God mandag!

Nå har en ny uke startet, og det er så deilig! I dette innlegget ønsker jeg å fortelle litt om uken som har vært. I Bergen har det vært isende kaldt, det har snedd og blåst.

Bergen by blir helt magisk da snøen har lagt seg over byen, derfor måtte jeg bare ut for å ta noen bilder i det vakre snølandskapet. Til denne photoshooten ønsket jeg å fremheve det klassiske og tidløse. Derfor valgte jeg en varm vinterkåpe, og en klokkehatt (på fransk og engelsk heter hatten cloche). Det var en virkelig kald dag å ta bilder på, men jeg er så utrolig fornøyd med resultatet.

Har du et favoritt bilde? Fotograf Stian Hogstvedt

Kontakt meg:

Instagram Anahitathefirst

Mail Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Bilde fra lørdagen

Hei Hei!

I går bestemte jeg meg for å gjøre deltagelsen min offisiel på Instagramen min! Jeg har drøyd litt med å gjøre det, fordi jeg ikke helt visste hva jeg skulle skrive når jeg fortalte mine fantastiske følgere om nyheten. Det som inspirerte meg var jo egentlig hovedgrunnen til at jeg meldte meg på, så jeg skrev litt om det. Jeg fikk utrolig god støtte fra både venner, familie og følgerne mine! Det er jeg utrolig glad for, det at de er stolte av meg og heier på meg. I dag la jeg merke til at jeg egentlig ikke har skrevet noe her om hvorfor jeg meldte meg på. Så derfor har jeg bestemt meg for å skrive om det i dette inlegget.

Helt siden ungdomskolen så har jeg vært opptatt av hvordan jeg fremstilte meg selv. Jeg har alltid synes at det er utrolig viktig å være et godt forbilde, for meg var det i aller fall det. Jeg var jo ofte den jenta som søkte oppmerksomhet, og det betydde jo at jeg hadde mange øyner på meg, både små og store. Når en person ser meg for første gang, kan de fort gjøre seg tanker om hvem jeg er. Jeg sminker meg, fikser håret hver dag, bruker mye tid på å sette sammen outfits og jeg jobber en del med sosiale medier. En person som kjenner meg, vet at jeg har brukt mye tid på å jobbe med mennesker, rettigheter og samfunnet. Dette var på en måte første jeg la merke til, det at så mange hadde sjangsen til å dømme meg for noen jeg ikke var.

En av mine viktige prinsipper, er det å kunne vise at man kan være vakker, drive på med sosiale medier, bry seg om klær osv. samtidig som man kan være samfunnsengasjert og smart. Derfor mener jeg at jeg er en god rollemodell. Jeg viser unge jenter, og konservative mennesker at man kan være begge deler! Man kan faktisk gjøre det man elsker og bidra til verden samtidig. Jeg har ikke lyst til å være en influencer som bare sitter å reklamerer plastisk kirurgi og hvordan man kan se penere ut! Jeg har lyst til å være en god rollemodell, som får mennesker til å jobbe for drømmene sine og som jobber for å være et godt medmenneske. Ikke minst vise at alt ikke er perfekt!

Miss Norway åpner dører for meg. Jeg får sjangsen til å kunne representere Norge på en god måte. Dette har jeg alltid drømt om. Jeg vil være et fjes man forbinder med en god sak. Under konkurransen kan jeg spre budskapet mitt enda bedre, og endre syn på ting. Jeg får jobbet med det jeg elsker - veldedighet, og får oppfordret andre til å gjøre det samme. For meg er Miss Norway perfekte plassen å vise det at man kan være skjønnhetsutøver og rettighetsforkjemper på en gang, og inspirere andre til å gjøre det samme!

Det høres kanskje litt rart ut, en del av meg ville skrive om hvor glad jeg er i mote, å være modell ogsånn. At å vinne Miss Universe er en stor greie der jeg er født, ikke minst har Venezuela vunnet flest ganger. At det er derfor jeg stiller, for å følge tradisjoner og fordi jeg elsker å vise meg frem. Men det hadde ikke vært helt ærligt. Hovedgrunnen til at jeg stiller, er ikke fordi jeg eventuelt har et bra utsende og står modell ofte. Jeg meldte meg på for å være en god representativ rollemodell. Det er viktig for meg.

Instagram: https://www.instagram.com/stephanylarosa/

Vil du sammarbeide med meg? Ikke nøl med å spørre, email eller telefon: 97435364.

