Min første fotoshoot var med Morten Gundersen i 2018. Jeg gledet meg selvfølgelig, men samtidig så var jeg livredd. Jeg har alltid følt meg tjukk/lubben og ukofertabel med kroppen min og hadde på det tidspunktet et ganske dårlig selvbilde. Dette kom etter mange år med mobbing på barneskolen. Jeg husker spesielt en gutt som sa "at det så ut som jeg spiste en hel bløtekake hver dag". 

Uansett hvilken vekt jeg var på så hang den kommentaren med meg, selv om den ikke var sann. Jeg ser ikke sånn ut. Det var bare valpefett og den dagen jeg skulle ta bilder så var det forlengst borte. Jeg var absolutt ikke tjukk og hadde bare naturlige former. Det har jeg enda og de er jeg den dag i dag stolt av, men det tok meg lang tid å komme til det punktet at jeg kunne akseptere dem. Fotografen på fotoshooten var utrolig hyggelig og ville få frem det naturlige, gøye og vakre i meg. Og når jeg ser tilbake på det, så var det en helt fantastisk opplevelse som ga enormt meg glede, og gjorde at jeg følte meg vakker. Naturlig vakker og jeg elsker bildene. 

"Hope is being able to see that there is light despite all of the darkness" - Desmond Tutu. Fotograf Morten Gundersen. 

"One good thing about music, when it hits you feel no pain". - Bob Marley. Fotograf Morten Gundersen. 

Be wild, be free! Fotograf Morten Gundersen. 

Litt huldra vibes her på det siste bildet. Fotograf Morten Gundersen. Jeg syns det er mektig og vakkert. PS: Det er ikke magen min som stikker ut på venstre side, men hofta mi og kjolen som blåser. Er måten jeg står på rett og slett og det ble ganske kult. 

Hei kjære dere!

Ble utrolig glad for å komme videre i denne konkurransen, jeg gleder meg til å lære mye og bli kjent med flere mennesker.

Jeg er Elisabeth Hope, 23 år og jobber som servitør. Det er et yrke alle burde prøve seg i, så givende, unikt arbeidsmiljø og ikke minst utfordrende! (Dere som har vært i bransjen vet hva jeg snakker om ;))

Jeg er en person som ofte gjør min egen ting, og prøver å finne min plass i denne verdenen. Er det en ting jeg vet, så er det at jeg er sulten på livet og alt som finnes der ute!

Det som gir meg glede er å hjelpe andre, musikk, dyr, kunst, film, reise og lære nye ting!

Jeg har allerede et spennende prosjekt på gang, men det sparer jeg til senere :)

Det har vært hektisk de siste ukene med både jobb og flytting. Endelig har jeg kommet meg inn til sentrum i Bergen!

Det beste av alt er at broren min nå er naboen min, og jeg bor i kollektiv med kjæresten hans! 

Jeg har ikke hatt TV på over 1 år, og pcen min sa farvel for et par måneder siden, så da var alt jeg hadde mobilen min...helt til nå! Det nye rommet mitt har TV! Må bare finne ut hvordan jeg kobler den opp først...Netflix er et must for å koble av etter en lang dag, ikke sant?

Neste steg blir å finne system til alle tingene og klærene mine, ikke minst å dekorere! (Tar gjerne imot tips)

Takk for at du tok deg tid til å lese! 
Hilsen Elisabeth

Hei!

Tenkte jeg kunne skrive litt om min studieretning nemlig fotografi!

I januar 2018 så flyttet jeg til Oslo for å studere. Jeg skulle begynne på Grunnutdanning innen fotografi på Bilder Nordic School of Photography, en fin privat skole.

Det året gikk mest ut på å lære det mest grunnleggende innen fotografi så vi lærte mye åssen et kamera funker, digitalt mørkerom, lyssetting og bildekommunikasjon. Det var morsomt og tøft mye nytt å sette seg inn i. Det som var mest overraskende var hvor mye jobb det er bak 1 bilde! Så det studerte jeg på deltid fra 17.30-21.00 2-3 ganger i uken pluss helg innemellom for workshops!

Når det skoleåret var over så hadde jeg et opphold på rundt 6 måneder før jeg begynt på mitt 2 år som er Foto 2 på samme skole. Det er en av de nyere linjen på skolen med bare 20% som kommer inn så vi er en liten klasse. Det skole året her blir litt mer krevende for det er et helt nytt opplegg i stedet for at vi får oppgaver fra lærerene så må vi velge et eller flere prosjekter selv som vi skal jobbe med på det skole året her.

Mitt prosjekt er organdonasjon, et spennende og viktig tema, noen som er nær meg i familien min ble transplantert i 2011 så derfor er det viktig for meg. Så juni 2020 skal jeg ha en stor utstilling om dette prosjektet i Hamar kulturhus! så det gleder jeg meg veldig til!

Fotografi er noe jeg driver mye med på fritiden min også, liker å dokumentere alt fra familieselskap, ferier pluss mye mer. Har stort sett et kamera med meg hele tiden.

