Photo:Leonora MISS NORWAY 2025

Heiaa♥

It’s been a little while since my last update, but I wanted to share a small recap from this past weekend with you all.

As some of you may already know, the Miss Norway semifinalists gathered for a catwalk course. This was actually the very first time I got to meet all the other girls in person, and it was truly such a special and memorable experience. Until now we had mainly been connected through social media and messages, so finally seeing each other face to face felt very different and much more meaningful. Being able to talk, laugh, and get to know one another in real life created such a positive and supportive atmosphere.

I have to say that I was genuinely impressed by all of the girls. Each of them is incredibly talented, strong, and inspiring in their own unique way. Being surrounded by so many ambitious and dedicated women reminded me why this journey is so special. It’s not only about the competition, but also about the friendships, support, and personal growth that come along the way.

During the catwalk course we learned a lot of new things. We practiced how to walk confidently on stage, how to carry ourselves with elegance, and how to present ourselves in the best way possible. The instructors gave us valuable feedback about posture, how to use our energy to create a strong stage performance and much more. It was both educational and challenging at the same time.

For me personally, it was also a moment of reflection. The experience helped me understand what my strengths are, but also what I need to work on and improve moving forward. There is still a lot to practice and refine, but that only motivates me even more. I truly believe that growth comes from stepping outside your comfort zone, and this weekend pushed me to do exactly that. This experience has given me an extra spark of motivation. I feel even more determined to continue developing myself, both on stage and as a person. In the coming weeks I plan to practice as much as I can, work on my confidence and presentation, and challenge myself to improve every single day. My goal is to become the best version of myself when I step onto the stage. One thing I already know for sure is that I believe in myself.

And I know, with hard work, dedication, and passion, I can continue to grow throughout this journey.

My goal is I want to give everything I have and hopefully stand there as a finalist.

Lastly, I want to say a huge thank you to everyone who has supported me, cheered me on, and sent kind messages along the way. Your encouragement truly means more than you can imagine, and it gives me so much strength and motivation to keep going.

Thank you for being part of this journey with me.

Lots of love ♥

Jeg håper vi sees på mine sosiale medier

Facebook: Menita Sæthre
Instagram: menita_saethre
TikTok:me9tas

Foto: ANASTASIA

Heiaa♥

Som noen kanskje vet, er jeg nå på utveksling i Spania. Det har vært krevende å flytte med alt jeg eier i to store kofferter til et land jeg aldri har vært i før. Ja… jeg hadde faktisk aldri vært i Spania. Som utvekslingsstudent må jeg skrive bacheloroppgaven min på engelsk, og i tillegg skal jeg ha praksisvakter for å lære mer om den spanske kulturen og helsevesenet. Det er mye nytt på en gang.

Og likevel, så langt har jeg trivdes utrolig godt her. Hvem skulle trodd det, spesielt etter kaoset før avreisen.

Dagen før jeg reiste hadde jeg photoshoot, dere har kanskje sett bildene allerede Miss Norway 2026 Candidate Menita Sæthre ♥

På kvelden satt jeg, mamma og pappa og spiste middag i OsloS før pappa og jeg tok et lite farvel, og mamma og jeg dro videre til hotell ved Gardermoen. Etter en lang dag tok jeg meg en god dusj, og da kom meldingen: CANCELED flight… Flight from Oslo to Alicante is CANCELED.

Men sånn er det. Men ting ordner seg. Selv om jeg ikke kom frem like raskt som planlagt, kom jeg frem. Spenningen stoppet likevel ikke der. Først måtte jeg få bekreftet at all bagasjen faktisk hadde kommet frem. Det tok litt tid, men som sagt, alt ordner seg for meg. Fra flyplassen måtte jeg være litt sparsom og tok kollektivtransport. Jeg fant ut at bussen gikk en gang i timen, og jeg hadde god tid, nesten 40 minutter på meg. Men så måtte jeg helt ned i underetasjen for å finne bussen, og da jeg prøvde å kjøpe billett på telefonen, fungerte det selvfølgelig ikke…

Jeg stresset ikke da for jeg hadde jo "god" tid.