Hei alle sammen! Jeg håper dere har en fin og rolig søndag, og at dere koser dere med siste fridag før vi enda en gang skal tilbake til hverdagen igjen <3 

Jeg skrev det innlegget her for flere måneder siden, men glemte det helt bort, og endte opp med å aldri publisere det. Likevel syntes jeg det tar opp en viktig problemstilling, og ønsker gjerne å dele det her. 

24.august.2020

Jeg hadde en skikkelig ekkel opplevelse på bussen her om dagen, og må bare få sagt noen få ord;

Hele greia begynte egentlig da jeg satt på tbanestasjonen og ventet på bussen, og en hvit, eldre mann setter seg på samme benk som meg. Jeg tenker jo ikke noe mer over det, helt til han begynner å mumle kommentarer til seg selv, som selv jeg, som sitter ved siden av han, har vanskelig for å høre helt.

Allikevel syntes jeg at jeg hørte noen upassende kommentarer, og jeg begynte å stusse.

Så kommer bussen, og jeg setter meg strategisk ved siden av han, sånn i tilfelle han skulle komme med flere kommentarer - og fordi jeg ville høre fullt ut hva han egentlig sa, slik at jeg kunne slå ned på det, dersom han faktisk uttalte det jeg hadde mistanke om.

Det tar ikke lange tiden før han begynner å kommentere om «disse svartingene» som «ødelegger hele stedet og ikke har respekt for noen».

I tillegg snakker han om demonstrasjonen (SIAN) som foregikk her for noen uker siden, og hvordan «disse muslimene og svartingene» ikke gjør noe annet enn å være «voldelige og fæle». 

Dette kommer i tillegg til en rekke !! andre rasistiske og urimelige anklager og uttalelser. 

På setene ved siden av, sitter en mor, farget, med to fine barn, hvor eldste sikkert ikke var eldre enn 9, og hører på. I tillegg er bussen full av mennesker som denne mannen retter anklagene og sine hatefulle ytringer mot, kun basert på hudfargen deres og religiøse kjennetegn.

Jeg sier i mot mannen ganske tidlig på bussturen; at dette er ytringer som uten tvil er rasistiske, og ser at han helst slutter med å dele de så høylytt på bussen som det han gjør.

Da får jeg motkommentaren; «du er ikke norsk du?», som om det er umulig at jeg, som etnisk hvit nordmann, ikke er enig i ytringene hans. 

«Jo, jeg er norsk», sier jeg, men får bare til motsvar om at «nei, ikke helt norsk, det kan ikke stemme».

Videre på bussturen diskuterer vi litt, og jeg sier tydelig ifra hver gang han kommer med nye kommentarer. 

Den fargede gutten som sitter på setene ved siden av oss, har en Supermanntskjorte på, som jeg kommenterer på, i håp om at den lille gutten i hvert fall skal få med seg én positiv ting fra en ellers så kjip, urettferdig, fæl, og ikke minst, rasistisk, busstur.

Da sier den eldre, rasistiske mannen som sitter foran meg at S’en i supermannlogoen står for satanisme, og jeg blir forbløffet - ville han kommet med samme kommentar om det hadde vært en etnisk hvit nordmann på samme alder som hadde på tskjorten?

Bussturen er ikke lange strekka, men i det vi nærmer oss endepunktet, og han fortsetter med små stikkommentarer hele veien, ser jeg meg nødt til å si enda tydeligere ifra; jeg sier at jeg mer enn gjerne vil diskutere dette videre med han om det er det han vil, men at da kan vi gå av bussen, for det er ikke greit at han angriper i hytt og pine uten noe mål og mening, og ikke minst: barna skal få slippe å høre på.

Da virker han til å si seg enig - ikke i at kommentarene var rasistiske og urimelige, dessverre, men i hvert fall i at barna skulle slippe å høre på, og at det ikke egnet seg på bussen.

Diskusjonen slutter, og alle som var igjen på bussen, går av på siste stopp. Da kommer moren (med barna) som satt ved siden av oss, bort til meg og sier at «takk som respekterer oss», og jeg får vondt i magen - hun skal da ikke trenge å takke for det? Er ikke det bare rett og rimelig å forvente?

