Bilde av Min SOL

Heiaa ♥

17.mai nærmer seg. For mange er det en dag fylt med venner, frokoster, bunader, flagg og god stemning. Men for noen er det en av årets vanskeligste dager.

Noen vet ikke hvor de skal. Noen har ingen å være med. Noen sitter og venter på en invitasjon som aldri kommer.

Jeg vet det, fordi jeg har vært den personen.

Jeg har opplevd å sitte alene på rommet mitt på 17. mai fordi jeg ikke visste hvor jeg hørte til. I fjor reiste jeg hjem med et lite håp om at jeg skulle ha noen å være med, men endte opp alene. Alle andre hadde allerede sine grupper og planer. Jeg husker spesielt hvordan jeg scrollet og så på snapkartet fullt av folk samlet i gjenger, mens jeg satt igjen med følelsen av å ikke være ønsket noe sted. Det gjorde vondt på en måte som er vanskelig å forklare. Jeg følte meg liten, utenfor, uønsket og uelsket. Mamma var sjokkert over at jeg ikke skulle være med den personen jeg faktisk hadde kjøpt flybillett hjem for å være med. For å ikke sette den i et dårlig lys, latet jeg som om det var helt normalt. Som om det ikke gjorde vondt. Men innerst inne visste jeg at mamma hadde rett, så rett at jeg fortsatt ikke helt tør å innrømme det for meg selv. Sannheten svir fortsatt. Ikke fordi han ikke ville se meg, men fordi mamma måtte se det. Hun måtte se den lille jenta hennes sitte alene og skuffet. Hun prøvde å gjøre dagen bedre. Tok meg med til Oslo fordi hun så på meg at jeg ikke hadde det bra. Jeg er så takknemlig for det. Likevel føltes det tomt inni meg. For det jeg egentlig ønsket meg var ikke champagnefrokost eller store planer. Jeg ville bare føle meg inkludert. Jeg ville bare føle at noen faktisk ønsket meg der.

Det er kanskje derfor 17. mai kan være så vanskelig. Fordi det er en dag hvor «alle» virker samlet, og når man står utenfor, blir ensomheten ekstra synlig.

Jeg skriver dette fordi jeg vet at jeg ikke er alene om å føle det slik. Jeg vet det, for jeg har fortsatt boksen full av mine egne russekort liggende under senga.

Så vær så snill: Tenk litt ekstra på de som kanskje ikke har blitt invitert. De som ikke tør å spørre om å få være med. De som later som de har planer, men egentlig gruer seg til dagen.

Og hvis du inviterer noen, si «Vi vil ha deg her» ikke «Du kan komme hvis du vil».

Det er en stor forskjell. Når man allerede er sårbar, så gjør det vondt å måtte be om å føle seg ønsket.

Jeg måtte spørre deg på nytt. Jeg måtte spørre om du egentlig ville ha meg der, om jeg kom til å være til bry, om du savnet meg. Jeg satt hjemme på rommet mitt med tårer som rant nedover ansiktet, usikker på om jeg skulle sminke meg eller bare bli liggende. Likevel dro jeg. For oss. Fordi jeg hadde valgt deg.

Med den lille selvrespekten jeg hadde igjen, dro jeg likevel. Og der satt jeg alene store deler av dagen, mens det virket som du hadde tidenes kveld uten meg. Det traff hardere enn jeg klarte å innrømme der og da. Det gnager fortsatt at du klarte å være der for vennen din, mens du forlot meg alene midt på gata i mørket. Det gjør vondt å se noen gi andre det du selv alltid ba om. Å innse at de hadde evnen til å elske riktig og være til stede, bare ikke med meg.

Likevel prøver jeg å se det beste i det. Hadde ikke den kvelden skjedd, hadde jeg kanskje aldri klart å gi slipp. Jeg var bare en jente som var så forelsket i ideen om oss, i eventyret jeg hadde skapt i hodet mitt. Når jeg ser tilbake nå, skjønner jeg at jeg kanskje aldri egentlig var en del av fremtiden din slik jeg håpet. Men jeg bar likevel på håpet om at du en dag skulle velge meg på samme måte som jeg valgte deg.

For hvis jeg hadde møtt noen som elsket meg slik jeg elsket, ville jeg aldri latt dem gå. Ikke på den måten. Ikke så kaldt. Ikke så grusomt. Jeg ville aldri forlatt noen alene i en sårbar situasjon, og jeg ville aldri gnidd det inn eller gjort såret dypere. Likevel gjorde du det mot meg. Kanskje er det derfor jeg aldri helt kommer til å forstå det.