Men så oppstod et nytt problem...

Det kom ingen buss der jeg sto. Ikke EN eneste buss. Da begynte jeg å bli litt bekymret. Var jeg egentlig på riktig sted? Jeg spurte rundt, og det viste seg at jeg hadde gått feil. Plutselig hadde jeg bare 15 minutter på meg, med to store kofferter som måtte bæres hele veien tilbake. Ingen billett. Sulten. Alene i et helt nytt land.

Men alt ordner seg. Bussen ble forsinket, og jeg rakk å kjøpe billett.

Under reisen hadde jeg kontakt med en spansk jente, Anastasia. Jeg møtte henne gjennom Erasmus for mange år siden. Vi har hatt litt kontakt opp gjennom årene. Da hun fikk vite at jeg skulle til Spania, ble hun så glad at jeg nesten ble sjokkert selv. Jeg hadde aldri forventet en så varm reaksjon.

Hun har virkelig tatt vare på meg. Hun har hjulpet meg med å forstå spanske dokumenter (for det var tydeligvis ingen krav om å kunne litt spank for å dra på utveksling i Spania). Og uten at jeg forventet det. Da bussen kom frem, sto hun der og ventet på meg.

Jeg ble så utrolig rørt. Hadde situasjonen vært motsatt, ville jeg gjort det samme, men det er lenge siden noen sto og ventet på meg på den måten. Det betydde mer enn hun aner.

Hun hjalp meg helt hjem. Jeg visste knapt selv hvor jeg bodde, jeg bare fulgte etter mens hun og hennes kjæreste tok seg av koffertene og ordnet alt for meg. Og som en bonus… bor vi bare fem minutter i fra hverandre. Hvem hadde trodd det?

Hun og kjæresten hennes har vist meg rundt i byen, tatt meg med ut på middag, og allerede første uken hadde hun lagt planer for oss, teater, typiske spanske retter og små og store opplevelser. En kveld gikk vi forbi en blomsterbutikk som var stengt, og jeg nevnte at jeg er veldig glad i blomster. Neste gang vi møttes, tok hun meg med til nesten alle blomsterbutikkene i byen for å vise meg, og de blomstene er så vakre og hun kjøpte blomster til meg. Jeg ble så rørt at jeg nesten begynte å gråte. Det var så genuint.

So this blog post is a thank you to you, Anatasia ♥
Thank you so much. I don’t even have the words to explain how wonderful you are. So warm, so kind, and so genuine. I truly can’t thank you enough. You have made me feel so welcome, both by you and your family.

I’m really looking forward to the trip we’re going on soon.

Once again, thank you so much.

Love ♥

Masse kjærlighet ♥

Jeg håper vi sees på mine sosiale medier

Facebook: Menita Sæthre
Instagram: menita_saethre
TikTok:me9tas

Heiaa♥

Jeg vil gi dere et lite innblikk i hvordan hverdagen min ser ut i en eksamensperiode, og hvor hektisk det faktisk kan være.

Dagen starter tidlig. Jeg står opp god tid før jeg skal på skolen, ofte rundt 2,5 timer før undervisning eller lesing. Det tar litt over en time å gjøre meg klar, og omtrent en time i transport. Jeg må ta to busser, og det er ofte forsinkelser, så jeg liker å ha god tid. Om morgenen går bussene ofte, men på kvelden er det færre avganger. Jeg prøver derfor å planlegge godt, spesielt siden jeg helst vil unngå å gå hjem i kulda med tung veske.

Etter en lang periode i praksis, med lite fokus på skoleeksamener, har jeg måttet finne en metode som fungerer for meg nå som jeg har tre uker på å forberede meg. Jeg har faktisk vært ganske produktiv. Med gul highlighter og penn markerer jeg det viktigste i pensum. Jeg har ikke laget så mange notater, men heller lest grundig og markert det som er sentralt. Akkurat nå holder jeg også på å rydde ut fordi jeg skal på utveksling, så det er vanskelig å lese på rommet. Derfor finner jeg mer motivasjon i å lese på skolen eller sammen med venner.