Det slår meg hvor mange ganger sikkert samme situasjon oppstår, uten at noen griper inn. Det er nemlig ikke første gang jeg har hørt historier eller opplevd lignende, og hvor ofte disse rasistiske menneskene har «fått lov» til å fortsette, uten at noen slår ned på det. 

Det gjør meg vondt. Det gjør meg vondt hvordan dette dessverre er en del av hverdagen til så mange, og hvordan jeg som hvit skal slippe unna - rett og slett på grunn av hudfargen min? Ikke er jeg ulik moren på bussen; Vi har sikkert en del av de samme interessene til og med. Allikevel blir hun behandlet annerledes enn meg, for en så urelevant detalj som hvilke pigmenter hun har i huden. 

Absolutt ingen er mindre verdt enn andre - vi er like bra alle sammen, og det gjør meg ufattelig vondt at noen sitter med den oppfatningen at de faktisk er overmenn, kun basert på trekk som er helt tilfeldig, og som vi selv ikke har noen kontroll over.

Det gjør at jeg har én oppfordring til dere; respekter alle! Og om du skulle være vitne til at noen er rasistiske og/eller urimelige, og situasjonen tillater det; si gjerne i mot. Det virker kanskje ikke som en bigdeal i øyeblikket, men tro meg, det kan bety så ufattelig mye! Vær gode mot hverandre <3

Klem!

Har du lyst til å samarbeide med meg? Send meg gjerne en mail på; Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., så svarer jeg så fort jeg kan! Om du er nysgjerrig på reisen min i Miss Norway, er du mer enn hjertelig velkommen til å følge med både her på bloggen, på Instagram og Facebook! Der vil jeg fortløpende legge ut oppdateringer! Ellers så er du mer enn velkommen til å ta kontakt om du har spørsmål, tilbakemeldinger, eller bare har noe på hjertet!<33

Hei! 
Det er en dag siden jeg fikk vite at jeg skal være med som årets deltaker i Miss Norway 2021. Noe jeg er veldig glad og takknemlig over. Derfor har jeg gått og gledet meg over å skrive dette innlegget! 

Det hele startet da jeg satt en helt vanlig dag i fri tiden min og skrullet nedover facebook. Jeg så en reklame om å melde seg på Miss Norway 2021! Det første jeg tenkte med meg selv var at dette er faktisk noe jeg har ønsket å gjøre for noen år siden, men som jeg ikke har hatt tid til før nå. 
Det har også vært en liten barndoms drøm for meg å være med på noe slikt. 
Jeg er en person som elsker å kaste meg inn i challenges eller i nye ting, så jeg benyttet derfor sjansen og tenkte, jeg bare melder meg på også får vi se hva som skjer. 

Tre/fire dager senere sjekket jeg e-mailen min før jeg skulle legge meg. Jeg åpnet Gratulasjons mailen og ble helt overrasket... Altså det føltes som om alt skjedde så fort, noe jeg ikke hadde forventet. Den første følelsen jeg fikk dypt inne i meg var: "Dette blir en god start på året". 

 
 Jeg ble og er veldig glad for å få være med i Miss Norway 2021. Føler at jeg gleder meg til bloggingen som kommer fremover, og for at dere kan bli enda bedre kjent med meg. 
En annen ting jeg ser frem til, er å få møte de andre deltakerne.

Følg meg gjerne på instagram 

Instagram: https://www.instagram.com/millamcf/

Hola señoritas <3

Tenkte jeg kunne fortelle litt om hverdagen min og hva jeg liker å holder på med. 

Today

Idag har jeg og venninna mi vært på spa, og belønnet oss selv med det. Det er viktig med litt kvalitetstid under eksamensperioden, hahah. Etter spa timen dro jeg innom butikken og handlet litt for å bake kake til en venn. Mmm, jeg bakte gulrotkake med litt hint av melkesjokolade. Selvom jeg glemte å halvere mengden av sukker, så digget vennene mine kaken <3 Senere på kvelden koste vi oss med Netflix, ansiktsmaske og deilig kake. Før vi la oss stilte vi hverandre spørsmål om det vi hadde leste på i går. Ofc skal jeg blogge før jeg sovner.

Step into my life...

