Er dere ikke enige i at det å se et annet menneske glad for noe dere ha gjort, er den beste følelsen noensinne? Jeg er som tidligere nevnt, halvt Thai. Min mor er da oppvokst i Surin, en landsby der de lever et veldig primitivt liv. Selv om de ikke har midler eller mye penger, klarer de likevel å unngå å gjøre penger til en bekymring, slik som mange av oss i Norge gjør. De kunne selvfølgelig hatt det bedre; men det virker som de har det greit, til tross for at de ikke har det nyeste av teknologi osv. Min mor har nå startet en thai restaurant i Spania, hvor hun har bodd i litt over ti år. Men hun nevner faktisk gjentatte ganger at hun vil tilbake til landsbyen i Thailand når hun blir pensjonist. Så selv om de ikke lever det mest materialistiske livet i landsbyen, er det veldig fint der! Naturen er ikke tuklet med. Alt er vokst frem helt naturlig fra moder jord sin side. Det føles egentlig litt som en fin resort, der hvor du er omgitt av palmer og planter. Jeg kan legge ut noen bilder i senere innlegg på bloggen!

Også noe jeg ser frem til hver gang jeg er i Thailand, er å besøke den lokale skolen og barnehagen. Dessverre har ikke de søte barna der de samme mulighetene som norske barn har når det kommer til skole og undervisning. Klasserommene har for eksempel hverken stoler eller benker, heller ikke alt det nødvendige av skrivesaker. Mangel på penger og ressurser gjør det også vanskelig å aktivisere barna med fritidsaktiviter. Så de gangene vi er her, har vi med skoleutstyr og eventuelle leker eller noe de kan aktivisere seg med. Noen ganger dukker jeg bare opp for å lese engelske historier for de i engelsk timene, der de også leser thai historier til meg. Stikker også innom barnehagen med lunch for å tilbringe tid med barna. Jeg koser meg veldig mye med de, for selv om de har så lite, så er de de mest fantastiske barna jeg har møtt. Jeg vil si for min del gir det meg like mye glede å tilbringe tid med de, og jeg lærer bare mer og mer ifra de.

Skole nr 2

Noen bilder av meg ifra da jeg overasket barnehagen med lunch

Mennesket er i en unik posisjon, og noen vil kanskje si at vi er feilplassert. For kun 70,000 år siden var vi sankere og jegere, slik som Neandertalerne og Homo erectus, våre nærmeste slektninger. Vi har forbikjørt dem.

Evolusjonen bygger på at egenskaper utvikler seg over generasjoner i ulike arter, hvilke egenskaper som overføres videre er gjerne dem best tilpasset det aktuelle miljøet som førte til overlevelse av organismen. Over flere generasjoner vil man derfor ha en organisme, en skapning, godt tilpasset overlevelse i det aktuelle miljøet. Hva mennesket angår, har våre evner til å tenke, våre kognitive egenskaper, ført til en rivende utvikling av samfunnet vårt. Denne raske utviklingen av menneskeskapte redskaper, kommunikasjon, jordbruk og infrastruktur har ført til et verdensomspennende komplisert samfunn. Dette har skjedd så raskt at biologien vår, evolusjonen, ikke har klart å holde følge. Økende antall tilfeller av livsstilssykdommer som diabetes og overvekt kan gjenspeile dette, da våre biologiske evner til å lagre mat og lyst på søte smaker var viktig i et samfunn der mat var mangelvare og det var en kamp for å overleve.

