Hei alle sammen!♥

Jeg har en visjon om å vise hele verden, at selv med en sykdom kan man få til det man vil. Men for første gang siden jeg satte i gang prosjektet mitt, ble jeg usikker på om det var mulig lenger... 

Idéen om å gi opp streifet meg. Jeg er sliten. Har prøvd å balansere mange elementer. Flytting, intervjuer, fremtiden og hjertesaksarbeidet mitt. Og i helgen fikk jeg faktisk knekken. Jeg kunne vært stille om det, men ønsker å være ekte og vise de sidene som ikke er glamorøse og.

Fordi jeg er viljesterk og sta, men noen ganger glemmer jeg mine egne begrensninger og kjører på i full fart. Min sårbarhet, er nemlig min også min styrke. Jeg har en motor, som når den først er på, er jeg nærmest ustoppelig. Eller det er i hvert fall sånn det kjennes ut.

For ingen er ustoppelige. Vi har nervesystemer som trenger regulering og avslappning. Men hvordan slapper man av når man ikke har lyst til å stoppe?

Kroppen min sa stopp for meg. Fordi jeg har negletert mitt viktigste behov, som er å ikke stresse. Jeg er en perfeksjonist. Så jeg sitter hele tiden å prøver å perfektere alt, selv ned til de små detaljene. Men nå har jeg hengt meg for mye opp i de små tingene, og glemt det store bildet.

Jeg kan ikke formidle styrke, om ikke jeg kjenner meg sterk selv. Den sanne styrken ligger i å være sunn, glad og regulert. En ekte dronning styrer ikke hagen sin med et sverd. Hun planter, vanner og stoler på at det hun gir energi vil vokse. Hun styrer med tilstedeværelse, ikke makt.

Å være i kjelleren beskrives som en situasjon hvor man føler seg overveldet av motgang, stress eller vanskelige følelser. Og jeg havnet i kjelleren. Min konstante frykt i livet, er å bli dårlig. Jeg lever en livsstil som handler om rutiner og stabilitet. Når man har en stemningslidelse handler det faktisk om å ikke havne i kjelleren. 

Det er vanskelig, fordi jeg har et så dypt referansepunkt om hva langt nede føles ut som. Men det var ikke farlig. Det gikk bra. Jeg var bare sliten, og det kan man gjøre noe med. 

Så må man ned i kjelleren for å finne styrken? Både ja og nei. Det er en styrke å kunne ta så godt vare på seg selv at man konstant er regulert. Samtidig hadde jeg aldri hatt motet til å gjøre det jeg gjør nå, om jeg ikke hadde vært i kjelleren.

Tilbake i høye heler - Catwalk kurs

I helgen hadde vi et catwalk kurs med flotte Miss Norway 2024 Lilly Sødal og Miss Norway 2025 Leonora Lysglimt. De var utrolig dyktige, og gjorde samlingen så hyggelig. Det var spennende, krevende og inspirerende.  

Men jeg har en stor utfordring foran meg. Jeg har litt erfaring innenfor sportsdans, hvor jeg mest spesialiserte meg innenfor latin. Og til mine store overraskelse har ikke muskelminnet glemt. Jeg konkurrete sist i 2018, som er kjempe lenge siden, men det sitter i meg som om det var skulle vært i går. Det skal sies jeg har holdt det vedlike og trent, bare ikke konkurrert eller satset de siste årene.

Hva som er nytt er at i Misse catwalk er at holdningen skal være helt rett, imens jeg er vant med å flytte vekten over til tåballene for å kunne flytte meg raskt fremover i heler. Så det ble veldig kraftfult. Hoftene mine går også opp og rundt, fremfor til sidene. Men jeg har spesielt lyst å lage shapes med overkroppen. Skuldrene i Misse catwalk skal rulle, men armene skal ikke dekke over noe. Så disse tingene kommer til å bli vanskelig og avvenne seg. Jeg kan danse jive i helene, men ikke gå med eleganse, som er litt merkelig. 

Det er derrimot en fordel at jeg er vant med å ha hundre gnagsår, vondt i føttene og likevel skulle fortsette. Å skulle tilbringe mange timer i heler og trene masse på teknikk, er jo noe jeg har savnet. 

Min drøm er til slutt at jeg kan kombinere min unike latin stil, med perfekt Misse catwalk teknikk.

