Hei, tenkte å skrive et litt lengre og mer personlig innlegg i dag. Om hvorfor jeg nå for tredje gang deltar i missekonkurranser, og hva dette egentlig har betydd for meg gjennom årene. Håper dere vil lese! Klem <3
Drømmen startet da man var liten. Husker man sto med toalettpapir over skulderen og drømte seg bort i misseverdenen. Hvor stort det var! Herlighet hva følte de på når de gikk på scenen der? Det måtte jo være helt magisk! Så flinke de er! Modelldrømmen kom også raskt, og jeg forsto at noe i denne retningen er noe jeg virkelig skal jobbe for å oppleve i livet.
14 år fikk man sin første kontrakt med et modellbyrå, og jeg husker denne dagen som om det var i går. Planen var å dra tidligere fra skolen for å signere, helt i hundre og så lykkelig over å ha fått min første kontrakt. Uventet nok tok kontaktlæreren min meg til siden og spurte om dette var en god ide. Jeg kunne ikke forstå hvordan dette ikke kunne være en god idé ...? Hun fortalte ikke mye, men nevnte noe om at bransjen kan være tøff, og man må tørre å si hva man mener.
Møtet med bransjen ble utrolig fin med mye støtte fra alle rundt. Jeg elsket det. Alt med det! Men senere skulle man forstå at man ikke kunne bruke stemmen sin på noen som helst måte i bransjen. 16 år. Det var da jeg virkelig fikk opp øynene for missekonkurranser igjen. Man forsto at dette er jo så mye mer enn å være foran kamera eller på catwalken. Jeg var nesten overasket over hvor mye fokus konkurransene hadde på å lytte til jentene og skape gode rollemodeller. Stemmen, hva de gjorde og kampsakene deres var så i fokus. Dette var jo alt jeg elsket og hadde savnet i en og samme pakke. Jeg kunne ikke vente med å bli 17 år slik at man kunne delta for første gang. Supersjenert, men allikevel så lyst til å snakke om det man brenner for og det som er viktig for deg. Året jeg ble 18 sto jeg i finalen av Miss Norway. En drøm i seg selv, og reisen hadde lært meg mye. Utviklingen hadde vært stor til tross for en utrolig sjenert Nora som gikk over walken. Jeg elsket det, og bestemte meg allerede da at jeg måtte gjøre dette en gang til! Men det måtte bli noen år senere, slik at man hadde vokst litt og var mer klar for å møte alt som ventet.
Planen var å delta igjen i enten 2020 eller 2021. Da 2019 nærmet seg slutten og søknadsprosessen for 2020 var i gang hadde jeg blitt altfor tynn. Dette året innså jeg selv at ikke ble det riktige året for meg. I slutten av 2020 fikk man plutselig en ny og helt uventet mulighet. Å representere Norge i Miss Earth 2020! Hva i alle dager, hva skjedde nå? Dette året kunne man jo ikke reise så alt ble over nettet, så et stort team fra både Norge og utlandet ble med på laget. Og vipps så var i gang med produksjon av videoer, trening, design av antrekk, sponsorer, presse og alt som hører med. Denne reisen var jo helt fantastisk og man lærte så mye, stiftet mange nye vennskap og skapte en opplevelse for livet! Selv om alle satt i hver sine land, gikk man på en måte inn i en boble med alle jentene og ble der gjennom hele konkurransen. <3 Haha, og ja, det å jobbe med nerver fikk man i alle fall kjent på. For tro meg, de kom som bare det når man skulle på livesendingene og i alle fall når man skulle svare på ulike spørsmål. En utrolig opplevelse! <3
Da året 2021 var i gang, og man fikk mailen om at man var tatt ut til første runde i Miss Norway jublet jeg. Starten ble noe treg for min del, da ulike samarbeid i forbindelse med Miss Earth måtte avsluttes før man gikk i gang med denne konkurransen. Så med en del tapt tid var det bare å sette opp farta og kjøre på når man var i gang. Og herlighet, reisen har vært over all forventning i år. Flere som var med på laget i Miss Earth har blitt med videre, noe jeg er evig takknemlig for! Alt fra kamerateam, sponsorer til støttespillere. Dere vet hvor stor pris jeg setter på dere! <3 Og flere nye har kommet med på laget i år. Tusen takk alle dere også! Under Miss Norway i år, har vi blant annet reist til Oslo, Bodø, Lom og rundt om utenfor Trondheim, og ikke minst møtt enormt mye fantastiske folk som har hjulpet oss med alt fra transport, løfting, båt, bilder og mer til. Opplevd mye, ledd mye og gjort mye fint sammen.
Reisen gjennom alle disse konkurransene har nok vært med og formet meg til den jeg er i dag. Dyttet meg ut av konformt-sonen, lært meg å prøve og feile, fått meg til å tørre å tro på meg selv og fjernet mye av den sjenerte siden min. Det handler om å ikke gi seg og gjøre sitt beste. Om man ikke lykkes først gang, eller andre gang, da er det bare å prøve igjen. Og dere, det viktigste av alt – det er så innmari viktig å nyte reisen på veien til målet! For husk at det er en mye større del av det hele, enn selve målet. <3
