Hei alle fine mennesker!

Overskriften i dag på dette innlegget betyr utrolig mye for meg. Hver eneste dag, når jeg ser meg i speilet så sier jeg at jeg alltid skal ha troen på meg selv. Hvis jeg jobber hardt og har fokus, så får jeg til akkurat det jeg vil. Det samme vil jeg at akkurat DU skal gjøre. 

Men dette skal ikke bare handle om meg. Jeg vil gjerne hjelpe både gutter og jenter med at de skal få en skikkelig selvtillit boost, og en følelse av at de kan mestre akkurat det dem ønsker her i livet.

Dessverre er det mange mennesker som har vanskeligheter med akkurat det å ha god selvtillit. Det er absolutt ingen god følelse, og jeg snakker av egen erfaring. Det er en utfordring som man må jobbe med, men den eneste det står på er DEG selv! Du må alltid vite at det er kun du som er den som setter grenser. Du klarer ALT du bestemmer deg for, men noe av det viktigste er nettopp det å ha troen på deg selv, det er da du oppnår det du ønsker. 

Den gleden du sitter med av å mestre noe du har fokusert på eller brukt mye tid og energi på er jo helt fantastisk! Du føler deg så ustoppelig og vokser så ufattelig mye som person.

Mammaen min, hun er min helt og min aller bestevenn som har hjulpet meg veldig mye når det kommer til å ha troen på meg. Det er noe jeg er så ubeskrivelig takknemlig for, uten henne hadde jeg ikke vært der jeg er i dag. Derfor bestemte jeg meg for å ta en tatovering på armen min når jeg var 19 år som det står: Always Believe In Yourself, for at jeg alltid skal huske på at mamma sier det til meg. 

You can do everything YOU want, and believe in it!! <3 


Always Believe In Yourself!


Mange gode klemmer fra meg <3 


Har du noen spørsmål eller ønsker å være sponsor?
Ikke nøl med å ta kontakt på e-mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Gjerne følg meg på Instagram: madeleinedenice
Facebook: madeleine.olsen

 

  Foto:Øyvind Andreassen

Hei igjen dere!

I dette innlegget tenkte jeg at dere kunne bli litt bedre kjent med meg, og hva er vel bedre å starte med enn å fortelle hva jeg har gjort nesten hver dag siden jeg var 7-8 år. 

Det hele startet med at jeg meldte meg inn i Fredrikstad kunstløp klubb i februar 2007. Jeg elsket å danse rundt på isen og vise meg frem, jeg er blitt fortalt at jeg nesten måtte bli dratt av isen da treningen var slutt, fordi jeg ville bare vise og vise hva jeg hadde lært. 

Lidenskapen min for kunstløp kom tidlig, og jeg har alltid villet vært best, både utenfor og på isen. Konkurranseinstinktet vokste enda mer da jeg fikk mitt første løp og kunne konkurrere når jeg var 10.

Allerede når jeg var 13-14 år kvalifiserte jeg meg til mitt første Landsmesterskap, noe som var utrolig spennendes og motiverende. Under ligger et vedlegg. 

http://www.fredrikstadkunstlop.no/Start/Nyhetsartikler/articleType/ArticleView/articleId/184/Amine-til-LM 

Når jeg gikk på ungdomsskolen og i tenårene så var det vanskelig å synes at kunstløp alltid skulle være like gøy. Det var mye jeg gikk glipp av, som jentekvelder og bursdager da jeg hadde trening. Min største støttespiller og motivator, mamma hjalp meg til å pushe meg og noen ganger tvinge meg på trening, hihi. Men jeg er så utrolig takknemlig for det den dag idag. Jeg hadde aldri kommet hit jeg er idag uten mamma og min kjære familie. 

Når jeg var 16 så flyttet jeg til Hamar for å gå på Wang toppidrett, der bodde jeg i 2 år før jeg flyttet hjem igjen om tok siste året på Wang i Fredrikstad. 

