Min første fotoshoot var med Morten Gundersen i 2018. Jeg gledet meg selvfølgelig, men samtidig så var jeg livredd. Jeg har alltid følt meg tjukk/lubben og ukofertabel med kroppen min og hadde på det tidspunktet et ganske dårlig selvbilde. Dette kom etter mange år med mobbing på barneskolen. Jeg husker spesielt en gutt som sa "at det så ut som jeg spiste en hel bløtekake hver dag". 

Uansett hvilken vekt jeg var på så hang den kommentaren med meg, selv om den ikke var sann. Jeg ser ikke sånn ut. Det var bare valpefett og den dagen jeg skulle ta bilder så var det forlengst borte. Jeg var absolutt ikke tjukk og hadde bare naturlige former. Det har jeg enda og de er jeg den dag i dag stolt av, men det tok meg lang tid å komme til det punktet at jeg kunne akseptere dem. Fotografen på fotoshooten var utrolig hyggelig og ville få frem det naturlige, gøye og vakre i meg. Og når jeg ser tilbake på det, så var det en helt fantastisk opplevelse som ga enormt meg glede, og gjorde at jeg følte meg vakker. Naturlig vakker og jeg elsker bildene. 

"Hope is being able to see that there is light despite all of the darkness" - Desmond Tutu. Fotograf Morten Gundersen. 

"One good thing about music, when it hits you feel no pain". - Bob Marley. Fotograf Morten Gundersen. 

Be wild, be free! Fotograf Morten Gundersen. 

Litt huldra vibes her på det siste bildet. Fotograf Morten Gundersen. Jeg syns det er mektig og vakkert. PS: Det er ikke magen min som stikker ut på venstre side, men hofta mi og kjolen som blåser. Er måten jeg står på rett og slett og det ble ganske kult. 

God morgen alle!

Den siste uken har vært veldig travel. Så har rett og slett ikke hatt tid til å blogge. Jeg fant en kul fotograf i området som gjerne ville samarbeide med meg. Han heter Pål Hodne og har studio i Sarpsborg. https://www.studiohodne.no Vi skal ha vår første shoot sammen nå på mandag. Jeg synes Pål er utrolig talentfull, og gleder meg veldig til å samarbeide med han i tiden fremover.

Å være foran kamera er noe av det morsomste jeg vet. Og jeg har hatt utallige shoots opp igjennom årene. Mens jeg bodde i Paris var jeg så heldig å bli veldig god venn med fotografen min. Så jeg hadde mulighet til å ha shoot nesten hver uke. Det at jeg har mye erfaring foran kamera tror jeg kommer godt med nå. Jeg har lært meg å «kjenne» kroppen min. Både når det kommer til å ikke ha uttrykksløst ansikt og hvilken posering som er flatterende. Så jeg er sikker på at mandagens shoot blir fantastisk.

Jeg har også brukt kveldene på å strikke ferdig mitt første skjerf til kirkens bymisjon. Det tok meg ca en uke. Håper jeg rekker noen til før innleveringsfristen den 24. oktober.

Hvis noen i Fredrikstad har lyst til å strikke #Oransjeskjerf men synes at garn er litt dyrt, så vet jeg at FFK har garn man kan hente. Da er det bare å gå innom stadion, så får dere tak i garn der. 

Ellers har jeg ikke gjort så mye spennende. Jeg har vært på trening hver dag som vanlig. Og brukt mye tid på å perfeksjonere pressemelding, samt sende ut e-mails.

Nå i helgen skal jeg bare slappe av og kose meg med venner og familie. Og på søndag er det jo fotballkamp på stadion. Det er jo alltid en sosial begivenhet. Så får vi bare krysse fingrene for seier. 

Xx

Dersom DU eller noen du kjenner ønsker å samarbeide med meg send meg gjerne en mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. 

Hei igjen, jeg tenkte å fortelle litt om mine tidligere fotoshoots og modelloppdrag jeg har vært med på.

Jeg vil ikke si jeg er erfaren med bransjen, men har et lite glimt av hva det innebærer. Det å stå foran kameraet synes jeg er ekstremt gøy, og spesielt når man blir fornøyd med resultatet.

De første bildene er fra da jeg var modell for en brudesalong kalt Snefrids Hus, hvor Vis meg ditt hjerte fotograferte. Noen av disse bildene ble også publisert i brudesalongen sitt eget blad, noe jeg synes var kjempe gøy. 

  

 

 


De neste bildene er tatt av fotograf Hans Petter Back-mannsverk!