Et fotografi har du resten av livet så det er en fin måte å beholde fine minner og opplevelser på!

Her er det et par gamle bilder.

Hilsen Amy.

Dersom du eller noen du kjenner ønsker å samarbeide med meg så er det bare å sende en mail til : Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Hei igjen, i dag har det skjedd en del spennende ting. Jeg har nemlig signert kontrakt med en fotograf. Jeg har aldri stått modell før så dette blir nok en utenfor komfortsonen opplevelse som jeg gleder meg veldig til. På instagram heter han @rayofnorway, og jeg ser frem til vår første shoot sammen, og jeg tror dette kommer til å bli et fint samarbeid. 

Nå som det er så kaldt i Bergen får det meg til å savne varmere tider, som da jeg var i Spania i sommer. Sol og varme er det jeg liker best, men jeg kan hvertfall kose meg inne selv om været er som det er. 

I tillegg til å prate med fotograf har jeg også vært innom kreftforeningen. Det var hyggelig, og jeg tror jeg kommer til å lære mye av å være frivillig der. Jeg fikk beskjed om å melde meg som frivillig på nettet så skal jeg prate med dem videre om dette. Jeg tror frivillig arbeid er det som kommer til å være best i denne konkurransen. Det å føle at man bidrar er noe som er så fantastisk og jeg anbefaler alle som kan å være med på frivillig arbeid. 

Jeg synst det er så spennende å være med på konkurransen, og jeg merker at jeg lærer mer og mer det å stå på egne ben, og jeg tror det kommer til å bli et supert år som deltager. 

Dersom du eller noen du kjenner ønsker å samarbeide med meg, ta gjerne kontakt på mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

-Noora

Heihei.

Vil dele med dere alle at jeg har fått mitt første støtte fra mitt eget folkeslag, er så utrolig koselig å få med seg at pressen fra hjemlandet vil skrive om deg. 

Som de fleste av dere vet så kommer jeg opprinnelig fra Kosovo, men er født og oppvokst i Norge. Jeg begynner å komme sakte men sikkert i gang med konkurransen, har en del å gjøre nå til dags. Men setter tiden på å kunne oppdatere dere med hva som er nytt. 

Gleder meg til å starte godt i gang med photoshoot, presseoppslag, flere innlegg og sist men ikke minst sponsorer.

For tiden så driver jeg å studerer å har praksis på ettermiddagen. Jeg vil vente litt før jeg meddeler hva jeg studerer osv, til senere innlegg. 

Dere får ha en fin dag videre! :)

Her er linken til dere som har lyst å vite litt mer om livet mitt:

http://alb-spirit.com/2019/09/30/ekskluzive-konkurenten-shqiptare-te-bukurise-miss-universe-norway-donjeta-deli/?fbclid=IwAR2aXS-qlTvWdgqPa3n1EPML3bZ2r27TxLyj3e6Z782fQIffxhLiJLSScQ0 

Hei alle! I dag skal jeg fortelle litt om livet mitt som et heldig militærbarn og jeg skriver fra hjemmet mitt i Nederland.

Begge foreldrene mine jobber i Forsvaret og dette har de gjort hele livet mitt. Jeg er så heldig at jeg har hatt foreldrene mine hjemme eller i nærheten nesten hele tiden. Så jeg er kanskje ikke det man vanligvis vil kunne kalle et militærbarn. Jeg har ikke måtte være med på flytting på tvers av grenser eller flytte langt innad i landet. Pappa har hatt noen perioder hvor han har vært av gårde på turer, da jeg var liten hadde han to perioder hvor han var borte i ca 1/2 år av gangen og da jeg gikk i 10. klasse dro han til Irak i ett år og nå bor han her i Nederland og skal bo her i 4 år. Med unntak av dette har mamma og pappa bare vært på kortere øvelser, kurs og liknende.

Jeg er helt overbevist om at jeg har verdensbeste foreldre. De støtter meg uansett hva og oppmuntrer meg til å ta utfordringer eller å stå på. De heier og de har tatt meg med over alt! De har tatt meg med på utrolig mye gøy oppgjennom oppveksten og det er jeg utrolig takknemlig for. Jeg har hatt en utrolig kreativ barndom med mye aktivitet, reiser og turer. Jeg har kanskje et uvanlig åpent forhold til foreldrene mine, men jeg ser på de som noen av mine beste venner og jeg forteller dem derfor alt mulig. Foreldrene mine er ikke det de fleste tror at foreldre fra forsvaret er, de er myke puser og helt fantastiske (Jeg er redd for katter ;-) ). Neida, de er virkelig de mest fantastiske personene jeg vet om og jeg digger dem for alt de har tatt meg med på og for alt de fremdeles tar meg med på. Jeg legger til noen bilder som viser enda bedre til hvilke fantastiske mennesker de er og hvor utrolig fin oppvekst jeg har hatt med alt fra dansing på andres føtter, padling med mest pauser, klatring, sydenturer, reiser, hytteturer, taekwondo, nunchaku og utflukter!

Vennlig hilsen Christina <3