Heiaa♥
I går fikk jeg igjen muligheten til å være på Vardesenteret. Som jeg har skrevet tidligere om stedet og opplevelsen der, er det noe jeg gjør for meg selv Verdens Kreftdag 04.02.2026
Under praksis i hjemmetjenesten var det én ting som virkelig sto igjen hos meg, følelsen av å bare gå inn og ut av pasienter. Selvfølgelig er ikke opplevelsen på Vardesenteret den samme, men der er det rom for å være til stede på en annen måte. Vardesenteret er for alle pårørende og mennesker berørt av kreft. Atmosfæren er så varm og rolig, utsikten er vakker, og det er enkel servering som gjør at man føler seg velkommen. Det er noe med stedet som gir en følelse av trygghet.
Det er litt trist å tenke på at dette var min siste vakt før jeg skal på utveksling. Men som jeg lovte, så kommer jeg gjerne tilbake når jeg ferdig med utveksling. Selv om jeg bare har vært der noen ganger, føles det veldig naturlig for meg å være der. Det fyller hjertet mitt. Kanskje fordi jeg under praksis kjente på at jeg ikke alltid fikk gitt den tiden jeg ønsket til pasientene, det var så tidskrevende og travelt. Det er nettopp derfor jeg valgte å være frivillig her.
Den siste tiden har jeg vært veldig opptatt med eksamen, som er nå neste torsdag, på samme dag som jeg reiser hjem. I helgen skal jeg på fitting, og på lørdag skal jeg delta på photoshoot i forbindelse med Miss Norway-uttakelsen. Alt skjer etter hverandre, og det har gjort det vanskelig å virkelig glede seg, både til utveksling og til photoshoot. Det føles nesten som om jeg ikke helt vet hva jeg skal glede meg til, fordi alt går så fort.
Men da jeg var på Vardesenteret, fikk jeg en liten pause. Der handler det ikke om meg, men om andres opplevelser og situasjoner. Noen ganger er det godt å ta et steg tilbake fra seg selv og rette fokuset mot andre, å se dem i øynene, vise at man er der. I de øyeblikkene blir man også mer bevisst på seg selv, på at man faktisk er til stede, og ikke bare fanget i egne tanker.
Jeg må være ærlig og si at jeg ikke har hatt det så bra den siste tiden. Jeg vet selv hva som er grunnen, men det er tungt. Det føles som en liten klump i brystet, enten må jeg gråte, eller så må jeg snakke om det. Før vakten var jeg bekymret for hvordan det skulle gå, men det gikk overraskende fint. Jeg fikk den pausen jeg ikke visste at jeg trengte.
Jeg gleder meg og ser frem til å komme tilbake. Vardesenteret har blitt et sted som betyr mer for meg enn jeg kanskje klarer å sette ord på.
Since I’m going to Spain very soon, and I know a friend of mine checks in here from time to time, I’d love for her to be able to understand and enjoy this as well. It’s also an extra bonus for me to practice my English, especially since I’ll be writing my bachelor’s thesis in English.
Yesterday I had the opportunity to volunteer at the Vardesenteret again. As I’ve shared before, being there is something I do for myself.
During my placement in home care, I often felt like I was just going in and out of patients without having enough time to truly be present. At Vardesenteret, it’s different. It’s a warm and welcoming space for people affected by cancer, and there’s room to simply be there for others.
This was my last shift before going on exchange, which feels a little bittersweet. Lately, everything has been happening at once, with exams next week, traveling home the same day, fittings a day later, and a photoshoot for the Miss Norway selection. It’s been hard to fully enjoy or look forward to everything when it all feels overwhelming.
Being at the center gave me a pause I didn’t know I needed. For a moment, it wasn’t about me, but about being present for others. I’ll be honest, I haven’t been feeling my best lately. It’s felt heavy at times. But that shift reminded me how meaningful it is to slow down and just be there.
I’m already looking forward to coming back. Vardesenteret has become a place that means more to me than I can fully put into words.
Sending lots of love or as we say, masse kjærlighet ♥
Jeg håper vi sees på mine sosiale medier
Facebook: Menita Sæthre
Instagram: menita_saethre
TikTok:me9tas