Sommerferie vet jeg egentlig ikke hva er. Eller, det jeg er vant med at sommeren innebærer, er kalde ishaller rundt omkring. Flere sommere på rad var jeg i Tsjekkia, Oslo, Skara, Lillehammer, Tønsberg og Hamar på treningsleir. Jeg elsker det! Du er med gode venner som dere alle har en felles interesse, nemlig og bli best i kunstløp. 

Den dag idag elsker jeg kunstløp like mye som i Februar 2007. Jeg er helt forelsket i å være motivert og nå mine mål. Og det er såklart alltid litt ekstra gøy når man får lov til å pynte seg opp med krystaller og fine kjoler! 

Dette var et litte innblikk i hvordan livet mitt har vært. (kort oppsummert såklart).Legger ved noen bilder, og håper dere likte innlegget og bildene <3 klem

Bilde 1: Harry Johansson           Bilde 2: Selma Stensrud

Foto: Hans Petter Vestre

Følg meg gjerne på Instagram: Amine.storrod 

Min historie

Dette er noe jeg har vurdert lenge om jeg skal dele med dere, siden den enda er litt sårt for meg. Men for å sette et endelig punktum på hendelsene og opplevelsene er det viktig for meg og snakke om det.  Dette er jeg klar for nå!

Alt startet for det meste i barneskolen, jeg fikk aldri god kontakt med de andre barna. Noe som gjorde meg til en liten outsider i bare første til andre klasse! Noe jeg virkelig IKKE ønsker for noen barn i den alderen. Vi mennesker er flokkdyr og alle trenger en vis tilhørighet for å ikke bli syke og deprimerte.

Men dette skjedde med meg, jeg var mesteparten alene i alle friminuttene og i klassetimene. Hvis jeg var med andre barna endte det vanligvis negativt for min del enten i friminuttene eller i klassetimene. Jeg slet med lesing og skriving noe som senere ble påvist som dysleksi. Men dette tok ikke barna hensyn til å behandlet meg heller som dum og at jeg ikke kunne noen ting. Derfor ble jeg alltid valgt sist i gruppeoppgaver for jeg var mer en byrde for de andre barna i klassen min en enn ressurs, tiltros for at jeg prøvde mitt beste. Jeg satt faktisk hjemme i 3-4 timer hver dag for å prøve å lese, leseleksen vi fikk av skolen. Lærerene tok eller ikke så mye hensyn til meg de første årene på barneskolen, jeg ble ofte utnevnt til å lese opp leseleksen vi hadde fått foran hele klassen. Noe jeg dessverre ikke klarte.. Så det endte bare med mer usikkerhet og ydmykelse for meg foran hele klassen.

På fritiden var jeg heller ikke noe populær å være med, ingen valgte meg først på aktiviteter. Hvis de hadde meg med var det for å tulle eller spøke med meg. Som eks: Jeg ble spurt om å ta følge med noen hjem fra skolen, men de møtte aldri opp eller gikk hjem til noen andre og sa at jeg ikke fikk bli med. Fordi de hadde bare lov av foreldrene å ta med en venninne hjem.

Jeg ble også spurt engang om jeg ville være med en vennegjeng etter skolen, men når jeg kom til avtalt sted gjemte dem seg så jeg ikke fant dem. I stedet sto de en gjemt plass og lo av meg i mens jeg så etter dem.

4-6 klasse

På midtbarneskolen hadde jentene sluttet med mer de barnslige tingene og gikk heller over til mer personlige ting sånt som mitt utsende og meninger.

Jeg startet å være mer sosial både i klassen og i friminuttene. Noe som funket helt greit, jeg fikk være mer med i en vennegjeng hva nå det skal bety. Men jeg ble rett og slett litt dumsnill og ikke så helt hva de prøvde på. Jeg fikk daglig høre negative kommentarer og ble utsatt for usanne rykter.

Et eksempel på en negativ kommentar jeg fikk: Jeg hadde alltid håret i en hestehale på den tiden, men en dag bestemte jeg meg for å ha det løst og jeg følte meg veldig fin! Med en gang jeg komme i gangen på skolen, samlet det seg en gjeng jenter rundt meg og spurte hvorfor jeg hadde håret mitt løst? Det var såååå stykt flokete!! Det må jeg aldri gjøre igjen fordi jeg så stygg ut.