Frem mot bipolar dagen 30. mars, har jeg tenkt å ta en liten reboot. Jeg skal prioritere de viktigste tingene og ta en liten pause fra sosiale medier for å koble meg mer på meg selv igjen. En person kan ikke gjøre alt. Jeg kommer til å gjøre telefonen min til en "dumb phone". Fordi jeg trenger å loke ut hva distraksjonene er, og finne de tingene som faktisk er essensielt for meg. 

Som er spennende! Kommer til å komme med en liten oppdatering om en uke, om hvordan uken uten sosiale medier har vært. 

Klem Synne♥

Ønsker du å samarbeide, støtte eller følge reisen min? 

Den berømte kvartlivskrisen

I dag blir jeg 26 år gammel. Jeg har gruet meg hele uken, fordi jeg har egentlig ikke hatt lyst til å bli 26. Jeg blir på ingen måte gammel, men det er en voksen alder. Og jeg har egentlig hatt en liten kvartlivskrise på grunn av det... 

Fordi hva burde en 26 åring gjøre? Burde jeg hatt barn? Vært gift? Kjøpt hus?

Det er ikke mye som er konstant i livet mitt for tiden. Jeg skal flytte. Prøver å finne ut hva slags jobb jeg ønsker. Driver med frivillig arbeid. Miss Norway. Og det er så sinnsykt mye som skjer. 

Samtidig så fantastisk spennende livet mitt er! Så jeg tenker svaret på hva en 26 åring burde gjøre er, hva enn man drømmer om. Og dette er året jeg følger drømmene mine! 

Så hvis du opplever en kvartlivskrise er mitt beste råd å stole på din egen tidslinje. Ikke se hvor andre er i livet. Fokuserer på deg selv. Du er hvor du er ment til å være. Det er ikke alltid man ser hvor man skal, men veien er der likevel.

Så her er til 26. Til livet som fortsatt utfolder seg og til alle kapitlene som enda ikke er skrevet. 

Klem Synne♥

Ønsker du å samarbeide, støtte eller følge reisen min? 

Fotograf: Tom Ivar Arntsen

Til deg som i blant føler deg for mye

Du er viktig.

Det er ingen vondere følelse enn å gi masse av deg selv for å så bli møtt med motstand. Det kjennes ikke bare ut som en avvisning av deg som person, men en dom over verdien av noe det såreste du har, din kjærlighet. 

Om så det er kjærlighet for en sak, interesse, en person eller noe som betyr mye for deg. Det gjør vondt. 

Alt starter jo med universiell kjærlighet. Med en gang du er født har du ingen hat, frykt eller ego. På et punkt har alle hatt universiell kjærlighet. Som er en uforbeholden omsorg og empati for andre. 

Men naturligvis lærer vi at det finnes farer mens livet går. Empati blir byttet ut med selvbevaringsdrift. Mennesker har tross alt et sterkt overlevelsesinstinkt. Og når hjernen ikke lenger trenger å forsvare seg mot rovdyr, begynner den å plukke opp andre moderne farer. Kjemp eller flykt responsen.

Det er ensomt å bry seg masse. Verden kan ofte belønne «styrke». Å vise kontroll. Ikke tape ansikt. Å vinne. Fordi når man bryr seg mye, har man mest å tape og. 

Så dette er en hyllest for menneskene i verden som ikke lar seg hardne.

Det er ikke noe galt i å flykte heller, å ta vare på seg selv er helt essensielt for overlevelse.

Men de som kjemper, trenger noen som bryr seg og.

I det siste har jeg tenkt mye på hva forskjellen på empati og sympati er, på grunn av mitt arbeid som likeperson. De aller fleste har sympati, som er medfølelse, men å ha sterk empati er en fantastisk egenskap. Som vi belønner altfor lite.

Det finnes ingen bedre følelse enn å bli forstått. Å bli anerkjent av noen som bryr seg. 

Det er en ting å logisk forstå hva noen går igjennom, men det er en annen ting å bli forstått fra hjertet.

Så vil minne alle på at å bry seg mye ikke er en svakhet, men en fantastisk gave for hele verden. I frivilligheten har man et stort behov for mennesker som forstår. 