Det føles nesten uvirkelig at jeg om mindre enn en uke ikke er i Norge lenger. Jeg kommer jo tilbake, men det er likevel en overgang.

Når man leser til eksamen om og om igjen, kan man fort føle at man kan mindre jo mer man leser. Man blir sliten, og tankene begynner å være på et annet sted. Men jeg vet at det ofte bare er en følelse, ikke nødvendigvis realiteten. I løpet av lesedagen tar jeg og vennene mine små pauser. Vi går en liten tur for å strekke på beina eller setter oss ned og prater litt for å lufte hodet. Noen ganger tar jeg meg en liten lur.

Plutselig er det ettermiddag, og da drar jeg ofte innom trening før jeg reiser hjem. Det kan være tungt etter en lang dag med konsentrasjon, men jeg vet at det gjør meg godt. I helgene kan jeg bruke opptil to timer på en rolig økt, men i ukedagene blir det ofte 45–60 minutter med cardio. Tidsklemma er reell, spesielt når jeg også må rekke bussene.

Når jeg kommer hjem, jobber jeg ofte litt mer med skole. Jeg leser gjerne på lesesalen i studentboligen hvis jeg trenger et miljø som gir fokus. Når jeg kjenner meg ferdig for dagen, gjør jeg de vanlige rutinene mine og ser kanskje på noe før jeg legger meg.

Jeg har ikke vært like aktiv med blogginnlegg den siste tiden. Eksamen tar mye energi, og jeg ønsker at det jeg publiserer her skal ha kvalitet. Jeg vil være forberedt på det jeg skriver, og jeg vil ikke legge ut noe halvferdig bare for å poste. Dette er tross alt den siste skoleeksamenen vi skal ha, og jeg kjenner på et ekstra press for å gjøre det bra.

Eksamensperioder er intense, men det minner meg også på hvor mye jeg faktisk står i og hvor mye jeg lærer, både faglig og personlig.

Masse kjærlighet ♥

Jeg håper vi sees på mine sosiale medier

Facebook: Menita Sæthre
Instagram: menita_saethre
TikTok:me9tas

Heiaa♥

Jeg må virkelig dele dette med dere.

Forrige uke ble jeg kontaktet av Amelia, journalist i Sykepleien.no, via DM. Om jeg ikke husker helt feil, hadde jeg faktisk eksamen den dagen. (Den gikk bra i tilfelle du lurte) Jeg ønsker å fortelle litt om eksamen, og om hvor viktig temaet er for oss som samfunn, men det er for en annet blogg.

Uansett, jeg ble altså kontaktet av Amelia, og herregud, jeg kunne nesten se for meg at hun selv er en del av deltakere. Hun er så sjarmene, dyktig og ikke minst utrolig talentfull i måten hun skriver på. Vi avtalte intervju allerede dagen etter, på fredagen.

Selv om jeg nylig hadde blitt intervjuet uken før, var jeg overraskende nervøs denne gangen. Sykepleien.no er nemlig en av mine bestevenn. Jeg tror ærlig talt ikke det går en uke uten at jeg er inne der for å lese relevante artikler til studiet. Vi bruker det aktivt, også under eksamensperioden også. Derfor var jeg både veldig spent og veldig nervøs.

Amelia er en fantastisk journalist. Selv om jeg ikke følte at presentasjonen min var på topp, møtte hun meg med støtte og god veiledning, noe jeg setter enormt stor pris på. Den erfaringen tar jeg definitivt med meg videre.

