Hei dere, håper alle har en god søndag.
I dag vil jeg fortelle om mine erfaringer og opplevelser fra da jeg som 16 åring flyttet til England. Jeg fikk tildelt et schollarship fra en performing arts school, og jeg valgte å gripe sjansen og tok utfordringen. I utgangspunktet er jeg en danser, men på denne skolen måtte jeg både synge, lære nye dansegrener og skuespill. På slike skoler treffer man andre som er like dedikerte til sin lidenskap som det jeg var, det vil si at alle som er elever der er flinke enten i dans, sang eller skuespill – eller innenfor alle områder.
For å mestre en slik skole må man være strukturert, forholde seg til å holde tidsfrister, samt være villig til å jobbe hardt for å oppnå resultater. Disiplin og ansvar er en selvfølge, og det forventes at man viser stor respekt til lærerne. Man er jo der for å lære, så da forventes det at man følger godt med og tar imot den veiledning/kunnskap læreren forsøker å vise deg. Kom man for sent til timen, måtte man sitte å se på timen uten å delta. Skal man mestre en ny utfordring må man jo få øvd, så dette var en viktig intensjon med «straffen».
Da jeg startet på dette colleget var det flere hjemme i Norge som lurte på om jeg bare gikk på sånn koseskole med dans. Dette var slett ikke en skole for å surre rundt å late seg… Jeg pugget replikker, øvde inn sanger og nye danseteknikker, og leverte mengder med skriftlige oppgaver. I tillegg var det viktig at man presterte. For å bli tatt ut til roller i musikaler eller danseshow, måtte man stadig gjennom auditions.
Foto: Carl Celius
På en slik skole lærer man raskt at hardt arbeid er viktig for å mestre, og at man på denne måten stadig mestrer nye mål og utfordringer. Det er gjennom ny mestring man virkelig opplever glede, og kan sette seg enda nye/høyere mål.
I en slik «verden» møter man sine likesinnede, det vil si at konkurransen på ulik auditions er knallharde. Alle andre har også øvd både hardt og målrettet for å nå sine mål slik som deg, noen må i en slik setting bli skuffet. Det er slik denne bransjen er, men også det som gir så mye inspirasjon til å stå på og kjempe videre. Det er svært tøft å komme gjennom nåløyet. Mange tror at det bare er talent som skal til, men det er det ikke om man vil videre og ha en karriere innen perfoming arts. De som lykkes, har som regel møtt mange skuffelser og nedturer, men valgt å ikke gi seg. De har lagt ned mange timer på terping og finjusteringer, slik at når de en dag lykkes og går videre, er det absolutt et resultat av målrettet jobbing… og starten på en ny jobb videre med nye utfordringer. Det er akkurat denne gleden og mestringsfølelsen som driver den enkelte videre til å sette seg nye mål. Det er hardt, men det er SÅ GØY!
På en slik skole kan man ikke regne med at man bare skal gjøre det som er gøy, man blir nødt til å ta nye utfordringer. For eksempel måtte jeg på min første skoledag, synge foran alle elver og lærere på skolen (og jeg som ikke en gang pleide å synge i dusjen!). Da er det bare å ha forberedt seg og gå inn å gjøre sitt beste. Jeg viste at jeg ble vurdert, både av lærere og medelever, men slik er det å være elev på en performing arts school. Skal man gå på denne type skole, må man ha troen på seg selv. Jeg pleier å tenke; jeg kan, jeg vil, jeg får det til! Dette er holdningen man bør ha om man skal henge med. Min erfaring er om man har forberedt seg og jobbet hardt, så betaler det seg enten gjennom resultater eller en god erfaring.
Mine to år på denne skolen har gitt meg både erfaringer og lærdom som jeg er takknemlig å ha i en alder av 18 år. Erfaringer som å opptre foran et fullsatt Royal Albert Hall, Can you dance, MovIT og flere andre show og musikaler har gitt meg minner for livet og verdifull erfaring. Dette er egenskaper jeg drar nytte av nå som jeg er i ferd med å avslutte videregående skole, og som jeg også tenker kommer godt med i konkurransen Miss Universe Norway.
Foto: Privat
Om din bedrift eller firma søker promotering i sosiale medier, kontakt meg gjerne på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Følg meg gjerne på sosiale medier for flere oppdateringer:
Instagram: henriettejhauge
Facebook: Henriette J Hauge