I samfunn i dag der mat eksisterer i overflod kan dette gjenspeiles ved økt antall tilfeller av livsstilssykdommer som diabetes/sukkersyke og ekstrem overvekt, men også fordommer – uten at man direkte vil kalle fordommer for sykdommer. Kognitive funksjoner gjør oss egnet til å tenke og reflektere, men også egnet til å uttrykke fordommer. Biologisk er vi innstilt til øyeblikkelig å kunne dømme en persons genetiske og sosiale bakgrunn, samt egenskaper med et raskt blikk. Mennesket er dyktig til å dømme andre på grunn av utseende og deres bakgrunn via assosiasjoner. Assosiasjoner er når det ene fører til det andre, for eksempel visse sanseinntrykk som fører til visse tanker. Et eksempel på en assosiasjon kan være å se et ekorn, man vil straks assosiere en ekorn med en nøtt, og kanskje vil man tenke at ekornet leter etter nøtter dersom det flyr opp og ned en trestamme. Dette hjelper oss til rask og komplisert tenking. Kanskje var vi nødt til å kunne raskt avgjøre om en person var fiendtlig eller ei, om visse bær var spiselige eller ei, og så videre. Enkelte assosiasjoner sitter i ryggmargen, andres læres over tid, fra erfaring og familie. Det er nettopp denne egenskapen som feiler i mange tilfeller i dagens samfunn.

Nå lever vi i relativt trygge samfunn der man ikke umiddelbart tenker på om noe er spiselig eller ei, fiendtlig eller vennlig, derimot eksisterer politi, lover og regler som sørger for dette. Likevel får vi assosiasjoner og tanker av det vi ser, og uheldigvis kan dette føre til uheldige fordommer, ofte i jobbsammenheng/ansettelse, journalistikk og hverdagslige saker. Dette kan være basert på utseende, hudfarge, klesstil, dialekt og lignende. Dette kan forsterkes og forvrenges av media gjennom oppvekst. Hollywoodfilmer, nyheter og reklame som fremstiller visse folkegrupper, religioner, og lignende på enkelte (negative) måter vil påvirke hva man assosierer med dem. Og med mindre man leser eller opplever disse folkegruppene på andre måter enn det man har blitt foret med via media, vil man ikke ha noe annet (positivt) å assosiere dem med. På en annen måte kan man kanskje si at mobbing og fordommer er et individs måte til å beskytte seg selv mot fremmede ideer på. Mennesker og dyr er ofte skeptisk til ting de aldri har sett før eller ikke visste eksisterte. Enten vil det utvikles til aksept eller hat. Vi lever i et multikulturelt samfunn, verden, hvor det eksisterer ulike typer mennesker. Man bør nesten være forpliktet til å lære seg om hverandre, for å kunne forstå hverandre og møte hverandre med forståelse fremfor unødvendig hat. Naturen har skapt oss alle sammen. Alle er annerledes.

Vi er like mye verdt. Vi er avhengig av hverandre. Noe som skiller mennesker fra dyr er muligheten for å samarbeide sammen. Du vil aldri se mer enn 150 sjimpanser i en flokk som lever sammen og samarbeider like godt. Vi har en kognitiv gave og denne kan vi sammen bruke til å skape en endring. Endring som kan redde liv og pleie folk og dyr som trenger hjelp. Fordommer er som læring. Og som hvilken som helst annen læring bør man lære både positive og negative sider ved et tema før man uttrykker seg eller handler på bakgrunn av kunnskapen sin. Man møter ikke opp til en eksamen uten i det minste å ha skumlest gjennom pensum, i hvert fall ikke om du vil bestå. Man har lett for å velge og tro på noe fremfor noe annet, og dette kan være vanskelig å endre over tid, spesielt om familien har samme syn. Men da har du iallfall en sjanse til å lære dine barn eller venner om det du vet. Dette her vil jeg gjerne formidle fram. Vi kan skape en bra verden hvis du velger å leve midt på en rød linje, ikke for mye til høyre eller ikke for mye til venstre.

Try to open your heart and your mind, and your life will be easier.

Med vennlig hilsen

Eirin Tunheim

_______________________________________________

Kilder

• Yuval Noah Harari: Sapiens- En kort historie om menneskeheten, Del 1, 5.opplag, 2018. 

_______________________________________________

Følg meg på facebook: https://www.facebook.com/eirintunheimveientilmissnorway2019/

Følge meg på instagram: https://www.instagram.com/eirin_tunheim/

:inneholder reklamenavn:

Nå begynner det å bli en liten stund siden jeg kom hjem fra Kina, og det har tatt litt tid å lande tilbake i hverdagen. Tiden hjemme har gått mye i jobb og etterarbeid av Miss World men for en reise det har vært. 