Noen jenter var snille med meg og jeg trodde jeg endelig hadde fått meg noen venner, men det endte med at hvis jeg sa noen personlige ting til dem sånt som venner gjør. Ble det plutselig et stort negativt rykte om meg i klassen tiden etter.

Hjemmeskole

Tilslutt fikk jeg nok, jeg klarte rett og slett ikke mer. På dette tidspunktet hadde jeg bygget opp en stor angst for alt med skole, jeg hadde også utviklet en stor depresjon ink. Selvmordstanker og forsøk.

Derfor i første halvår av 6 og til og med 7 klasse ble det besluttet at jeg skulle få hjemmeskole, jeg klarte ikke mer av den negative stevningen.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg måtte dele opp historien min i 2 forskjellige deler, ellers ble den alt for lang. Del 2 kommer i løp av neste uke. Har du spørsmål om dette innlegger kontakt meg gjerne på mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..

Håper alle har en fin Torsdag <3

Følg meg gjerne på:

INSTAGRAM & FACEBOOK 

Heei babes <3 

Mandag tok jeg flyet ned til Krakow pga studiestart. Som nevnt i tidligere blogginnlegg så studerer jeg medisin i utlandet. Jeg skjønner ikke hvorfor universitetet ba oss komme tilbake når det fortsatt er lockdown her. absolutt ALT er stengt, og nå driver universitetet og kansellerer timene som vi skulle ha på universitetet. Jeg aner ikke hvor lenge jeg kommer til å være her engang.

Det er kjempe viktig å forholde seg til reglene og ha på maske hvor enn man går. Tirsdag den 12.01 ble det registrert 5394 nye smittetilfeller her i Krakow, herregud!!!

I og med at jeg måtte ta flyet ned til Krakow på mandag så måtte vi feire bursdagen til søstera mi helga før på søndag. Hun har faktisk bursdag idag. Jeg er så lei meg for at jeg ikke får vært med på den store dagen hennes. Hun fyller faktisk 18år idag, gratulerer med 18års dagen til min vakre søster! Jeg er så glad for at vi hadde en liten pre- birthday party for henne slik at jeg også får opplevd bursdagen hennes<3

Jaja, jeg har iallfall blitt kjent med alle de fantastiske og vakre deltakerne! jeg skal på kurs sammen med noen av dem den 30.01, jeg gleder meg såååå mye! 

Spontane bilder som ble tatt i Drøbak :D Skulle teste ut iPhone 12 pro, hahah

I wasn't ready

Bildene er fra pre- birthdayparty´n til søstera mi :)

Takk til min kjære lillebror for bildene <3 Han er min personlige fotograf! 

Hvis dere har noen spørsmål så er det bare å ta kontakt på Instagram Sharu98._

Klem fra Sharu <3 

Hei alle sammen! 

Jeg vil gjerne dele en sak med dere, som står meg nært. For ca. 3 år siden begynte jeg å lese mer om klimakrisen, og det var først da jeg forsto at noe måtte skje! Verdens CO2-utlsipp har nesten doblet seg de siste 50 årene. Siden den industrielle revolusjonen på 1800-tallet har vi mennesker brent fossile brensler, i enorme mengder. Når man ser på et så stor verdensproblem, er det lett å føle seg maktesløs. Derfor vil jeg fortelle at DU kan gjøre en forskjell. 

Det er mange måter å redusere sitt CO2- utslipp, noe er å fly mindre, ta kollektiv isteden for personbil til jobb og skole og kjøpe brukt. Akkurat det å kjøpe brukt vil jeg gjerne fremme mer. Jeg er en jente som har vokst opp med loppemarkeder, Fretex og Tise, og det er jeg så takknemlig for. Min mor har lært meg å få superfine klær, møbler og leker (når jeg var liten) til en god penge, for et godt formål og samtidig minske mitt CO2- utslipp. Viste du at produksjonen av klær og sko utgjør 8% av verdens utslipp av drivhusgasser (ifølge UNEP). Derfor er det å kjøpe brukt en løsning ALLE burde ta i bruk!

