Fotograf: Charlotte Marie Høivold

Jeg lagrer alle bildene mine opp i en nettsky, og det som var veldig gøy var at bildene på denne dagen i fjor dukket opp. Gode minner har for meg alltid vært veldig verdifullt, ikke minst opplevelser sammen med de nydelige menneskene jeg har i livet mitt. Da er det alltid litt gøy å se tilbake på disse minnene i form av bilder. 

I fjor husker jeg at det var et veldig fint vær, samt godt og varm. Og på denne dagen bestemte vi oss for å dra ut å spise på et kjent restaurant i Kristiansand. Jeg hadde aldri smakt på denne retten i hele mitt liv, men bestemte meg likevel for å prøve den ut - nemlig den spenstige retten østers, haha.

Fotograf: Charlotte Marie Høivold

Ønsker du å være min sponsor eller behøver du en modell, gjerne ta kontakt: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..

Fotograf: Charlotte Marie Høivold

Alle mennesker har drømmer. Og det som er så fint med drømmer er at du kan skape helt dine egne. Bare drømme seg bort og la tankene flyte. Tanker som både er virkelige og også fantasi. Det er interessant hvordan vi mennesker har evnen til å dagdrømme, noe jeg syntes er veldig fint. 

Å drømme seg bort og forundre litt på livet tror jeg er veldig sunt og naturlig. De fleste mennesker har drømmer. For noen forblir det drømmer, og for andre blir det virkelighet. Hva tror er med på å gjøre dine drømmer virkelige? Det er et veldig gøy spørsmål.

Ønsker du å samarbeide med meg, gjerne ta kontakt: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..

(Foto: privat)

Jeg snakket med søsteren min i går, og hun kom til å fortelle at noen plasser kutter folk hunden sitt stemmebånd, så de ikke kan bjeffe. Dette var noe jeg ikke forsto at mennesker kunne gjøre, så jeg måtte google det. Å gjette hva, det stemmer…

Jeg fikk opp en artikkel om at en veterinær i Kina kuttet hunden sitt stemmebånd, mitt på gaten. Dette ble filmet av en kinesisk journalist, som senere delte bildene. Det du kunne se var at dyrlegen ga hunden lokal anestesi, eieren holdt munnen til hunden oppe, og dyrlegen kuttet stemmebåndet. Du kunne også se ei rekke av hunder på gata, som ventet på at anestesien skulle gå ut, før eieren kunne ta dem med hjem.

Som du sikkert kan se for deg, så er det ikke sterile omstendigheter. Bildene viser at dyrlegen brukte blodige og brukte redskaper om og om igjen. Dette kan så føre til spredning av sykdom og infeksjon.

Målet med dette inngrepet er å få hunden til å slutte å bjeffe, og å lage annen lyd. Ikke nok med at dette er utrolig slemt, umoralsk og uetisk, så er det også veldig farlig. Dette inngrepet kan nemlig føre til at hunden vil slite med å puste og å spise. 

Dette er et inngrep som ikke er lovlig, og regnes som lemlestelse ifølge en europeisk dyrebeskyttelsesgruppe.

Veterinæren fortalte også til journalisten at han ikke hadde noen form for kursing i dette. Alt han hadde gjort var å se på andre som utførte dette.

Etter at journalisten delte disse bildene, kom politiet og stoppet det hele. Jeg kunne ikke finne noe informasjon om han fikk noe straff, og i så fall hva slags. Men han brøyt i hvert fall kinesisk lov og politiet kom og stoppet ham. 

Selv om politiet stoppet den ene veterinæren, er det fremdeles flere mennesker der ute som gjør akkurat det samme. Dette synes jeg er veldig skummelt og trist å tenke på. Enda verre er det å tenke på at flere av de som driver med dette nok ikke er veterinærer. De er kanskje selvlært, og har brukt “prøv og feil” metoden. 

Jeg har full forståelse for at bjeffing er veldig irriterende. Jeg har selv en hund, og kan ikke fordra når hun har en av sine bjeffe dager. Men det er her vi eier kommer inn i bildet. Vår jobb er å dressere hunden vår. 

Det var vi som valgte å skaffe oss en hund. Ingen tvang oss. Så plis ikke sett hunden din i fare, utsett den for smerte eller annen tortur, kun fordi du ikke klarer/orker å gjøre jobben din. Da er det bedre at du selger den til noen som kan og har lyst. 

Kilder:

https://observers.france24.com/en/20170926-china-cut-dogs-vocal-cords-street-stop-barking 

https://www.peta.org/issues/animal-companion-issues/cruel-practices/debarking/ 

Ønsker du å jobbe med meg, eller har du noen spørsmål? Ikke nøl med å ta kontakt på mail Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., eller på Instagram andrea_n_farias.   

(Foto: privat)

Da jeg gikk i 2. klasse, begynte jeg som alle andre elever å lære engelsk. Forskjellen på meg og mange andre, var at jeg hatet det. Jeg kunne ikke lese og knapt skrive på norsk, og nå måtte jeg plutselig gjøre det på engelsk. 

