(Foto: Karina Aanonsen)
For en stund tilbake skrev jeg et innlegg om fem ting jeg ikke kan leve ute. Disse fem tingene var te, melatonin, søstrene mine, lister/todo-lister, og foreldrene mine. Siden jeg skrev innlegget, har jeg tenkt på nye ting jeg ikke kan leve uten. Så her er fem nye ting, jeg “må” ha.
- Vaselin: Jeg er plaget med veldig tørre lepper, og nesekant. Jeg har testet ut utallige type kremer og leppepomader. Men det jeg har funnet ut er at vaselin er den billigste og fungerer like bra som en leppepomade til 500 kr. Jeg går derfor konstant rundt med vaselin, og påfører dette flere ganger om dagen. Alt etter behov.
- Kokosnøttolje: Mine og sikkert mange andre sine legger er veldig tørre. Det er slik at leggene i noen perioder nesten får hvite flak, fordi de er så dehydrert. Jeg har testet ut masse forskjellige kremer, men hater å føle meg klissete. Jeg fikk så et tips av hudpleier læreren min om å bruke kokosnøttolje. Dette fungerer utrolig bra. Du trenger nesten ingen ting, du er ikke klissete, og leggene får en super fin shine.
- Alarmer: Som jeg skrev i forrige innlegg så kan jeg ikke leve uten to do- lister, på grunn av ADHD`en min. Det samme gjelder alarmer. Jeg må ha flere alarmer daglig, for å huske å gjøre diverse ting, eller ta med ting. Uten alarmer ville jeg alltid komme for sent, glemt alt hjemme og kun fått gjort en brøkdel av alt jeg må. Med andre ord gjør alarmer meg produktiv.
- Sovemaske: Jeg har brukt sovemaske hver kveld de siste 10 årene, og kan ikke sove uten. Dette er fordi øynene mine er veldig urolige. Med mindre jeg legger noe over dem, vil de ikke klare å slappe av og holde øynene lukket. I tillegg gjør sovemasker under på sommerhalvåret, da det er lyst nesten hele natta.
- Tyggis: Uansett hvor jeg er, så har jeg med meg tyggis. Dette er to grunner til dette. Den ene er at jeg ikke er fan av å ha dårlig ånde eller dårlig smak i munden. Den andre grunnen er at det "aktiviserer" meg. Når jeg tygger tyggis, har jeg liksom noe å gjøre.
Dette er 5 ting jeg ikke kan leve uten.
- Klem Andrea<3
Makeup Malin Ganli-Øiamo (Instagram: malin_ganli)
Ønsker du å jobbe med meg, eller har du noen spørsmål? Ikke nøl med å ta kontakt på mail Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., eller på Instagram andrea_n_farias.
Sjekk ut denne gjengen da! (Foto: Knut Yrvin)
Hva skjer her mon tro? (Foto: Knut Yrvin)
(Foto: Knut Yrivn)
I går, på verdens miljødag, tok jeg meg tid til å delta i en verdifull aktivitet som både ga meg en følelse av oppfyllelse og hjalp miljøet vårt. Jeg plukket søppel på en av de fantastiske strendene på Hvaler, og det var en opplevelse jeg gjerne vil dele med dere. Ikke bare fikk jeg muligheten til å nyte den vakre naturen vår, men jeg fikk også bidra til å bevare den gjennom mitt engasjement med organisasjonen Skjærgårdstjenesten, støttet av Hvaler kommune.

La meg først fortelle dere litt om Skjærgårdstjenesten. Dette er en fantastisk organisasjon som har som mål å bevare skjærgården og kystområdene våre for fremtidige generasjoner. De jobber for å sikre at økosystemet og dyrelivet i skjærgården trives og blomstrer, samtidig som de bevarer den unike kystkulturen vår. Skjærgårdstjenesten organiserer jevnlig aktiviteter som strandrydding, opprydding av marin forsøpling og informasjonskampanjer for å øke bevisstheten rundt viktigheten av å ta vare på havet vårt.
Fødselsraten i utviklingsland er generelt sett høyere sammenlignet med utviklede land. Dette kan skyldes faktorer som lav utdanning, mangel på tilgang til prevensjon, høyere fruktbarhetspreferanse og begrenset tilgang til helsetjenester. Imidlertid har fødselsratene i mange utviklingsland vist en nedadgående trend de siste tiårene på grunn av økt tilgang til helsetjenester og utdanning, samt økonomiske og sosiale endringer.
I den fremtidsrettede demografiske modellen for befolkningsvekst er det flere faktorer som tas i betraktning når man predikerer fødselsraten i utviklingsland mot år 2100. Disse inkluderer forventet økonomisk vekst, økt tilgang til helsetjenester og utdanning, urbanisering, endringer i kvinners rettigheter og økt bruk av prevensjon.
Ifølge denne modellen forventes fødselsraten i utviklingsland å fortsette å avta, selv om det er regionale forskjeller. Økt økonomisk utvikling og urbanisering fører til endringer i familiedynamikken og redusert behov for stor familie. Samtidig fører bedre tilgang til helsetjenester og prevensjon til en større bevissthet om familieplanlegging.
Selv om det er vanskelig å gi nøyaktige tall, kan vi forutsi en gradvis reduksjon i fødselsratene i utviklingsland mot år 2100. Denne nedgangen vil være mest merkbar i land som gjennomgår rask økonomisk vekst og bedre sosiale indikatorer. Imidlertid vil det fortsatt være variasjoner mellom land og regioner på grunn av ulikheter i utvikling, kulturelle faktorer og politiske tiltak.