Det er ikke noe spennende som foregår i livet til en student, hahahah. Hverdagen min består av online undervisninger, studytime og litt shopping eller andre ting. Jeg er en person som klarer å lese enten tidlig på dagen eller seint på kvelden etter kl 22. Som oftes etter online undervisningen pleier jeg å enten lage meg noe middag eller bestille noe hjem. Deretter går ut for litt små shopping, hvis ikke treffer jeg vennene mine. Så drar jeg hjem og leser og før jeg skal legge meg ser jeg på serier og etter det  har jeg en viktig skincare rutine. Dette er noe jeg gjør HVER KVELD før jeg skal legge meg.

Skincare: jeg pleier å vakse ansiktet mitt med såpe, og deretter bruker jeg Kylieskin vanilla milk toner, så bruker jeg Farsali volcanic elixir olje, the next step is face cream, og jeg bruker både Wishful honey balm jelly moisturizer og Clinique moisture surge intense og til slutt Wishful get even rose oil. Disse 4 trinnene er noe jeg aldri unngår. Jeg er så fornøyd og dønn forelska i produktene. spesielt Farsali volcanic elixir oil, den har antiinflammatorisk egenskaper som hjelper til med å berolige hudsykdommer som eksem, kviser og irritasjon.  

Jeg liker faktisk å strikke imens jeg ser på serien min, hahaha. Jeg kan også finne på å male. Dessuten så er jeg sminke GAAAAAAALLLLL. Jeg elsker å sminke meg på søndager kun for å ta noen fine bilder, LOL. I tillegg Jeg elsker å danse og har gått på indisk klassisk, jeg har fullført alle trinnene innenfor indisk klassisk. jeg startet faktisk med dette da jeg var 8år gammel og fullførte dette da jeg var 16år gammel. I fritiden pleier jeg å danse også, utenom å strikke og se på matlaging eller teste ut oppskrift. Mamma er en danser selv og det var hun som inspirerte meg og motiverte meg til dette. Så ble mamma gravid med lillesøster så mamma sendte jeg til en dyktig og talentfull danselærer. Studentene hennes har til og med kommet til semifinalen i norske talenter. 

 Jeg er ikke en som planlegger dagen min. Jeg er en ganske spontan person. Jeg og venninna mi har kjørt til Berlin fra Krakow fordi vi ikke hadde noe å gjøre her. Nå er jeg glad for at dere og får være med på de spontane dagene mine. 

Ikke nøl med å kontakte meg, dere kan nå meg på Instagram Sharu98._ eller mail Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Lots of love <3

Hei fininger!<3

I kveld så tenkte jeg å skrive et lite innlegg om meg på en litt annen måte - nemlig gjennom 10 forskjellige fakta om meg, som du kanskje ikke visste om meg! 

1. Jeg er vegetarianer, og har vært det siden 2011/12, så i omtrent 10 år! Jeg ble vegetarianer veldig tidlig, og ble det faktisk så tidlig at jeg ikke var ferdig på barneskolen engang før jeg bestemte meg for å bytte ut kjøttet, og jeg har ikke angret på det en eneste gang siden! Selv om hovedårsaken da var dyrehjertet mitt, har jeg siden lært mer om både helse- og klimaaspektet ved det, noe som kun har gjort meg sikrere i min sak - jeg ønsker ikke å spise kjøtt.

2. Jeg hører stemmer, og har gjort det så og si hele livet. Eller, det vil si, jeg tror ikke jeg kan huske å aldri ha hørt noe. Stemmene er der så og si konstant hele tiden, og jeg syntes det er merkelig å tenke på at andre kan ha det «stille». 

3. Jeg er livredd edderkopper. Jeg takler absolutt ikke edderkopper, og jeg er tidvis (har blitt flinkere i det siste ved å eksponere meg for det) vært så redd at jeg har nektet å sove på rommet mitt dersom jeg finner en edderkopp der. Jeg er faktisk livredd, og selv om jeg bare ser en liten en, kan jeg finne på å både gråte og hyperventilere. Slanger derimot, går helt fint - skjønn det den som kan!

