Heiaa♥
Som mange av dere sikkert har sett, er flere av deltakerne godt i gang med filming og posting på TikTok og andre sosiale plattformer. Jeg har også postet litt her og der, men stort sett med samme bakgrunn fra det lille rommet mitt i studentboligen. En av grunnene til at jeg ikke har vært så veldig konsistent, er selvfølgelig studiene… eller det er det jeg velger å tro på. Men sannheten er en liten frykt for å ikke være fullt til stede i øyeblikkene jeg faktisk er i.
Jeg er redd for å ikke være til stede når jeg er sammen med gode venner, de jeg er glad i, og de som er glad i meg. Jeg har selv lagt merke til at når jeg er sammen med folk jeg setter pris på, og når telefonen vibrerer, hopper jeg fort inn for å svare. Og akkurat der stopper jeg litt opp i å være til stede. Selv om jeg hører hva som blir sagt rundt meg, er jeg ikke lenger aktiv i samtalen. Bare fordi jeg har telefonen i hånden. Det synes jeg er skummelt å tenke på.
Når jeg reflekterer over dette, kjenner jeg på skam. Jeg ønsker virkelig at menneskene rundt meg ikke skal føle seg oversett eller ignorert. Kanskje dette er en av grunnene til at jeg ikke helt har kommet i gang med å dele innhold som;
«A day in the life of a nursing student and Miss Norway contestant»
Jeg tror egentlig det kunne ha vært så gøy og interessant for mange, men akkurat idet jeg skal begynne å filme, stopper det litt opp.
Jeg klarer ikke helt å se for meg at jeg kan gi alle rundt meg 100 % om jeg skal også samtidig filme. For meg kan det fort føles litt selvsentrert. Jeg sier ikke at andre som gjør det er det, men jeg er usikker på hvordan jeg selv ville følt det, og hvordan jeg ville håndtert mine egne følelser rundt det, spesielt hvis handlingene mine potensielt kunne såret noen.
Når jeg ser YouTubere og TikTokere deler «behind the scenes», der de repeterer ting flere ganger, for at alt skal bli perfekt, blir jeg redd for at jeg skal ende opp med å gjøre det samme. Det er ikke noe jeg ønsker. Jeg vil at det jeg publiserer skal føles ekte og genuint. Jeg vil nyte livet sammen med mine fine rundt meg. Jeg ønsker ikke alltid gjøre alt perfekt for publisering, for livet er ikke perfekt, og ingen er det. Samtidig handler det ikke om å tenke at man ikke er bra nok for ingen er som deg, og nettopp derfor er du god nok akkurat som du er.
Jeg har en tendens til å gjøre ting mer komplisert enn de trenger å være, fordi jeg ofte overtenker. Men det trenger jo ikke være slik at filming betyr at jeg ikke kan nyte øyeblikkene. Det finnes løsninger, og det vet jeg. Samtidig kan det være veldig lett å bli så opptatt av å dokumentere alt, at man glemmer å være til stede og nyte de øyeblikkene. Samtidig gir bilder og videoer oss muligheten til å se tilbake og gjenoppleve fine øyeblikk, selv om det bare er for en liten stund.
Dette er bare noen tanker jeg har, og ja jeg overtenker nok litt. Men en ting vet jeg helt sikkert: er at jeg vil aldri at folk rundt meg skal føle seg usett, uhørt eller ignorert. For jeg vet altfor godt selv hvordan det føles. Og det er en annet historie for seg selv.
Til slutt vil jeg si at det ikke er et press jeg kjenner på, men kanskje en følelse som kan minne om det, noe jeg ikke helt klarer å sette ord på. Å få være en del av en organisasjon jeg har sett opp til siden jeg var liten, og som jeg har stor respekt for, betyr utrolig mye for meg. Kanskje er det nettopp derfor jeg også kan kjenne på en frykt for å gjøre feil.
Masse kjærlighet ♥
Jeg håper vi sees på mine sosiale medier
Facebook: Menita Sæthre
Instagram: menita_saethre
TikTok:me9tas
Hei mitt navn er Anna Ellinor Hansrud. Jeg er 26 år gammel og kommer opprinnelig fra Finnmark men er bosatt i agder i Kristiansand. Der lever jeg sammen med sønn min på snart 3 år og katten vår. 
