liten klump i brystet, enten må jeg gråte, eller så må jeg snakke om det. Før vakten var jeg bekymret for hvordan det skulle gå, men det gikk overraskende fint. Jeg fikk den pausen jeg ikke visste at jeg trengte.

Jeg gleder meg og ser frem til å komme tilbake. Vardesenteret har blitt et sted som betyr mer for meg enn jeg kanskje klarer å sette ord på.

Since I’m going to Spain very soon, and I know a friend of mine checks in here from time to time, I’d love for her to be able to understand and enjoy this as well. It’s also an extra bonus for me to practice my English, especially since I’ll be writing my bachelor’s thesis in English.

Yesterday I had the opportunity to volunteer at the Vardesenteret again. As I’ve shared before, being there is something I do for myself.

During my placement in home care, I often felt like I was just going in and out of patients without having enough time to truly be present. At Vardesenteret, it’s different. It’s a warm and welcoming space for people affected by cancer, and there’s room to simply be there for others.

This was my last shift before going on exchange, which feels a little bittersweet. Lately, everything has been happening at once, with exams next week, traveling home the same day, fittings a day later, and a photoshoot for the Miss Norway selection. It’s been hard to fully enjoy or look forward to everything when it all feels overwhelming.

Being at the center gave me a pause I didn’t know I needed. For a moment, it wasn’t about me, but about being present for others. I’ll be honest, I haven’t been feeling my best lately. It’s felt heavy at times. But that shift reminded me how meaningful it is to slow down and just be there.

I’m already looking forward to coming back. Vardesenteret has become a place that means more to me than I can fully put into words.

Sending lots of love or as we say, masse kjærlighet ♥

Jeg håper vi sees på mine sosiale medier

Facebook: Menita Sæthre
Instagram: menita_saethre
TikTok:me9tas

Heiaa♥

I dag er det Verdens kreftdag.

I dag fikk jeg muligheten til å være på Vardesenteret. Det er et samarbeid mellom Kreftforeningen og Nordlandssykehuset. Jeg meldte meg frivillig nettopp fordi jeg som student har tid til pasientene. Samtidig kjenner jeg allerede på at jo nærmere ferdig utdannet jeg kommer, desto sterkere blir presset på tid. Det gjør noe med meg, for jeg vet at jeg ikke alltid vil ha like mye rom til å sitte ned, lytte og bare være til stede med pasienten.

Derfor valgte jeg dette som en mulighet til å gi tiden min tilbake til andre. 

Jeg setter enormt stor pris på hvordan alle de frivillige tok imot meg, ivaretok meg og forklarte rollen min. Jeg er også utrolig takknemlig for å ha fått være der, for samtalene, for stillheten, og for å få lytte til mennesker som enten ønsket noen å snakke med, eller som rett og slett ikke ville være alene.

Noen ganger må man tørre å ta det første, litt ukomfortable steget, for at andre skal kunne føle seg sett og hørt. Det ble delt mange historier. Noen samtaler var tunge, men det var også rom for smil og latter. Og det må vi ikke glemme, for det er nettopp dette som er kjernen til den gode samtalen.

Min rolle som frivillig på Vardesenteret i dag var å være til stede. Og det er kanskje noe av det viktigste man kan gjøre. Å anerkjenne andre, selv om jeg ikke kan relatere meg direkte til deres behandling, deres smerte eller deres følelser. Bare det å være der, betyr enormt mye.

Jeg ser for meg at jeg i tiden fremover vil fortsette å engasjere meg i dette. For meg handler det også om å fylle det som mangler inni meg. Følelsen av å ikke alltid ha nok tid til pasientene. På Vardesenteret er jeg ikke sykepleierstudent. Jeg gir ikke råd. Og nettopp derfor tror jeg mange åpne seg mer. Når man er helsepersonell, kan pasienter holde følelsene tilbake fordi de ikke ønsker å være til belastning. Det er en tanke jeg ikke ønsker at pasienter, pårørende eller andre berørte skal sitte med, for vi er der nettopp for å hjelpe. Likevel vet vi at denne følelsen kan være vanskelig å legge bort.

På Vardesenteret finnes det derfor et fritt rom, et rom for det som ligger i hjertet. Et sted hvor mange opplever større frihet til å dele tanker og følelser, uten å være redd for å belaste noen. Her kan man snakke åpent, bli lyttet til og møtt med forståelse og respekt.

Fra mitt perspektiv går dette i mange retninger, fordi det som ble sagt i dag, er sant for mange. Da jeg var yngre, turte jeg ofte ikke å spørre familiemedlemmen om hvordan de hadde det når sykdom var involvert. Man er redd for å si noe feil, redd for å ta opp sykdommen, og resultatet blir ofte at man trekker seg unna. Kontakten blir borte. Og det kjente jeg meg veldig igjen i. For når man er nær, forventer man kanskje gjerne mer kontakt, men i stedet kan det motsatte skjer. Det kan føre til skuffelse og ensomhet.

Jeg håper at mange av dere som leser dette, blir inspirert til å engasjere dere i frivillig arbeid. Og er du i Bodø, meld deg gjerne som frivillig eller kom innom Vardesenteret. Å være til stede kan bety så mye mer enn du tror.

Jeg fikk se hvordan mennesker som kom inn, gradvis "smeltet isen" og ble varmere for hvert sekund, bare fordi noen turte å ta det ukomfortable første steget. For meg er det noe av det modigste man kan gjøre. Både for seg selv og for andre. Det åpner rom for deling, fellesskap og for å bære det tunge sammen.

Så igjen, jeg håper du som leser dette, blir med på å gjøre en forskjell. Det betyr mer enn du aner.

Tusen takk for at du tok deg tid til å lese.

Masse kjærlighet og stor klem ♥

Jeg håper vi sees på mine sosiale medier

Facebook: Menita Sæthre
Instagram: menita_saethre
TikTok:me9tas

Heisann

Ikveld har jeg gått bøssebærer for Kreftforeningen

Julen 2018 mistet jeg min kjære tante i kreft og en del år tidligere døde min bestefar av kreft. Så jeg valgte å gå for min avdøde tante, Olaug ikveld.

Kreftforeningen sin innsamling i år gikk til videre forskning på kreft samt behandling av ulike kreftformer som svært få overlever. Kreft påvirker alle rundt og er en trist sykdom for dem som rammes og pårørende rundt. Den dag idag omlag 200 ulike kreftformer som kan ramme alle og de neste 10 år er det beregnet en økning på krefttilfeller. 

Prostata og tykktarm kreft er forventet å øke med 40 % hos menn i årene frem mot 2030 mens brystkreft blant kvinner vil sannsynligvis øke med 25 % i årene frem til 2030. Ifølge forskning vil dette være en økning som skyldes at befolkningen øker samt at vi stadig blir eldre i takt med teknologi og medisinutviklingen, les forskningen HER

Kreft kan ramme alle og vi trenger enda midler og forskning for å bedre behandlingstilbud som finnes idag. Gi et bidrag til kreftforeningen HER

Det er også viktig å sjekke seg hos lege ved mistanke om kreft slik at best mulig behandling kan påbegynnes i tidlig stadie. 

Takk til dere som leser. 

Om du eller noen du ønsker samarbeide med meg ta kontakt på: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.