Samtidig er jeg takknemlig. Takknemlig for at jeg til slutt sluttet å lete etter et svar på hvorfor. For kanskje finnes det ikke noe svar som ville gjort det lettere uansett.

For noen er en melding nok til å føle seg ønsket. Nok til å føle at de hører til. Det er alltid plass til en til. Hvis man har hjerte, er det alltid plass.

Jeg ville aldri gjort det mot deg. Jeg klarer ikke engang å se for meg at jeg kunne behandlet noen slik. Og det er egentlig hele poenget. Men det har gått over. Det går ikke inn på meg slik det gjorde i starten lenger. Såret har grodd igjen.

Under utveksling i Spania snakket jeg med bachelorpartneren min, Sol, om alt som hadde skjedd. Hele historien, spesielt den 17. mai kvelden i fjor, er noe jeg vet jeg aldri kommer til å dele fullt ut. Men etter at du hadde hørt alt, så du bare på meg og sa at jeg ikke fortjente det. Selv om jeg var veldig usikker på om jeg burde dele det, visste jeg jo at hun selv bærer på en tung historie. Likevel gjorde hun aldri at hennes opplevelser føltes viktigere enn mine, og hun så aldri ned på det jeg fortalte. Derfor føltes det så trygt å åpne seg og fortelle om noe jeg opplevde som helt grusomt den kvelden

Du tok hånden min og sa at du ville ha meg hjemme hos deg. At planene er fortsatt ikke på plass, men at du ønsket meg der. Hjemme hos deg. Og du holdt fortsatt hånden min da du sa det.

Så i årreiser jeg ikke hjem til Askim. Jeg skal ikke se naboene mine eller familien min på 17. mai. Men de vet. Og de har alltid håpet at jeg en dag skulle føle at jeg hørte til et sted. Jeg tror de vet. De har alltid lurt på hvorfor jeg ikke henger med folk på min egen alder. Likevel tør de aldri å spørre, og de gnir det aldri inn i meg. I stedet møter de meg alltid med åpne armer og tar meg vel imot.

Så i år reiser ikke jeg hjem for 17. mai.

Masse kjærlighet ♥ 

og husk det er alltid plass til en til.

Jeg håper vi sees på mine sosiale medier

Facebook: Menita Sæthre
Instagram: menita_saethre
TikTok:me9tas

Innlegget inneholder reklame

Hvordan få kamera klar hud

De siste månedene har vært utrolig spennende, men også intense. Det har vært photoshoots, catwalktrening, mye sminke og ganske hektisk. Og selv om jeg elsker alt med denne reisen, begynte huden min å si litt ifra.

Kanskje fordi huden ikke bryr seg om hvor bra sminken er, om man egentlig er sliten under.

Min sponsor Cutshim hjalp meg med å preppe til bilder og sashingen på bootcampen.

Jeg fikk teste deres melkesyre peel! Denne behandlingen er en kjemisk peel med melkesyre, og passer perfekt for deg som ønsker en litt mer konsentrert peeling. Det jeg liker så godt med den er at huden ikke bare eksfolieres, den får også masse fuktighet. Melkesyre binder nemlig fuktigheten i huden, noe som gjør at huden føles både mykere og mer glowy etterpå.

Jeg har den siste tiden brukt flere produkter fra Environ sin Skin EssentiA-serie, og det jeg liker så godt med serien er at produktene jobber sammen for å bygge opp huden gradvis.

Cleanseren føles veldig mild og behagelig på huden, uten at huden føles stram etterpå.

Toneren gir masse fuktighet og glow, og huden føles bare mye freshere med en gang.

Jeg har også brukt AVST Moisturiser 4, som er en fuktighetskrem i Environ sitt step up system med vitamin A. Den føles rik uten å bli tung, og huden min har føltes mye jevnere og mer balansert etter jeg begynte med den.

Øyekremen har vært perfekt for å gi mer fuktighet og liv rundt øynene, spesielt i perioder med lite søvn og mye stress.

Jeg har også brukt Environ Focus Moisture+ Vita-Antioxidant Hydrating Oil Capsules gir huden intensiv fukt og glød, samtidig som antioksidanter og vitamin A bidrar til en jevnere, sterkere og mer ungdommelig hudbarriere.

Og selvfølgelig passer jeg alltid på å bruke solkrem!

Alle kan kjøpes hos min sponsor Cutshim i Svelvik!

Anbefaler virkelig å ta turen innom, hvis du er usikker på hva du trenger, hvordan du bruker de, hjelper de deg med sin ekspertise. Elin er så dyktig og hjalp meg masse.

