Hei alle! I dag skal jeg fortelle litt om livet mitt som et heldig militærbarn og jeg skriver fra hjemmet mitt i Nederland.

Begge foreldrene mine jobber i Forsvaret og dette har de gjort hele livet mitt. Jeg er så heldig at jeg har hatt foreldrene mine hjemme eller i nærheten nesten hele tiden. Så jeg er kanskje ikke det man vanligvis vil kunne kalle et militærbarn. Jeg har ikke måtte være med på flytting på tvers av grenser eller flytte langt innad i landet. Pappa har hatt noen perioder hvor han har vært av gårde på turer, da jeg var liten hadde han to perioder hvor han var borte i ca 1/2 år av gangen og da jeg gikk i 10. klasse dro han til Irak i ett år og nå bor han her i Nederland og skal bo her i 4 år. Med unntak av dette har mamma og pappa bare vært på kortere øvelser, kurs og liknende.

Jeg er helt overbevist om at jeg har verdensbeste foreldre. De støtter meg uansett hva og oppmuntrer meg til å ta utfordringer eller å stå på. De heier og de har tatt meg med over alt! De har tatt meg med på utrolig mye gøy oppgjennom oppveksten og det er jeg utrolig takknemlig for. Jeg har hatt en utrolig kreativ barndom med mye aktivitet, reiser og turer. Jeg har kanskje et uvanlig åpent forhold til foreldrene mine, men jeg ser på de som noen av mine beste venner og jeg forteller dem derfor alt mulig. Foreldrene mine er ikke det de fleste tror at foreldre fra forsvaret er, de er myke puser og helt fantastiske (Jeg er redd for katter ;-) ). Neida, de er virkelig de mest fantastiske personene jeg vet om og jeg digger dem for alt de har tatt meg med på og for alt de fremdeles tar meg med på. Jeg legger til noen bilder som viser enda bedre til hvilke fantastiske mennesker de er og hvor utrolig fin oppvekst jeg har hatt med alt fra dansing på andres føtter, padling med mest pauser, klatring, sydenturer, reiser, hytteturer, taekwondo, nunchaku og utflukter!

Vennlig hilsen Christina <3

Heihei.

Vil dele med dere alle at jeg har fått mitt første støtte fra mitt eget folkeslag, er så utrolig koselig å få med seg at pressen fra hjemlandet vil skrive om deg. 

Som de fleste av dere vet så kommer jeg opprinnelig fra Kosovo, men er født og oppvokst i Norge. Jeg begynner å komme sakte men sikkert i gang med konkurransen, har en del å gjøre nå til dags. Men setter tiden på å kunne oppdatere dere med hva som er nytt. 

Gleder meg til å starte godt i gang med photoshoot, presseoppslag, flere innlegg og sist men ikke minst sponsorer.

For tiden så driver jeg å studerer å har praksis på ettermiddagen. Jeg vil vente litt før jeg meddeler hva jeg studerer osv, til senere innlegg. 

Dere får ha en fin dag videre! :)

Her er linken til dere som har lyst å vite litt mer om livet mitt:

http://alb-spirit.com/2019/09/30/ekskluzive-konkurenten-shqiptare-te-bukurise-miss-universe-norway-donjeta-deli/?fbclid=IwAR2aXS-qlTvWdgqPa3n1EPML3bZ2r27TxLyj3e6Z782fQIffxhLiJLSScQ0 

Hei!

Lørdagen som var skulle jeg endelig fikse håret mitt! Jeg er stort sett bare hos frisøren 1-2 ganger i året så når det har gått 6 måneder ca så trengs det å bli fresha opp litt.

Jeg er egentlig blond, men de siste årene så har jeg desverre begynt å bli mørkere noe som er kjedelig, for jeg trives best som blond. Så jeg har pleid å hatt blonde striper over hele håret, men alikevell så kommer etterveksten fort frem... Det orker jeg ikke mer så da ble valget å finne en farge som er mest lik min "naturlige" hårfarge, og det klarte vi greit syns jeg. Så nå har jeg blitt mørk blond!

Det er litt uvant, men jeg liker det! morsomt med forandring.

Her er resultatet!

Så her er før og etter bilde!

Hilsen Amy

Dersom du eller noen du kjenner ønsker å samarbeide med meg så er det bare å ta kontakt på mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Hei!

Nå er jeg tilbake i Oslo etter en fin helg hjemme på gården i Hamar.

Så i det innlegget her tenkte jeg å fortelle litt om gården hjemme. Den heter Dobloug Vestre. Den ligger midt i mellom Hamar og Brumunddal, og er en av de største gårdene i Furnes. De hjemme driver med privat stall, kuer, griser, korn og gress. Det er moren og ste faren min som driver den. Så når jeg kommer hjem så er det alltid gøy å hjelpe til og drive med dyr.

Så i helga var jeg med mamma i stallen og hjalp henne med å pusse hestene sine, kjenner fort at jeg savner å ha min egen hest.. Men er fint å kunne ha muligheten til å stelle mamma sine.

Når jeg er hjemme så pleier jeg å hjelpe til med klipping av plener, møkking ute i kveene, pusse hesta, lage for og veie opp høy er også med en sjelden gang å hjelpe til med kuene hvis det trengs. Det kan være hardt arbeid, men det er noe jeg trives med!