I artikkelen forteller jeg om hverdagen min som sykepleierstudent, og hvorfor jeg valgte å engasjere meg. Mer om dette kommer jeg til å dele på sosiale medier fremover A day in the life of Nursing-Student and a Miss Norway Contestant

Kommentarene har vært både positive og negative, men en kommentar var særlig hyggelig. Den viste at jeg kan gjøre flere ting samtidig. Jeg har et sterkt ønske om å fullføre barndomsdrømmen min, samtidig som jeg studerer og blir sykepleier.

Jeg har en tydelig tilknytning til hvordan det er å jobbe med pasienter, og jeg ser helheten i møtet med dem. Nå har jeg også muligheten til å dele et viktig budskap om å anerkjenne hverandre. Et smil kan bety langt mer enn man tror, men i en stressende hverdag som sykepleier er det lett å glemme dette.

Som fremtidig sykepleier håper jeg å få en større og en støttende plattform til å løfte viktige temaer som er relevante for yrket vårt, og kanskje nå frem til flere. Mange temaer innen helse har engasjert mange over tid, men endring skjer ikke over natten, derfor kommer jeg til å fortsett.

Jeg er samtidig veldig takknemlig for måten Amelia har formulert artikkelen på. Tusen hjertelig takk, og stor klem til deg ♥ En samtale med en pasient fikk henne til å melde seg på Miss Norway

Masse kjærlighet ♥

Jeg håper vi sees på mine sosiale medier

Facebook: Menita Sæthre
Instagram: menita_saethre
TikTok:me9tas

Heiaa♥

Da er det fortsettelse på det andre avisintervjuet. Hvis dere har lest det forrige blogginnlegget; Da jeg endelig fant styrke – og sto stødig i min egen historie vet dere at jeg ble kontaktet av både Smaalenenes Avis og Vesterålen Avis. I dette innlegget vil jeg skrive om opplevelsen min med intervjuet i Vesterålen Avis.

Og herregud, så gøy det intervjuet var. Denne gangen var jeg mye bedre forberedt, siden intervjuet kom rett etter intervjuet med Smaalenenes Avis. Det gjorde hele opplevelsen enda bedre. Noen dager før intervjuet ble jeg ringt av Elisabeth. Da hadde jeg akkurat kommet meg hjem fra universitetet etter en lang dag med jobbing på eksamensoppgaven. Etter en stressende dag var det utrolig godt å få den telefonen. Jeg husker at jeg gikk rett på badet og danset i dusjen den kvelden.

Vi avtalte tidspunkt for intervjuet, og det passet perfekt. Fredagen kom fort, og jeg satt hjemme og ventet mens jeg jobbe med eksamensoppgaven. Selve intervjuet var veldig bra, og siden jeg allerede visste litt hva som kunne komme av spørsmål etter det første intervjuet, følte jeg meg mye tryggere.

Elisabeth var utrolig hyggelig og nysgjerrig på mine opplevelser i Stokmarknes, og på bloggen jeg skrev om Stokmarkness. Artikkelen som ble publisert i Vesteraalen Avis er virkelig gull, og jeg håper virkelig at du tar deg tid til å lese den. Alt jeg ønsket at folk skulle få vite, kom tydelig frem ♥ 

Det var faktisk veldig ut av det blå at en av naboene mine der jeg bodde på Hurtigrutens Hus. Han hadde kontoret sitt rett ved siden av rommet mitt viste seg å være både utrolig morsom. Han sendte meg melding da avisen kom ut, og herregud, jeg hadde aldri trodd at jeg skulle se mine egne ord både i papiravis og digitalt. Det føltes helt uvirkelig.