Jeg fikk også kjempe fine klassiske vippeextension før bootcampen. Slik at jeg var totalt klar for kameraene.

En salong som virkelig har alt.

Klem Synne♥

Ønsker du å samarbeide, støtte eller følge reisen min? 

Foto: Yuk Wong

Hei!
Hvordan har du det i dag?                                             //inneholder noe reklame//

Velkommen tilbake hit til meg!

Da har jeg fått tilbake bilder fra en spennende photoshoot i Oslo! 

Bildene ruller jevnlig ut på instagram, så om du ønsker å få med deg alle så kan du følge meg her!

Vi fikk låne en kjole fra LoopDeLux, min kjolesponsor, til shooten. Kjolen gjorde shooten så elegant og smakfull, og det er så utrolig kult at Anette som driver har så mye unikt! Det er virkelig noe for hver og en! 

Vi fikk helt perfekt vær, nesten som bestilt. Vi beveget oss rundt i parken og det var endeløse muligheter for å ta bilder. Jeg fikk masse rom til å være kreativ og bevege meg fritt mens bildene ble tatt. Jeg synes ofte det er de beste shootene, fordi da blir bildene så naturlige. 

Videre tok vi en aldri så liten tur i studio, hvor vi lekte med både stoff og form! Jeg gleder meg skikkelig til å fortsette å dele bildene med dere - de ble virkelig blinkskudd! 

Vi snakkes i neste innlegg!

Stooor klem
Isabelle⭐️

Ønsker du å støtte og hjelpe meg videre på min reise mot Miss Norway 2026?
Eller ønsker du et samarbeid?

Ta gjerne kontakt for en hyggelig prat!

Epost: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Instagram: Isabelle.francesca
Tiktok: Isabelledahle
Snapchat: Isabelle.dahle
Facebook: Min reise mot Miss Norway 2026! 

Fotograf: Roger Myrland

Jeg er faktisk en finalist.

Sist jeg oppdaterte dere gjorde jeg meg klar til første bootcamp. Siden har jeg vært litt stille, mest fordi jeg trengte å ta inn over meg alt.

Det høres kanskje rart ut, men jeg tror ikke jeg helt har forstått hva jeg faktisk er en del av før nå. Å være omgitt av så mange dyktige, vakre og inspirerende jenter, få kjenne på energien, nervene, motivasjonen og hele atmosfæren rundt konkurransen… det var faktisk ganske utrolig. Jeg gikk derfra med så mye mer motivasjon enn jeg kom inn med.

Bilde 1: Fotograf: Bjørn Dethloff Sminke: @kati_make_up @joa_idz 

Bilde 2: Fotograf: @alphamiked.visuals 

Bilde 3: Waizili (Spons)

Bilde 4: Stush Active-wear (Spons)

Og kanskje aller mest fikk jeg øynene opp for internasjonale konkurranser. For første gang klarte jeg faktisk å se for meg at dette kunne være noe større. Ikke bare prøve, men at dette faktisk er en arena hvor jeg kan vokse, utvikle meg og bli ordentlig god på å ha et plattform. 

Jeg skal være ærlig på at catwalk fortsatt er det jeg må jobbe mest med. Men samtidig er det veldig motiverende å se at jeg allerede har forbedret meg siden catwalk kurset. Jeg kjenner at noe begynner å løsne. Jeg forstår mer av teknikken, hvordan jeg skal bevege meg og hvordan jeg skal bruke energien min riktig. Har allerede trent masse, men kommer til å øve enda mer spesifikt fremover, for nå vet jeg hva jeg trenger å jobbe med.

Og akkurat nå? Så føler jeg meg bare veldig takknemlig. Takknemlig for at jeg turte å melde meg på. Takknemlig for alle menneskene jeg har møtt allerede. Og takknemlig for at denne reisen begynner å føles ekte på en helt ny måte.

Men Miss Norway, har virkelig tatt meg på en reise for å utvikle meg selv mer enn alt. Jeg blir mer og mer kjent med meg selv. Både styrker og svakheter.

Selvtilliten min har allerede vokst. Jeg bryr meg svært lite om hva andre tenker om meg. Og er mindre redd for å gå for ting.

Men jeg har fortsatt en del å jobbe med. Jeg ønsker å bli bedre på å tørre å ta opp plass. Bære meg selv med stolthet. Og bare ha en utrolig sterk tro på meg selv. Målet mitt er å gå på scenen 22. august med all mulig selvtillit og utstrålig. Som jeg vet er inni meg.

For dette er virkelig en utrolig opplevelse jeg vil nyte hvert et sekund av, ikke bare overtenke alt jeg kan gjøre feil.