4. Favorittkunstneren min er Picasso. Jeg absolutt ELSKER Picasso, og har både kopper, bilder, plakater og postkort med verkene hans. Jeg tror det har noe å gjøre med det absurde han lagde - en måte å se ting på som ikke er vanlig. Med psykosen min opplever jeg ofte at ting forandrer seg, og jeg tror rett og slett at det absurde i bildene hans gir mening for meg, så vel som at det er gjenkjennbart! (Funfact; jeg har faktisk klart å utløse alarmen på et Picasso-museum i Berlin, men det var såklart et veldig flaut uhell)

5. Jeg har høydeskrekk, men klarte å hoppe i fallskjerm? Jeg er tydeligvis redd for mye, og høyder er intet unntak. Det jeg derimot er utrolig stolt av, er at jeg, livredd som jeg er, klarte å hoppe i fallskjerm! Og for å være helt ærlig, så er det noe av det beste og verste jeg noensinne har gjort. Det var det beste fordi jeg klarte å bevise for meg selv at redsel er mulig å overmanne, selv om det er utrolig vanskelig, og jeg er utrolig stolt over at jeg har klart å pushe meg så sinnsykt mye psykisk! Det var også det verste, rett og slett fordi jeg var absolutt vettskremt, trodde jeg skulle dø, ble kvalm og koste meg ikke et eneste sekund. Men en opplevelse var det hahah!

6. Jeg har tidligere hatt en blogg om psykisk helse, og snakker åpent om både psykose og psykisk helse generelt både privat og i sosiale medier. Jeg har faktisk også vært på trykk i Aftenposten. Det var på videregående, der jeg skrev et innlegg om min erfaring med psykose, og hvordan det faktisk oppleves. Bloggen er dessverre parkert nå, men der snakket jeg blant annet om hvordan livet var på psykiatrisk avdeling, så vel som hvordan jeg opplevde/er å være psykisk syk.

7. Jeg fikk mitt første leserinnlegg publisert da jeg var 10/11 år! Det ble publisert i VG og handlet om kroppspress og urealistiske idealer. For å si det sånn da, så har jeg alltid vært en aktiv og engasjert sjel, og jeg syntes det er utrolig viktig å snakke om og jobbe for det man syntes er viktig! Selve leserinnlegget var jeg derimot så flau over, at jeg ikke turte å si noe til mamma og pappa før de faktisk leste avisa:)

8. Jeg ELSKET å lese, men har dessverre «mistet litt evnen». For eksempel leste jeg Bibelen gjennom første gang før jeg var ferdig på barneskolen. Faktisk hadde lærerne av og til med seg egne bokkasser til meg, med bøker om Tutankhamon, biografiene til Barack Obama, Amelia Earhart, og Nelson Mandela. Men, i det de psykotiske symptomene mine ble verre, ble det vanskeligere og vanskeligere å holde fokus og konsentrere seg, helt til det til slutt ble så vanskelig at jeg ikke orket å lese tekst på film engang! Heldigvis har det bedret seg litt nå, men jeg har fortsatt en lang vei igjen å gå!

9. Jeg barberte av alt håret mitt for noen år siden. Jeg hadde egentlig ganske langt hår, men plutselig en dag så våknet jeg og tenkte «jeg vil egentlig ikke ha hår lenger», og barberte alt håret bort. Selv om jeg ikke angrer på at jeg gjorde det, fordi hallo, jeg hadde lyst, så angrer jeg i den forstand at «grotilbakehåretperioden» er pain å gå gjennom! Jeg anbefaler derimot alle som kanskje vurderer det samme, å kjøre på - liker du det ikke, så gror det tilbake, uansett <3

10. Jeg brenner for menneskerettigheter, og drømmer om en gang å utdanne meg til menneskerettighetsadvokat. Helt siden jeg var liten, har menneskerettighetene interessert meg - hvordan alle skal være like mye verdt, uansett. Jeg syntes menneskerettigheter er så utrolig viktig, rett og slett fordi de skal sikre at alle mennesker har minstekravene, at vi er trygge, at vi får være frie til å både tenke og tro slik vi selv ønsker, og selvfølgelig det å kunne elske den vi elsker. 

Jeg tenker forresten å skrive mye mer om både menneskerettigheter og psykisk helse, da det er to av hjertesakene mine - så stay tuned!!

Ellers så håper jeg dere har en superfin lørdagskveld videre, og så snakkes vi mer i morgen <3

Klem!

Har du lyst til å samarbeide med meg? Send meg gjerne en mail på; Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., så svarer jeg så fort jeg kan! Om du er nysgjerrig på reisen min i Miss Norway, er du mer enn hjertelig velkommen til å følge med både her på bloggen, på Instagram og Facebook! Der vil jeg fortløpende legge ut oppdateringer! Ellers så er du mer enn velkommen til å ta kontakt om du har spørsmål, tilbakemeldinger, eller bare har noe på hjertet!<33