Allikevel vet jeg at ikke alt kan kjøpes brukt, men husk da å være kritisk når du kjøper noe nytt. Still deg spørsmålene: "trenger jeg denne?", "Kommer jeg til å bruke dette plagget?", "Har jeg noe lignende allerede?"osv.

Jeg har flere ganger gått moteshow og vært Instagram-modell for Fretex Sandvika. Dessverre er ikke Fretex lenger i Sandvika, men jeg minner om at Fretex er mange steder<3

Moteshow for Fretex på Sandvika byfest i 2019.

Ta en titt på Instagrambrukeren min: rebecca.sandnesss , faktisk har jeg på meg Second hand klær i over 75% av innleggene mine. Allikevel håper jeg at jeg én dag ikke går i annet, enn Second hand klær. 

Store klima-klemmer fra Rebecca<3

Hei igjen, mine kjære lesere<3

I går fikk du høre om bakgrunnen for den jeg er nå, i dag tenkte jeg at jeg skulle fortelle litt mer om meg selv   - hun som mine venner og familie kjenner.

Akkurat nå så går jeg siste året på Medier og Kommunikasjon. Denne linjen har jeg valgt fordi fotografi, filmskaping, journalistikk, grafisk design og ikke minst REKLAME er noe jeg elsker å drive på med. Når jeg var liten så likte jeg også veldig godt sport, jeg spilte fotball i 10 år. Samme med musikk, jeg gikk på kulturskolen, danset, sang og spilte instrument. Jeg likte å delta i mye. Men gjennom oppveksten min har jeg også alltid elsket det å stå modell for noen, lage videoer selv og hvordan media verden fungerer. Det var ikke så enkelt å være den "fisefine" jenta på bygda, men fotballen reddet meg inn igjen - hahah.

En av mine andre interesser jeg har hatt siden jeg var liten, er politikk og samfunnet. Jeg satt i ungdomsrådet på ungdomskolen, og nå på videregående er jeg elevrådsleder. Jeg har til og med fått deltatt på elevtinget - der jeg møtte min nåværende kjæreste haha. Å være engasjert, og delta i samfunnsproblemer er utrolig viktig. Jeg anbefaller dere sterkt å delta! Det gir deg så mye, du får mer forståelse på hvordan ting fungerer og blir kjent med nye. Du trenger ikke å bestemme deg for et parti, du trenger bare å brenne for et problem, og kjempe for å fikse det:)

Videre i livet har jeg lyst til å jobbe i moteverdenen. Til høsten vil jeg gå SOFI (moteskole) og flytte til Oslo, og senere studere noe med markedsføring. Etterhvert vil jeg bo litt i Paris, og skaffe meg kontakter. Motebransjen er utrolig vanskelig å lykkes i! Men jeg tror jeg har det som skal til, og jeg skal ikke gi opp!

Nå på fritiden så jobber jeg i tillegg til skole. Under corona-situasjonen er det ikke så mye jeg kan være med på, men prøver å holde dagene innholdsrike. Jeg liker å ta på meg forskjellige modelloppdrag, oppdatere mine sosiale medier, møte venner, være med familie, jeg elsker å skrive poesi, trene, shoppe haha og ikke minst delta på aktiviter som gjør noe godt for samfunnet! Ellers jobber jeg med en podcast som kommer ut i februar. Når covid drar vil jeg reise!! Vennene mine ville beskrevet meg som hardtarbeidene og flink, snill, morsom og utadvendt. 

Dette er litt om meg nå fortiden, jeg føler jeg har så mye å fortelle om meg selv! Jeg elsker å by på meg selv, og føler jeg har mye å bidra med. Men dette var langt nok for idag.

Til neste gang<3

Ønsker du å være en sponsor? ta kontakt: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Instagram: @stephanylarosa