Det at kontoret hans lå rett ved rommet mitt, var egentlig bare morsomt. En gang gikk jeg ut av rommet mitt og ble skikkelig skremt av ham. Jeg prøvde senere å ta hevn, men fikk aldri sjansen. Likevel kunne jeg aldri tenkt meg å ha et annet rom enn det jeg hadde ♥

Og til deg som leser dette og er derfra, jeg må bare si at jeg er utrolig misunnelig på at du er omgitt av så vakker natur og så fine mennesker. Tilslutt vil jeg rette en stor takk til Elisabeth, journalisten i Vesterålen Avis. Uten henne hadde ikke mine ord om Stokmarknes fått muligheten til å bli spredd og delt med flere. Og en stor, oppriktig takk for at navnene til veilederne mine ble nevnt for de fortjener virkelig den rosen ♥

Det hadde virkelig betydd mye for meg om du ville lese, det er så spesielt for meg å se at mine ord nådde flere: https://www.buyandread.com/pub/Polaris%20Media-publisher_polarismedia/Vesteraalens%20Avis-vesteraalensavis/Vesteraalens%20Avis-vesteraalensavis/Vesteraalens%20Avis.htm 

Masse kjærlighet ♥

Jeg håper vi sees på mine sosiale medier

Facebook: Menita Sæthre
Instagram: menita_saethre
TikTok:me9tas

Heiaa♥

Kanskje noen av dere har sett på Facebook eller TikTok at jeg har kommet i avisa. Forrige fredag ble jeg intervjuet av både Vesteraalens Avis og Smaalenenes Avis. Jeg kan nå fortelle litt om det som skjedde, spesielt rundt intervjuet med Smaalenenes Avis først.

Jeg ble ringt opp av Henriette fra Smaalenenes Avis, og intervjuet ble gjennomført over telefon. Dette var et av mine aller første intervjuer, så jeg var naturligvis ganske nervøs. Selv om jeg hadde forberedt meg, visste jeg ikke helt hva jeg kunne forvente. Likevel gikk intervjuet overraskende bra. Jeg sa at dette var mitt første intervju, og jeg følte meg veldig godt ivaretatt gjennom hele samtalen. Selv om nervene var der, fikk jeg god hjelp, og jeg klarte å håndtere situasjonen på en fin måte.

Artikkelen handler mye om min oppvekst i Askim, hvor jeg ofte følte meg alene. Samtidig har disse erfaringene formet meg til den jeg er i dag. De har lært meg å finne meg selv, og å ikke ta de små tingene i livet for gitt, spesielt etter alt jeg har vært gjennom. Jeg kommer gjerne tilbake i senere blogginnlegg og deler mer om mine opplevelser i Askim, noe jeg virkelig ser frem til. En litt morsom historie er da jeg fikk meldingen om at artikkelen var publisert, ble jeg utrolig glad, men turte faktisk ikke å gå inn og lese den selv. Da tok venninnen min, som jeg bor sammen med i studentboligen, kontroll og leste hele artikkelen høyt for oss.

Apropos studentbolig: Å bo her har virkelig vært en opplevelse i seg selv. Jeg har møtt så mange fine og hyggelige mennesker, og dette er også noe jeg kommer til å skrive mer om senere. Jeg har til og med tenkt på å kalle bloggen for ‘D-319 kjøkkenet’

Tilbake til avisartikkelen, jeg vil virkelig gi ros til journalisten Henriette for måten hun har beskrevet det jeg føler og mener. Hun klarte å få frem det som var viktig og verdifullt for meg på en så fin måte. Meg som barn ville aldri trodd at dette en dag skulle skje.

Artikkelen ble publisert den 27.01.26, og du skulle sett meg, jeg hoppet og danset rundt på rommet mitt. Dette skal feires i helgen på kjøkkenet D-319 ikke bare fordi jeg har vært i avisa, men også fordi eksamensoppgaven endelig er levert og fullført etter tre intense uker.

Til slutt vil jeg igjen rette en stor takk til Henriette som tok seg tid til meg. Tusen hjertelig takk ♥

Her kommer linken til avisa. Hadde blitt veldig glad om dere tok en liten titt ♥ https://www.smaalenene.no/menita-22-fant-styrken-i-a-sta-alene-na-realiserer-hun-barndomsdrommen-har-fatt-noen-reaksjoner-her-og-der/s/5-38-1853239 

Masse kjærlighet ♥

Jeg håper vi sees på mine sosiale medier

Facebook: Menita Sæthre
Instagram: menita_saethre
TikTok:me9tas