Ble dessverre ikke så mange bilder, men her er jeg og hesten til mamma Blues Van Doerak. Bilde nr 2 er andre hesten til mamma Quatro, og en av kuene våres. 

Hilsen Amy

Dersom du eller noen du kjenner ønsker å samarbeide med meg så er det bare å sende en mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. 

Hei alle dere! 

For noen dager siden meldte jeg meg som frivillig på nettsiden til Kirkens Bymisjon. Det var egentlig bare et skjema som skulle fylles ut. Så det var ganske enkelt og greit. Og nå venter jeg bare på tilbakemelding.

Så på fredag bestemte jeg meg for å gå innom Kirkens Bymisjon i Fredrikstad sentrum. Jeg ønsket å snakke litt med de som jobbet der, å høre hva de trengte hjelp med. Og jeg må bare si, for noen fantastiske mennesker! Alle var så imøtekommende og snille.

Jeg fikk snakke med en flott dame, som informerte meg litt om de forskjellige prosjektene de holder på med. På toppen av kafeen de har i Fredrikstad sentrum, så har de et kult tilbud til folk som er nyankomne i Norge. Man kan nemlig som frivillig bli «veiviser» der man sosialiserer, praktiserer norsk, og har det gøy med nye mennesker! Det er jo et fantastisk tilbud både for de som er ny her i landet og folk som kanskje ikke har mange venner, eller som bare ønsker å stifte nye bekjentskap. Kirkens Bymisjon i Fredrikstad driver også Bryggekapellet. Der har man mulighet til å være bryggevakt. For de som ikke er kjent med det, er en bryggevakt frivillige som stiller opp på lørdagskvelder fra kl 22.00-02:00. Der deler de ut vafler og kaffe til forbipasserende. Jeg synes det høres kjempekoselig ut. Og håper seg jeg får muligheten til å bli en bryggevakt.

I mellomtiden mens jeg venter på tilbakemelding har jeg jo fortsatt muligheten til å gjøre en liten forskjell. Jeg bestemte meg for å hive meg på strikkedugnaden! Kirkens Bymisjon har strikkedugnaden #Oransjeskjerf. Hvor man har muligheten til å strikke skjerf og levere de inn til dem. 1.November henger de opp skjerfene som blir strikket i byer rundt om i landet. Og folk som enten fryser eller som ønsker å vise solidaritet med mennesker som opplever utenforskap kan ta skjerfene. All info om garn, oppskrift og selve dugnaden finner du på nettsiden til Kirkens bymisjon.

Husk at fristen for innlevering av skjerf er den 24. Oktober!!  

Jeg er veldig glad for at jeg dro innom. Jeg så med egne øyne hvor givende det er for de frivillige å hjelpe andre mennesker. Og jeg gleder meg ekstra mye til å få bidra. Selv har jeg kommet godt i gang med mitt første skjerf! Egentlig synes jeg strikking er veldig avslappende. Føler det er noe jeg burde gjøre mere av. Skal se om jeg klarer å få laget flere skjerf innen 24. Oktober. 

Bortsett fra strikking så har jeg ikke gjort så mye i helgen. I går var jeg på middag hos en venninne. Det var utrolig koselig. Hun hadde fikset livretten min sushi! Så vi brukte lørdagen på å hygge, mens mennene våre reiste på bortekamp. Jeg så selvfølgelig på kampen i dag. Og jeg er veldig glad FFK tok tre poeng! 

Jeg anbefaler alle å hive seg med på strikkedugnaden. I 2018 ble det strikket hele 15.000 skjerf! Jeg håper vi sammen klarer å slå det tallet i år. Og hvis flere ønsker å melde seg som frivillig, så bare følg linken https://kirkensbymisjon.no/bli-involvert/bli-frivillig/ .

Nå skal jeg bare strikke videre på skjerfet mitt. Blir nok tidlig kveld på meg i dag.

God kveld videre!

Dersom DU eller noen du kjenner ønsker å samarbeide med meg send meg gjerne en mail:Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. 

Følg meg gjerne på facebook:Isabel Kemi, Miss Norway2020 deltaker 

God søndag, alle sammen :D 

Det stemmer! I'm back. Etter 3 år, var det litt på tide med å komme tilbake til dette. Ettersom at flere har faktisk hatt det spørsmålet "når tenker du å melde deg på igjen?" Så her er jeg, jeg er en av de som ble trekt ute videre i konkurransen. 

Kan ikke tro at det faktisk har gått 3 år! Gleder meg til å dele med dere hva som har skjedd i løpet av 3 år, hva jeg har drevet med og hva jeg holder meg opptatt med den dag i dag.

Jeg har vært hos familien min, og er på vei tilbake der jeg bor nå. Mer detaljer kommer etterhvert, så spenn dere fast så får dere vite mer om hva som er på vei. ^^

Sitter å smiler mens jeg skriver dette innlegget. Er utrolig glad for å endelig være tilbake, og så takknemlig at jeg er med videre i trekningen av Miss Universe Norway.

Setter pris på all støtte jeg kommer til å få fra dere alle! <3 

Følg meg på sosiale medier, så får dere muligheten til å få med dere masse: 

https://www.facebook.com/Donjeta-Deli-100433771367045/?modal=admin_todo_tour 

https://www.instagram.com/donjetadeli/ 

Ha en fin dag videre!