(Fest drakt fra Ludostore)
4 uker var jeg i Kina sammen med 117 andre land, og jentene jeg møtte der nede var så unik og enestående at reisen var en drøm. Helt fra jeg kom ned til jeg dro fikk jeg nye venner, og jeg bodde med Nederland som også ble en av mine beste venninner under mitt opphold. 

I oppholdet ble vi tatt med rundt i Sanya til hoteller, attraksjoner og forskjellige party (uten alkohol så klart). Vi fikk se de beste sidene av hele Sanya og jeg var til og med så heldig å få oppleve Sanya's beste zipline når jeg var der. 


(grønn kjole fra Inistyle)

Favorittuken min i Miss World var da vi var i Haikou som er hovedstaden i Hainan. Meg og romkameraten min fikk suite med ett uhell, så vi hadde dobbel balkong og kjøkken på rommet. Vi bodde på mission hills, og fikk muligheten til å trene hver dag, og spise god mat. 

(Fest drakt fra Ludostore)
Hva gjorde vi egentlig på 4 uker? 
Første uken var det mye auditions, registreringer, fotografering og intervjuer så de skulle bli kjent med alle deltakerene, vi begynte også med trening til finaleshowet aller første uken, og vi trente stortsett til 10 om kvelden eller slikt, så vi var ofte for opptatt til alt annet.

Det var også i første uken vi hadde head to head challengen vår, som var utrolig fint, fordi da fikk vi fortelle verden vår historie og hva som motiverer oss til å være Miss World fra vårt land. Jeg ble trukket ut med 5 andre land, og det var her jeg blant annet møtte Island for første gang, som endte opp med å bli en av mine beste venner i Miss World. 

Andre uken hadde vi en del utflukter, og det var blant annet da jeg opplevde zipline i Yanoda, og jeg møtte mye av befolkningen i Sanya. Vi hadde også en nydelig middag på Hyatt, og det kvalifiserer seg som en av de beste middagene jeg har hatt i hele mitt liv.


(Svart kjole fra Inistyle)
Om jeg ikke husker helt feil hadde vi også Top Model andre uken, og det var en av de gøyeste dagene i Miss World siden alle jentene var samlet, og vi hadde middag i en stor villa i nærområdet hvor alle jentene danset og spiste god mat. Selv om Norge ikke kom til topp i top model var det fantastisk gøy å gå på scenen.

Det var først i tredje uken at vi dro ut av Sanya for å dra til Haikou som var 5 timer med buss fra Sanya. I Haikou hadde vi ganske mye fritid så jeg brukte mye av tiden min med de andre jentene, og i treningsbassenget.

En av dagene i Haikou hadde vi også musikkvideo innspilling med Fernando, og middag med lokalbefolkningen på nattmarked, men da vi skulle gå var det så mange som hadde samlet seg at vi ikke kom oss ut igjen fra markedet, så vi ble stående i fler timer. 

En av mine beste dager var første gang vi skulle danse for publikum, dette skjedde på en skole i Haikou, og alle barna/ungdommene hadde fått flagg med landene våres som de skrek ut når vi danset. Det var sikkert 500 barn som var stilt opp i gangene, utenfor skolen, over alt for å hilse og heie på oss. 

Siste uken hadde vi Sport Challenge og jeg ble pisket opp klokken 4 av roomien min som mente søvn var oppskrytt før man skulle ut i sport. Hun begynte med treningsøkt og jeg trengte to timer på å få på meg treningstøyet i det hele tatt. Hun hadde selvfølgelig god grunn til å være så giret, for hun var den beste løperen av 118 jenter, og kvalifiserte seg som topp 3 i alle grenene ellers. Så jeg var utrolig stolt av henne. Og dagen etter sport hadde jeg absolutt ingen stemme igjen. 




Resten av siste uken hadde vi stortsett trening fra 10 til 22-23 på kvelden, så det var stortsett det vi gjorde før finalen. 