Send den ekstra kjærlige meldingen, gi et kompliment til en fremmed bare fordi, bruk stemmen din til noe som er viktig for deg eller tør å spørre om den klemmen du trenger.

For hva hadde verden vært uten kjærlighet?

Klem Synne♥

Ønsker du å samarbeide, støtte eller følge reisen min? 

Romantisere de små tingene i livet

Denne vinteren har det føltes ut som solen ikke har vært ute en eneste gang. Så forrige uke var helt fantastisk! Benyttet muligheten til å gå et par turer, da solen viste seg igjen. (Er obsessed med gåmeditasjoner) Men denne uken har det vært grått igjen...

Har slitt med å holde motivasjonen oppe i mørketiden som har vært nå, kanskje mer enn vanlig. Det har vært tungt å trene og det meste har vært tungt å komme i gang med. Jeg har holdt meg produktiv, men likevel så har det kanskje bare vært litt sånn, meh?

Nå som jeg er eutym, har jeg lagt merke til mange ting som jeg ellers aldri har lagt merke til når jeg vært litt oppe og nede. Min største overraskelse er at livet er mye flatere enn jeg trodde. Og det har faktisk vært litt kjedelig. Tror det er en felle mange kan komme i, når livet er fredfylt. 

Men fred er bra! Det er alt jeg noensinne har ønsket meg.

Så hvorfor har jeg egentlig kjedet meg? De siste ukene har det bare vært masse gode nyheter. Er så mye spennende som skjer fremover. Men har innsett at mellom toppene, når ting manifisterer seg, så er det fullstendig stille. Og jeg ønsker å bli bedre på å tåle stillhet. Der har jeg fortsatt en vei å gå.

Så jeg ønsker å romantisere de små tingene i livet fremover. Være litt mer whimsical. 

Whimsical ting jeg har tenkt å gjøre for å romantisere livet:

♥ Teste om hår vitaminer faktisk fungerer og dokumentere det. (Her kommer det en TikTok serie, så følg med) Håret mitt er en helt egen historie! Som jeg vil fortelle mer om senere. Men ønsker å få drømme håret mitt til den potensielle Miss Norway finalen. Er så lett å ta extensions... men elsker mitt eget hår når det er langt. Så vil teste forskjellige ting for håret fremover!

♥ Fullstendig ny sminkerutine. Jeg har gjort masse research, undersøkt fargepalettet mitt og produkter. Fordi har ikke vært fornøyd med sminken min i det siste, for man dessverre ikke være hos en make-up artist hver dag... Så her må dere nesten vente å se. En liten teaser jeg kan gi er, tenk baby rosa, sølv toner og rent!

♥ Bli flinkere på å ta bilder og videoer. Her er jeg elendig... Broren min gir meg tyn hele tiden. Men her vet jeg ikke helt hvordan jeg skal forbedre meg, så gi meg gjerne tips! Tar med meg digital kameraet mitt overalt nå. (Meg og digital kameraet mitt mot verden) Det er noe veldig romantiserende med å ta bilder av kjedelig ting og gjøre de estetiske? 

♥ Bli mer tilkoblet mitt indre. Jeg er utrolig flink til å beskytte meg selv og noen ganger er det helt nødvendig. Men jeg ønsker å komme tilbake til min mykhet for det er noe frigjørende med å være forankret i intuisjon, empati og omsorg. Livet kan ikke bare være resultater eller seire. Takknemlighet og universiell kjærlighet er tross alt den høyeste frekvensen.

Så fremover vil jeg nyte stillheten, legge ned rustningen og finne gleden i de små tingene. ♥

Klem Synne♥

Ønsker du å samarbeide, støtte eller følge reisen min? 

Fotograf: Tom Ivar Arntsen

Gratulerer med kvinnedagen!♥

Kvinnedagen vil jeg benytte til å ta opp noe som er viktig for meg, men ikke nødvendigvis snakket så mye om. Hvordan å være en kvinne påvirker den psykiske helsen. Kvinner får ofte høre at de går for mye til legen. Men kanskje handler det ikke om at kvinner klager mer, kanskje handler det om at de må si ifra flere ganger før noen faktisk lytter.

