Noen av de første jeg snakket med om at jeg hadde meldt meg på Miss Norway 2016, spurte meg om mye av det samme: ”Skal du bare smile, se pen ut og snakke om fred og sånn?”. Før jeg meldte meg på konkurransen og satt meg ordentlig inn i hva det vil si å være deltaker, visste jeg ikke selv hvor mye det egentlig krevde. Om ditt eneste møte med skjønnhetskonkurranser er det en ser på tv, er det fort gjort å trekke en konklusjon om at det kun er å se bra ut med et smil om munnen og snakke om fred på jord. Vi mennesker er nemlig koblet slik at vi trenger å lage oss visse stereotypier når vi samler inn inntrykk basert på lite informasjon for å overleve. Det er først når vi på bakgrunn av ny informasjon, fortsatt tviholder på de stereotypiene vi først dannet oss ved førsteinntrykk hvor fordommer blir til.

Hva er egentlig en skjønnhetsutøver?

En skjønnhetsutøver er en positiv representant for sitt land og næringslivet – en god rollemodell for både landet og hjembyen sin. Det handler ikke kun om utseende. Det hjelper ikke å være vakker, om du ikke jobber beinhardt for å komme deg oppover trappetrinnssystemet konkurransen er basert på. Det å være skjønnhetsutøver kan være like krevende som å være en toppidrettsutøver. Skjønnheten er også nødt til å skinne igjennom fra innsiden. I møte med andre skal vi være vennlige, imøtekommende og profesjonelt ydmyke.

Om konkurransen og trappetrinnssystemet

Miss Norway er en konkurranse for kvinnelige skjønnhetsutøver mellom 18 – 27 år. For å klatre oppover i trappetrinnssystemet må du lage en profesjonell nettprofil, med profesjonelle bilder og referanser til presseoppslag og oppdrag. Alle utøvere må være med på kurs i Oslo i presse, sponsorer, og blogging. Det er viktig å blogge om forberedelsene i konkurransen og din vei mot å bli Miss Norway 2016. Videre i trappetrinnssystemet handler det om å gjennomføre betalte oppdrag i reklame-blogging, markedsføring og representasjon. Det er i dette trinnet de fleste av oss er nå, hvor vi skal skaffe presseoppslag, oppdrag og jobbe frivillig med veldedige organisasjoner for å få poeng for positive aktiviteter for vår deltakelse.  Det er også viktig å øve, øve, ØVE når det kommer til både poseringer, ansiktsuttrykk og selve show-walken. Kommer man til finalen må show-walk’n virkelig sitte. Det er for sent å begynne og øve når du først er kommet til finalen, for dette er noe som må automatiseres.

Livet ved siden av konkurransen

Samtidig som alt dette skjer har de fleste et liv ved siden av konkurransen. Mange studerer enten fulltid eller deltid på høyskole – med mye pensum, innleveringer og eksamen, og i tillegg praksisperioder i noen høyskoleretninger. Ved siden av studiene har mange av utøverne jobb, hobbyer og fritidssysler. Dette krever ekstremt mye av utøverne å balansere både skjønnhetskonkurransen og livet de lever. Det er her prioriteringer kommer inn i bildet. Er du bedt i bursdag? Skal vennegjengen på ferie? Dette er kanskje sosiale ting du er nødt til å velge bort.

En del av konkurransen er også å lage seg en side på facebook som offentlig person. Jeg lagde nylig en side som du kan se og like her: https://www.facebook.com/LinnAdrianaoffentlig . Jeg ønsker å si at jeg setter utrolig pris på alle de positive tilbakemeldingene og støtten jeg har fått hittil i konkurransen – både av venner, familie og ukjente. Jeg setter pris på hver og en av dere!

Fashion modeller vs. skjønnhetsutøvere.

Her om dagen fikk jeg inspirasjon til å skrive et innlegg om dette, fra Knut Yrvin som jobber i Miss Norway Organisasjonen, men en annen utøver og venninne i konkurransen kom meg i forkjøpet. Du kan lese innlegget hennes her: http://www.missnorway.org/blogg/missublogg/entry/skjonnhetsutover-vs-fashion-model.html

Kort fortalt er en skjønnhetsutøver en som går på scenen og skinner av positiv utstråling, selvsikkerhet og ydmykhet. De smiler og søker kontakt med publikumet rundt. En skal ha god helse og se sunn ut, men det er ingen krav til radmagerhet eller høyden jeg aldri fikk. Du kan ha former. En fashion modell har ofte et seriøst og "strengt" uttrykk. De ser rett frem, og søker ikke kontakt med andre enn fotografen når de poserer fremst på catwalken. Det er også strenge krav til både høyde og fasong. Så dette er to veldig ulike retninger å reklamere for et produkt på.

Love from,

Linn Adriana.

Hei!

I forrige uke ble jeg intervjuet sammen med min tvillingsøster. Vi ble intervjuet for Røyken og Hurum avis, hvor vi har vokst opp sammen, dette var også en av grunnene til at vi ville gjøre intervjuet sammen. Det som var litt gøy er at vi også fant artikkelen ute på Drammens Tidene - ekstra oppmerksomhet! Han var veldig interessert i å vite hvordan det er å konkurrere mot hverandre siden vi er tvillinger.

For å være ærlig vet jeg ikke hvordan det kommer til å gå, men jeg håper på det beste! Vi snakket også om hvordan konkurransen fungerer, og hva vi må gjøre. Han som intervjuet oss var veldig engasjert og ville gjerne følge oss opp gjennom konkurransen, noe som jeg syns er veldig gøy!

