Hei alle vakre!

I dag har jeg tatt meg tid til å trene litt hjemme og fått øvd på show-walk igjen, jeg vil virkelig forbedre den. Men det er ganske gøy egentlig, jeg har laget en egen spilleliste med skikkelig «girl-power» musikk som jeg øver til. Personlig så syntes jeg det er mye morsommere når jeg øver med god musikk.

Helene jeg øver i er 12 cm høye, men de er litt stive og litt store. Så jeg har brukt litt hjelpemidler for at de skal sitte som et skudd og samtidig ikke gnage.

Stiletto pads, disse hjelper mot press der du legger vekten. De hjelper også med å fylle opp skoene om de er litt store for deg.

Heel liners, disse hjelper med gnaging på helen og hjelper også med å holde helen på plass i skoen.

Ha en super helg videre alle sammen!

I dag har jeg stått på Grønlands torg med kjempe flotte unge og generøse kvinner! Vi har solgt kaker for innsamling av penger som går til formålet om å bygge en skole for fattige og foreldreløse barn i Pakistan. Her samarbeidet to humanitære hjelpeorganisasjoner; et som heter Rahma Islamic Relief Fund og er basert på frivillig arbeid og nullkostdansprinsippet. Det vil si at deres hjelpere arbeider helt gratis og at innsamlet inntekt går uavkortet til formålet. Det andre heter A Step Closer og er en studentforening ved Universitetet i Oslo (UIO) dannet av idealistiske ungdommer som vil gjøre en forskjell i verden uavhengig av politikk eller religion. 

Rahma har jobbet med internasjonale prosjekter for fattige områder i land som: Aserbajdsjan, Bangladesh, Pakistan, Palestina og Somalia.

A step closer har både arbeidet med nasjonale og internasjonale prosjekter for land som: Al-Jalil, Somalia, Kenya, Syria og Pakistan. Deres nasjonale prosjekter har vært "Glededager" på to forskjellige asylmottak og "Juleglede for alle", som har handlet om å spre håp og glede blant byens glemte borgere. Dette var i form av gavepakker og varm frokost til hjemløse tilreisende. I samarbeid med Røde Kors besøkte de Ammerudhjemmet for å tilbringe tid og hygge med eldre, og videre fortsatte de sin egen juletradisjon ved å besøke enda et asylmottak.

- http://www.rahma.no/wp/ 

- http://astepcloser.no/

Dette er to kjempe flotte hjelpeorganisasjoner med de hyggeligste frivillige arbeiderne. Tiden gikk kjempe fort i dag og jeg storkoste meg! Ble så godt tatt i mot og vi ble fort et team som jobbet for å spre glede med kjempe fine kaker som mange snille frivillige hadde bakt for oss. Her var det også frivillige som bærte bøsser og de som ikke ønsket å kjøpe kaker støttet formålet ved å donere penger. Tusen takk til alle som donerte! 

Jeg kan med glede informere om at vi fikk samlet inn totalt 22 890 kr i dag! :D

Kjempe stort stand:

Kaker, kaffe og brus:

Muffinsene jeg lagde hehe er ingen baker =P

Heeeeei og hei!

Nå er det jammen meg lenge siden jeg har fått blogga. Har vært utrolig mye å gjøre denne uka for meg. Litt av svaret ligger kanskje i videon. Jeg hadde fotoshoot på mandag, så har jeg jobbet hele helga og søndagen hadde jeg heldigvis tidlig vakt så slutta rundt 5 tiden. Da brukte jeg resten av min søndag på å støpe neglene mine som var litt krevende og vansklig så brukte 4 timer. Slitsomt..men fint ble de jo!:) Jeg bor også heldivis rett over frisørsalongen så enkelt for meg å sitte der lenge og for de som ikke vet så jobber jeg med manikyr på frisøren til mamma som er utrolig morsomt!

På Mandagen så gjorde jeg meg klar å reiste videre til brummundal for å ta bilder hos Ricardo Foto. Der venta altså 2 stylister på meg (hvor morro er ikke det?). Jeg hadde gitt beskjed om hvilke type bilder som må tas og hva som er kravet, så stylistene var forbredt på hva de skulle gjøre og hvordan de skal tilpasse sminken og håret med de ulike anntrekkene. Der dro vi på fra 2 til 8. Så var ett par timer. Jeg setter utrolig stor pris på at slike folk stiller opp for meg. Både stylistene og fotografen. Tusentusen takk! Det var utrolig gøy!

Jeg tenkte å filme litt hvordan jeg forbredet meg, for tok litt tid. Også er det jo alltid spennende å se på video enn kanskje bare å lese en lang tekst? Så gjorde noe kreativt i og med at jeg også har kjøpt meg speilrefleks kamera og stativ så er det enkelt og ta video av seg selv hvis man trengte hjelp:) UHELDIGVIS gikk kameraet mitt tom for strøm så fikk ikke filma fotoshoot med kameraet mitt. Det var liksom hele poenget med å filme forbredelsen. MEN siden jeg allerede hadde startet med å lage manikyr video så la jeg på resten av fotoshooten som jeg måtte filme med mobil. Neste gang burde jeg kanskje være litt smartere å sette kameraet på batteri.  hehe.

Nå skal jeg videre å forbrede meg på en tale som jeg skal holde for kvinnedagen som er i morgen. Jeg er styreleder for de arrangemangene som holdes for kulturforeningen. Det er for alle kvinner , vi feirer idag for imorgen siden det er lørdag og fikk lånt sal idag. Jeg skal skrive mer om hvordan det gikk imorgen.