Klem Synne♥

Ønsker du å samarbeide, støtte eller følge reisen min? 

 For litt siden hadde vi en kjempefin og koselig kulturkveld på Bjørndal frivilligsentral. Jeg var så heldig og takknemlig for å kunne være en del av det.

Min kjære tante har i lang tid jobbet ved Bjørndal frivilligsentral, og fikk forespørsel om å arrangere en kulturkveld. Denne gangen med Indonesia som tema! Hun driver også NorInd Kitchen, hvor hun lager og selger indonesisk mat, og jeg kunne ikke tenkt meg noen bedre til å skape denne kvelden! Da hun fikk forespørselen, spurte hun meg om jeg ville være med på det hele, og det ville jeg selvfølgelig!, spesielt siden dette handlet om en kultur som også er en stor del av meg.

Vi snakket litt om hva vi ønsket å vise frem, hva som kunne være fint å ha med, og hvordan vi kunne lage en kveld som både føltes varm, lærerik og inkluderende.

På selve kvelden åpnet jeg arrangementet med å presentere om Indonesia og kulturen vår. Det var veldig fint å få bidra til en kveld som handlet om mer enn bare mat og underholdning. Samtidig ble det også en fin øvelse for meg i å stå foran mennesker, presentere noe jeg bryr meg om og øve på å snakke tydelig og rolig. For meg handlet det også mye om brobygging. Som halvt indonesisk og halvt norsk betyr det mye å kunne dele litt av den ene kulturen med den andre, eller den ene med andre :))

Miss Norway handler jo mye om det å være ambassadører, både for Norge og for gode verdier. Denne kvelden føltes på mange måter som en liten del av nettopp det. Å kunne være med på å skape fellesskap, forståelse og en fin møteplass mellom mennesker og kulturer.

Det ble en veldig koselig kveld med masse god mat, dans og fine mennesker. Noe av det fineste med kvelden var også alle menneskene jeg fikk møte. Jeg ble kjent med flere av de som driver kafeen på stedet, de som er med og driver frivilligsentralen, andre frivillige og alle de som kom på selve aften. Det gjorde hele opplevelsen enda mer koselig og meningsfull. 

Jeg elsker jo alt med kultur og synes det er så fint når mennesker samles for å lære mer om hverandre og oppleve noe nytt sammen. Jeg tror vi ofte glemmer hvor fint det faktisk er å få lære om hverandres kulturer, og hvor mye man kan forstå bare av å møtes, spise sammen og lytte litt til hverandre.

Jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk være med både på prosessen og opplevelsen, og for at jeg fikk dele en liten del av Indonesia med lokalmiljøet.

Klem <3

Vil du, eller din bedrift, være en del av reisen min? Ta gjerne kontakt for samarbeid:)

Instagram: Ayuzak03

Tiktok: Ayukynbrten

Email: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. 

Hei dere!

Denne uken vil jeg vise litt takknemlig for de travle periodene. Selv om jeg skal være ærlig å si at jeg har vært ganske sliten de siste dagene.

Det skjer veldig mye på en gang akkurat nå. Eksamen nærmer seg fort, og dagene går veldig mye til lesing og øving. Samtidig skjer det mye annet rundt meg også, så noen dager føler jeg nesten at hodet går i hundre hele tiden.

Men midt oppi alt dette prøver jeg å ikke glemme hvor heldig jeg faktisk er, som har så mye på pågang♥

For selv om det er hektisk, så betyr det jo også at jeg har ting jeg bryr meg om. Ting jeg jobber for. Ting jeg gleder meg til og ønsker å få til.

Jeg har brukt mye tid med studiegruppen min denne uken, og helt ærlig vet jeg ikke hvordan eksamensperioden hadde vært uten dem. Vi sitter lenge sammen, prøver å forstå pensum, diskuterer og hjelper hverandre når noen står fast. Det gjør alt litt (mye) lettere!

Jeg tror også denne uken har minnet meg på at det er lov å være sliten. Man trenger ikke alltid ha masse energi eller føle at man har full kontroll. Det viktigste er egentlig bare å fortsette og ikke gi opp selv om dagene er litt tunge.

Så denne uken er jeg takknemlig for motivasjonen til å fortsette, selv på de dagene hvor jeg helst bare vil legge meg under dynen igjen♥

Lykke til, til alle dere som har eksamensperiode nå! Vi får dette til♥

Stor klem, Emilie

Vil du følge meg på min reise mot Miss Norway 2026?

Gjerne ta kontakt for samarbeid♥

Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Instagram: emiliedolmer

TikTok: emiliedolmer