Hele oppholdet mitt i Miss World har gjort meg mer reflektert, og lært meg så mye både om meg selv og andre, og jeg kunne aldri vært foruten. Jeg er så takknemlig for muligheten. Selvom alt ikke kan komme i ett innlegg så var det utrolig mye som skjedde på disse ukene, og jeg er svært takknemlig for alt sammen.

Hei alle sammen!

Uke siden blei eg invitert til intervju til lokalavisen "Sunhordland" på Stord. Eg tok den første flyet som gikk fra Oslo uten å tvile. Eg blei møtt av Ingvild Siglen Berger og vi hadde ein hyggelig samtale. Vi fekk snakka om meg og om min deltakelse i Miss Norway konkurransen.  

På fredag kom ukens byavis på Stord ut. Det er ein lokal avis, som alle finner i sin postkasse gratis på Stord. Eg var på forsiden. 

Linken: http://www.sunnhordland.no/nyhende/karina-19-fra-stord-vil-bli-vakrast-i-landet-1.2534007

Eg er veldig fornøyd med artikkelen, eg vil takke mye og eg ser frem til neste gang!

Hei! Mitt første innlegg som deltaker i Miss Norway tenkte jeg at skulle handle litt om hvem jeg er, hva jeg interesserer meg for og hva jeg ønsker å oppnå med Miss Norway.

Jeg er 21 år gammel og bor i Moss. Jeg kommer opprinnelig fra Irak, men har bodd og oppvokst i Norge siden jeg var 8 år gammel.

Drømmen min er å bli lege, advokat eller psykolog. Jeg elsker å hjelpe folk som ikke klarer helt å hjelpe seg selv, og det å se at folk kommer seg videre i livet og klarer seg selv på måter de ikke klarte før ved hjelp av meg, får meg til å smile. :)

En av de tingene jeg hater mest er å se at folk blir snakket negativt eller blir behandlet dårlig uten at de klarer å gjøre noe med det, og da ønsker jeg å stille opp for dem.

Jeg er en ganske sosial person, så fritiden min liker jeg å tilbringe med venner. Ellers trener jeg ganske ofte, og har akkurat startet på kickboxing og taekwondo! I tillegg til dette er jeg også veldig glad i å tegne og male. Jeg føler at man kan uttrykke følelser ved hjelp av tegninger eller malerier, og foretrekker heller å få frem følelser på denne måten, enn ved å skrive.

Hudpleie og sminke er også noe jeg interesserer meg mye for. Jeg er veldig nøye på hvordan sminken min skal se ut, og elsker å prøve ut nye ting. Jeg kan sitte i en evighet for å finne ut nye metoder eller finne inspirasjon til hvordan jeg kan sminke meg, og jeg er veldig glad i å lage mat og eksperimentere med nye retter og kombinasjoner. Jeg tenker å utdype noen av interessene mine i senere innlegg.

Det at jeg meldte meg på Miss Norway er et stort steg utenfor min komfortsone, og jeg håper å oppnå og lære så mye som mulig i løpet av de neste månedene!

Blogging er noe helt nytt for meg, så håper dette var en grei første post!

Å vere med i Miss konkurranse, var min drøm siden eg var liten. Og eg er så stolt å vere deltaker i Miss Norway 2019. No har følelsene rundt det å vere med i konkurransen starta og spenningen i meg vokser kver dag no, etter uttaket. Det blir ein opplevelse som eg ikkje kommer til å gløyme.

Litt om meg. Eg heiter Karina, eg er oppvokst på Vestlandet og no bor eg i Oslo. Her studerer eg kosmetologi og det er noko eg virkelig liker. Eg bruker også mye tid på trening, ellers kan du finna meg ute med fotografen når vi tar bilder. Eg har alltid vert interessert i utseende. Og eg meiner at viktigast fot Miss er å vere kvinnelig og oppføre medmenneskelig med andre.

Eg gleder meg til å bli kjent med de andre deltakerene.

Følg meg på veien videre i Miss Norway 2019!