Jeg husker at foreldrene mine alltid sa til meg at engelsk var et lurt språk å kunne. Men jeg svarte tenkte at jeg aldri skulle flytte fra Norge, så jeg så ikke poenget. 

Etter mange år og mye jobb, fikk jeg endelig en lærer i 8. klasse som fikk meg til å forstå litt mer. Fra 8. klasse og ut hadde jeg en veldig rask læringskurve, og før jeg var ferdig med ungdomsskolen, hadde jeg tatt igjen medelevene mine. 

Da jeg skulle begynne på fashion utdanningen min, så jeg viktigheten av engelsk. Fordi fashion ikke er så stort her i Norge, valgte jeg å søke meg inn på et Fashion College i Australia. På grunn av Koronaen flyttet jeg ikke ned, men tok det over nett. Det var først da jeg så hvor heldig jeg var som hadde lært engelsk. For all undervisning, alle innleveringer og majoren min gikk på engelsk. Hvis jeg ikke kunne engelsk, hadde jeg ikke kunne studert det som jeg ønsket. 

Jeg oppfordrer derfor alle til å lære seg engelsk, og gjerne flere språk. Selv om du kanskje tenker at du ikke får bruk for dem. For jeg kan love deg en ting, du vil ikke angre på det.

Ønsker du å jobbe med meg, eller har du noen spørsmål? Ikke nøl med å ta kontakt på mail Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., eller på instagram andrea_n_farias.  

Fotograf: Charlotte Marie Høivold

Dette var så utrolig herlig og gøy! 

Idag fikk jeg oppleve det å prøvesmake maten til den fantastiske herlige kjendisen Trond Moi. Trond Moi har vært med i farmen og fangene på fortet, og skal snart åpne en restaurant i Kristiansand sentrum med et spennende konsept og smakfulle fristelser. Og i den anledningen benyttet jeg meg av sjansen til stikke innom og si hei.

Nedenfor kan dere se den fantastiske retten som ble servert.

På samme plassen var det også litt informasjon om boliger i området, noe jeg syntes er kjempespennende, da det er mye endringer i boligmarkedet for tiden. Og resulterte i at jeg fikk litt innsyn i boligutbyggingen i Kristiansand, og mye informasjon jeg kunne lese på i et spennende boligprospekt.

Fotograf: Charlotte Marie Høivold

Ønsker du å samarbeide med meg, gjerne ta kontakt: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..

Foto: Privat

Igår/inatt deltok jeg på en søk og redningsaksjon i regi av politiet og røde kors. Rundt kl 17 igår kveld fikk jeg utkall, og beskjed om oppmøtested og hvilken situasjon det var. Grunnet taushetsplikt kan jeg ikke snakke om hva det gjaldt, men de som er interesserte kan gå inn på Oslo politiet sin twitterkonto og lese der. 

Foto: Privat

(dette bildet ble tatt på vei hjem etter att søket ble avsluttet for natten, og da var klokken ca 04.00, og da hadde jeg vært ute siden ca 20.00)

Jeg syntes det er utrolig givende og spennende å kunne gi av meg selv for å hjelpe andre. Og spesielt når det gjelder så viktige formål. Røde kors er og har vært en stor del av meg siden Desember 2017, og det kommer garantert til å være en stor del av meg lenge. 

På et søk har vi uniform som består av den oransje vesten dere ser på bilde, og ID kort. Det er det eneste kravet til uniform på søk. På sanitetsvakter er kravene annerledes. Annet enn det må vi ha gode klær og sko som tåler litt diverse terreng, vær, temperatur osv. Vi har også noen som kalles for stående ordre, som betyr at når jeg blir kalt ut på søk som igår, er jeg pliktet/nødt til å ha med meg skift (klær), mat, vann og/eller annen drikke for de neste 8 timene. 

Selvom søket ble avsluttet for natten inatt, betyr ikke det at vi ikke fortsetter å lete. Allerede i dag kl 07.00 fikk vi nytt utkall med ny etterretning. Vi gir oss ikke før vi finner personen vi leter etter, vi er alltid i beredskap. 

Foto: Privat

Her ser dere meg i uniformen min som inatt besto av refleksvesten min, IDkort, turbukse, festsko, ullgenser, og skalljakke. Annet utstyr jeg og de andre som går søk pleier og ha med/på oss er ett samband med ørepropp, ett nettbrett, hodelykt, førstehjelpsutstyr og i noen tilfeller en liten trasker som viser hvor vi har gått og eventuelt hvor vi er både i forhold til hverandre og sånn at KO (de som styrer hele aksjonen) kan se hvor vi befinner oss hvis vi skal søke i litt krevende terreng. 

Dette er frivillig arbeid, og en hobby, og for noen (meg inkludert) en livsstil. Jeg brenner virkelig for dette, og det er noe jeg ikke kommer til å gi meg med uten en kamp.