 

Hei! - I samarbeid med veldedighetsorganisasjonen, Hjerterom <3

I dag har jeg vært en tur i Oslo med en venninne. Da vi gikk i 5. klasse flyttet hun fra Bærum til Lillestrøm og grunnet travle dager får vi ikke sett hverandre så ofte:( Men nå var det på tide å møtes igjen! Vi har ikke sett hverandre på over 1/2 år! Etter den vanlige updaten med hvordan kjærlighetslivet går og om det har skjedd noe siden sist bestemte vi oss for å gå BANANAS;)

Vi gikk på butikken og kjøpte en hel del bananer. Bananer er noe alle kan kjøpe, men kanskje ikke noe alle prioriterer å kjøpe. Så derfor tok vi med oss bananene og gikk utenfor Oslo S og videre opp mot Nationaltheateret. Vi delte ut bananer til vanskeligstilte mennesker. Når man skal ta kontakt med mennesker som kanskje ikke har det så lett må man være ydmyk og ikke på noen som helst måte opptre nedlatende. Av den grunn er det blant annet viktig å sette seg ned på huk for å snakke til de som sitter, slik at du ikke har et "truende" kroppsspråk. Vi møtte flere personer på vår lille utflukt, de viste takknemlighet på veldig forskjellige måter og ikke alle var like hyggelige... men nesten alle ønsket banan og det er i slike situasjoner man ikke må ta  ubehagelige kommentarer til seg, men heller smile pent og ønske de en fin dag videre. 

Omtrent halvveis til Nationaltheateret møtte vi på en dame, hun virket ikke så mye eldre enn oss og det skar virkelig i hjertet. Hun satt i en tynn genser og med ingenting opp mot halsen. Jeg satte med ned på huk ved siden av henne og spurte pent om ikke hun ville ha en banan, hun takket ja med en gang og var veldig søt. Jeg merket at hun frøs veldig og dro derfor et skjerf opp av vesken og ga det til henne. Fremover nå så blir det bare kaldere og kaldere og det er viktig å hjelpe de som trenger det aller mest! Uttrykket og takknemligheten hun ga er mye mer verdifullt enn skjerfet! Jeg håper andre også vil være rause og hjelpe de som trenger det.

(Jeg har selvfølgelig fått bilde tillatelse) 

Varme hilsner Christina

Mitt Nederlandske hjem.

Hei alle! I dag skal jeg vise dere hjemmet mitt i Nederland. Som jeg har sagt før så bor pappa i Nederland for tiden og han skal bo her i 4 år. Jeg har også skrevet litt om mulighetene mine for å flytte hit til neste år og studere her. Jeg må fremdeles undersøke disse mulighetene mer for å finne ut om jeg ønsker å studere i Norge eller i Nederland.

Jeg har vært i Nederland en del ganger før pappa flyttet hit og jeg synes det er så utrolig koselig sted. Husene, utseende og alt er helt annerledes fra Norge og ikke minst de enorme hagene. De fleste husene her er av mur og gatene og trærne er helt annerledes! Det er så fint her! Fokuset på planter og hager er noe helt annet enn i Norge og hagen vår er så utrolig stor og vakker litt som i et eventyr. Det er så mange fine farger, blomster, frukter og trær og i solen om sommeren er den helt majestetisk og det finnes ikke noe bedre sted for å la fantasien og kreativiteten løpe løpsk!

Huset er også stort, og i har litt nederlandsk funkisstil. Huset ser ut fint innvendig og jeg liker det veldig godt, men jeg synes det er litt kaldt her...men det gjør jeg alltid uansett hvor jeg er ;-). Det eneste ordentlige minuset med huset er at det har «fulgt med» en katt. De som bodde er før oss matet nemlig katten til naboen så han har blitt en fast stamgjest... og alle som kjenner meg vet at jeg ikke er veldig glad i katter... rettere sagt livredd! Uansett.. her kan dere få et lite innblikk i hvordan ting ser ut<3

Dette er mitt Nederlandske hjem! Klemmer fra Christina

PS. Dersom du eller noen du kjenner ønsker å samarbeide med meg send meg gjerne en mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Eller via facebooksiden min: https://www.facebook.com/Christina-Veien-til-Miss-Norway-2020-100127301391673/?modal=admin_todo_tour

Følg meg gjerne også på Instagram: Miss.westhelle

Hei fine dere!

I går kveld fikk jeg en mail om at jeg har blitt tatt ut som deltager i Miss Norway 2020 og jeg ble utrolig overrasket. Selvom dette er noe jeg har drømt om en stund nå og sett for meg at kunne passe meg, ble det nå veldig på ekte. Det er både utrolig gøy og ganske nervepirrende, men det er vel det som beviser at det er noe som betyr noe og noe jeg er villig til å jobbe hardt for!

Jeg kan jo fortelle litt om meg selv først, jeg heter Celestina og kommer fra Nesodden, en liten halvøy utenfor Oslo. Jeg er 23 gammel og er en positiv og viljesterk jente som ikke gir opp når jeg har først har satt mål jeg virkelig vil oppnå. På fritiden liker jeg å være aktiv, gå turer med hunden min og trening i ulike former. Ellers er jeg utrolig opptatt av sminke og mote, og jeg er veldig glad i å skrive, så dette med blogging passer ganske perfekt da jeg får uttrykt meg mye skriftlig. Jeg liker også å reise og å lære nye språk.

Hvorfor jeg har meldt meg på Miss Norway kommer jeg til å komme tilbake til i senere blogginnlegg, men jeg har alltid vært glad i å hjelpe andre og kjenne at jeg kan være til nytte og gjøre en forskjell for mennesker som behøver det, i tillegg til at jeg gjerne vil utvikle meg selv og gå utenfor komfortsonen, noe jeg virkelig får gjort i denne konkurransen.

Jeg setter stor pris på alle som ønsker å følge min reise det kommende året, jeg tror det kommer til å bli utrolig gøy og ikke minst lærerikt :)