Begge artiklene er bak betalings murene, men for dere som har abonnement kan det leses her!

http://www.rha.no/tvillingsostre-til-miss-universe/s/5-70-20978

http://www.dt.no/nyhet/royken/pluss/tvillingsostre-til-miss-universe/s/5-57-218815

I går be jeg sååå glad da jeg fant ut at artikkelen min endelig var ute på utrop.no. Dette intervjuet hadde gått kjempe bra og jeg var veldig fornøyd da jeg mottok et utkast av intervjuet for sitatsjekk. I går skulle jeg til å sende journalisten email og spørre om når artikkelen skal publiseres da jeg plutselig oppdaget at jeg allerede hadde fått mail om at den var publisert. Jeg er så glad for at veldig mange likte artikkelen! På min offisielle fb side har 2329 personer sett artikkelen og det har kun gått et døgn.

Det er viktig å få frem hva konkurransen egentlig dreier seg om og hvor fantastiske vi jentene er som tar i mot slik utfordring og jobber hardt mot målet.

Jeg hadde også et intervju med en forumside i går som gikk veldig bra. Nå ser jeg frem til at det publiseres!

Motivasjon på de høyeste grader!

<3

/Foto: Steinar Dahl/

Hei alle sammen!

I dag hadde jeg to photoshoots, den første begynte ganske så tidlig. Vi var i en nydelig park i Skien, som vanligvis kun er åpen fra mai men vi fikk slippe inn for photoshooten. Det var isglatt i hele parken så var vanskelig å komme seg fra location til location i parken. Det ble heler sunket i gjørme og det var iskaldt i en sånn tynn kjole. Men det var verdt det for bildene ble så utrolig fine. Steinar Dahl er en dyktig fotograf som jeg har jobbet med tidligere.

Så var det å sette seg inn i en varm bil og dra hjem en tur. Der fikk jeg i meg noe rask mat før jeg ordnet meg for neste shoot som var klokken seks. Da dro jeg til studioet til Gunnar Kleppe. Det ble veldig bra bilder og jeg er veldig fornøyd med resultatet til begge photoshootene.

/Foto: Gunnar Kleppe/

 Jeg var også på et lite intervju med Porsgrunns Dagblad (PD) i går. Det kom ut i avis og på nett i dag, følte det gikk ganske bra.

Nå er jeg pakket og klar til avreise til Bergen i morgen tidlig. Er masse forberedelser til missekonkurransen planlagt, så blir en liten «Misse-Tur».

Ha en flott kveld videre!

Hei alle sammen.

Vi fleste har vel hørt om veske oppstyret de siste ukene, og vi fleste rister vel på hodet av tanken.
Dere må nok tenke hvor alt dette kom fra, og hvem som startet dette sirkuset?
Alt dette startet i Sandefjord for noen uker tilbake, i min hjemby. Jeg så to bekjente venner av meg på NRK, når jeg leste denne saken første gang. Men det verste var, at jeg ikke ble sjokkert. Jeg er vant til at jenter i byen, har dyre "shoppe vaner".

Jeg blir veldig trist av tanken, at det er jenter i min hjemby som føler så stort press på å bli godtatt.
Vi kan takke oss selv, for dette er ett så stort sosialt problem, at det må flere til enn 30 jenter. Jeg trur dette har en sammenheng med så mye annet, enn bare vesker. Det er hele livsstilen. Jenter som bor i fine hus og spiser ute hver helg. Det er mange som ønsker å være dem, og jeg forstår dem veldig godt. Hvem vil vel ikke unne seg en god matbit ute i helgene. Jeg hadde ikke hatt noe i mot det. Vi kan faktisk gå helt ned til åttende klasse den dag i dag, og vi vil se merkevesker henge dinglende på skuldrene til jenter på 13 år. Når jeg var 13, altså fem år tilbake. Da hadde jeg en Bergans ransel, som jeg hadde brukt siden 4 klasse. Den var faktisk veldig praktisk..

Er ikke denne tiden over? Vi lever i 2015, også noe som vi yngre kan kalle for yolo-generasjonen. Vi er en generasjon som skal oppnå det uendelige. Forstå meg rett, mål er kjempe fint å ha. Men det er lov til å være realistiske, og sette en grense. Å få en veske til ni tusen kroner, er ikke et realistisk mål for unge jenter. Skal jeg fortelle deg hvorfor? For flesteparten har egentlig ikke råd til det. Dette vil jeg se på som selvrealisering. Selvrealisering er det som kommer til sist i Maslows behovpyramide. I stede for å "investere" i vesker, som ikke har noe betydning. Invester pengene dine til bil og bil lappen, depositum til leilighet, egenkapital når du skal satse større, eller kanskje bare telefonregningen din. 

Jeg bryr meg ikke om veska de, jeg bryr meg om hvem du er.

●Peace out●

God kveld.. snart er det sengetid her og opp i morgen tidlig! Har nesten pakket alt jeg skal ta med meg på Scandic fornebu hotel. Tiden har gått så sykt fort det er fredag i morgen! WOW... 

Før jeg legger meg så må dere få med dere agder! Der var jeg i går..

Hvis du vil lese så vett du hvor du kan kjøpe det :)

Tusen takk Lars for at du ville skrive! Glede meg til å lese det.

Nå er det leggetid!

- Christine Frestad