For visste du at?:

• Dobbelt så mange kvinner som menn rammes av angstlidelser og depresjon.
• Kvinnerdominerte yrker er ofte mer psykisk belastende på grunn av store emosjonelle krav, lav selvbestemmelse, rollekonflikter, vold, hets og trusler.
• Kvinner har flest selvmordsforsøk.
• Kvinner er overepresentert når det gjelder selvskading, spiseforstyrrelser og traumelidelser.

Av erfaring vet jeg det kan være vanskelig å ha en psykisk lidelse og være kvinne.

Spesielt fordi det er mangel på kunnskap når det kommer til hvordan hormoner påvirker bipolar lidelse. Helse er ikke delt i to, kropp og sinn påvirker hverandre hele tiden. Det finnes fortsatt en kunnskapsutfordring i helsevesenet når det gjelder å skille mellom psykiske og somatiske plager. Personer med psykiske lidelser risikerer ofte at fysiske symptomer blir tolket gjennom linsen av diagnosen deres, i stedet for å bli undersøkt på lik linje med andre.

Og mange opplever at behandling for fysiske plager blir gitt uten at man i like stor grad vurderer hvordan det kan påvirke den psykiske helsen. 

Fordi hormonelle endringer gjennom livet kan føre til hyppigere tilbakefall.

Fødsel gir en betydelig risiko for alvorlige episoder, og 25-50 % av kvinner med bipolar lidelse kan utvikle psykose i barselperioden dersom forebyggende medisinering avsluttes... Da mange av medisinene som brukes for bipolar lidelse ikke kan brukes under barsel.

Men det er ikke bare under barsel det gir problemer å være kvinne og ta medisiner. Mange av medisinene har interaksjonseffekter med p-piller som gjør medisinene mindre effektive. Noen av medisinene påvirker til og med kvinners fertilitet.

Å være kvinne og bipolar, gir mange ekstra ting å bekymre seg over når man er under behandling.

Så til alle kvinner der ute, stol på dere selv og husk at erfaringene deres alltid er verdt å bli hørt.

Klem Synne♥

Kilder:

https://psykiater.no/bipolar-lidelse/ 

https://metodebok.no/emne/uVMxDP3L/bipolare-lidelser/f%C3%B8dselshjelp-(ngf) 

https://www.instagram.com/bipolarforeningen_norge/p/DVnUL6ajRXy/ 

https://www.instagram.com/mental_helse/p/DVnNRkTjaHh/ 

Ønsker du å samarbeide, støtte eller følge reisen min? 

Semifinalist i Miss Norway

På torsdag var det offisielt. Jeg er 1 av 27 semifinalister i Miss Norway 2026. Jeg er så takknemlig for muligheten.  

Jeg var veldig nervøs hele uken. Siden vi fortsatt er så tidlig i løpet, har det vært vanskelig å si hvordan det jeg har levert skulle bli motatt. Jeg var fornøyd med meg selv, som er det viktigste. Likevel drømmer jeg jo om å gjøre det bra. Man er som regel sin verste kritiker og i en konkurranse setting blir det litt forsterket. Hovedsakelig konkurerer man mot seg selv og da begynner man å se etter sine egne svakheter. Som er tøft å stå i, men helt nødvendig for å utvikle seg selv.

Det var på en måte litt godt å få være nervøs og. Fordi da betydde det at dette var noe som er viktig for meg.

Og jeg ble litt stresset når jeg leste alle navnene fordi mitt navn starter på S og var helt nederst... Men det var der.

Jeg brøyt faktisk litt sammen! Det var som en vekt ble løftet av skuldrene mine. Det var endelig et synlig resultat på at det harde arbeidet mitt hadde lønnet seg.

For noen ganger tar det tid. Ikke fordi man ikke fortjener en mulighet, men fordi man må vente på riktig mulighet. Kanskje spesielt når man velger en litt utradisjonell vei. 

I april er det finale-uttak. Så reisen er på ingen måte over. Men jeg prøver å stoppe opp og nyte denne milepælen først. Før ting blir litt mer konkret igjen neste uke, da vi skal på catwalk kurs!

Ønsker å gratulerere de andre semifinalistene og! ♥ For noen flotte kvinner! De inspirerer meg så mye. Alle bringer noe helt unikt og spesielt til konkurransen. Ser utrolig frem til å treffe alle sammen neste uke.

Klem Synne♥

Ønsker du å samarbeide, støtte eller følge reisen min?