Men her får du sett en kort video. Husk å ta på stort skjerm, det er bedre.  håper dere liker det!:)

Det som ikke ble med på video var også det at vi tok bilder i aftenkjole og i bikini. Det får dere se på bilder.

Bildene var jeg veldig fornøyd med! Gled dere til å se resultatet!

-Fatimah

Merker at dette begynner å bli en fulltidsjobb. Dagene som kommer blir det frivillig arbeid på kakesalg hvor pengene går til skoleprosjekt i Pakistan, introduksjons-videoen skal filmes, presse intervju, innføringsmøte med Røde Kors og frivillig vakt på Akutt overnatting Majorstuen. Videre må jeg begynne å søke etter sponsorer som vil finansiere utgiftene til konkurransen i utbytte med at jeg reklamerer for deres produkter/tjenester.

Syns dette er kjempe spennende! Slike utfordringer er akkurat det som driver meg. Jo mer jeg satser og får til, desto mer fokuserer jeg på målet. Uansett om jeg når langt i konkurransen eller ikke vet jeg at denne opplevelsen vil ha en stor innflytelse på livet mitt.

Jeg konkurrerer ikke med noen, velger heller å se på det som en mulighet til å bli en bedre person for hver dag som går. Det er viktig at vi ikke sammenligner oss selv med noen. Du er unik på din egen måte, det finnes bare en av deg i hele verden, og det i seg selv er veldig spesielt. 

Foto: LDM-Studio

Denne uka har gått unna i en fei. På tirsdag var jeg på møte på St.Hanshaugen omsorgssenter, hvor senterlederen hadde invitert alle besøksvenner inn. Der var vi 6 fra Røde Kors besøkstjeneste, som fikk delt hverandres erfaringer. Fant også ut at senteret trenger flere frivillige til å være med på utflukter med beboerne, så om du kunne tenke deg å være med noen fredager på dagtid, må du gjerne ta kontakt. Det er utflukter som kan være til parker, museumer eller båt-turer, hvor du følger med som en ekstra ledsager som støtter beboerne gjennom dagen. 

De andre på møtet var veldig hyggelige, og vi fikk servert pai og is. Hyggelig også å bli litt bedre kjent med hverandre, da de fleste av oss ikke har møtt hverandre tidligere, fordi vi besøker på forskjellige tidspunkt, og i forskjellige avdelinger. 

Jeg ble spurt om å være med som statist i en musikkvideo på onsdag, så hele formiddagen gikk til det. Det er for noen artister som heter Soso & Monkis, og deres nye låt "Mandown". Veldig morsomt å være med bak på settet på en profesjonell musikkvideo, som ble lagd av Sony. Jeg var bare statist, så skulle bare være meg selv, og satt i bakgrunnen sammen med noen andre. Alt i alt en fin erfaring uansett, og artistene tok godt vare på oss.

Hør låten her: https://soundcloud.com/sosoandmonkis/mandown_official  (Jeg har hatt den på hjernen)

Denne uken har jeg også en gledelig nyhet, for har fått min første sponsor! Det kommer mer nytt om dette senere :D Ha en god helg!

-Martine

I over fem år har jeg jobbet som pleieassistent vsa studiene. Mange skjønner ikke helt hva jobben går ut på og tror jeg bare skifter på og vasker gamle mennesker. Hvis du er en av dem som tror det skal jeg si deg at du tar veldig feil! Jeg er veldig stolt over å ha jobbet innenfor pleie og omsorgs linjen i såpass lang tid og føler at dette har bidratt til å gjøre meg til den jordnære personen jeg er i dag. Da jeg først begynte på denne jobben som 18 åring var jeg ganske bortskjemt og kunne så vidt re en seng eller koke egg. Her lærte jeg ikke bare alminnelige hus oppgaver som rengjøring og det å holde det ryddig og i orden rundt meg, men jeg lærte også å se enkelt individers behov uten at de trengte å uttrykke det. Jeg begynte å forstå gleden av å være til hjelp for andre mennesker som til visse grader ikke kunne hjelpe seg selv. Jeg skjønte hvor godt det føltes når man fikk ros for å gjøre et ekstra godt arbeid. Hvordan man ble fylt med varme og glede når pasienter kjenner deg igjen og arbeidsdagen starter med kos og klemmer. Jeg har funnet glede i å se forbedringer i pasienters fysiske tilstand for jeg vet at til noen grader har også jeg vært med på å bidra til disse positive resultatene med hjelp av fysisk trening, oppfølging av kosthold og ved å sørge for at pasientene har det godt i mitt nærvær. Jeg setter så stor pris på alle smil og alle klemmer, alle "tusen takk, du er en engel" og "du er en knupp"! 

Det har vært perioder jeg har jobbet veldig mye og sykehjemmet har da blitt til mitt andre hjem. Jeg har ligget i sengen og tenkt på en pasient og noe jeg kan ha glemt. Ofte har jeg sagt god natt til pasienten og samt at vi ses igjen på morgningen. Denne jobben har vært en stor del av mitt liv. Den har fått meg til å forstå viktigheten av å være der for andre mennesker. Vi lever sammen i det samme samfunnet, landet og til slutt på den samme jorden. Det er viktig at vi tar vare på hverandre. Som voksne har passet på oss da vi var barn kan vi også ta vare på eldre når de kommer i en alder hvor de har behov for assistanse.

Om det ikke er jeg som gjør det vil det være en annen som gjør det, så hvorfor ikke meg? Jeg er en Miss Universe Norway Semi-finalist men jeg kan stolt også si at jeg er en pleieassistent.