Foto: Askild Terje Sandnes Solberg

Hei stjerner! ⭐️

I dag var jeg frivillig på et eldrehjem. Dette eldrehjemmet er på øyen jeg vokste opp på, Osterøy.

Jeg ankom osterøytunet og ble plassert på en avdeling. Jeg var på en avdeling for korttidsinnlagte. Altså de var ikke demente og de klarer å ta vare på seg selv til en viss grad. De innlagte der kunne være der på grunn av avlastning eller for eksempel etter en operasjon/syk.

Jeg var i stuen og pratet med en ansatt og to beboere. Den ansatte viste meg rundt på avdelingen og fortalte om yrket. Hun trivdes godt der og anbefalte meg å studere for å bli sykepleier. Som sykepleier kan man spesialisere seg innenfor mange ulike felt og den ansatte jeg snakket med påpekte at man kan jobbe internasjonalt og reise rundt som virket spennende.

Beboerene fikk servert lunsj, aspargessuppe og etter de hadde spist spilte vi ludo. Jeg fikk høre om tidligere jobber. Jeg har alltid likt å høre historier om hvordan ting var før i tiden og stilte spørsmål rundt dette. Jeg fikk vite at det pleide å være en skofabrikk på øyen, men den ble lagt ned for mange år siden. Skoene lagde de av selskinn. Jeg fikk også høre om barn og barnebarn og fant ut at jeg hadde gått i klasse med barnebarnet til en beboer, for en tilfeldighet.

Jeg tapte to runder ludo, men hadde det ellers veldig hyggelig. Jeg kommer nok til å ringe dem neste gang jeg er hjemme for å høre om jeg kan være frivillig igjen. Xx

For samarbeid ta kontakt! ⭐️

Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Instagram:Dina.sandnes

Tiktok: Dina.sandnes

Hei fine dere!

Ukens takknemlighet går til Lilly Sødal for hennes utrolig flotte og hjelpsomme digitale catwalk-kurs. Det å ha tilgang til et så gjennomført og inspirerende kurs har betydd mye for meg i denne prosessen.

Jeg har brukt mye tid på å se gjennom innholdet, og siden catwalkkurset i Oslo har jeg øvd hver eneste dag♥ Det er noe med det å faktisk være konsekvent og legge inn innsats dag etter dag som virkelig gir resultater. Selv på dager hvor motivasjonen ikke er helt på topp, prøver jeg å minne meg selv på hvorfor jeg startet og hvor langt jeg faktisk ønsker å komme♥

Jeg merker allerede en stor forskjell i både selvtillit og utførelse. Det er en utrolig god følelse å kjenne på fremgang, spesielt når man vet hvor mye arbeid som ligger bak. Jeg føler meg tryggere, mer bevisst på uttrykket mitt, og mer tilstede i det jeg gjør♥

Denne reisen handler ikke bare om hvordan man går på en scene, men også om personlig utvikling, disiplin og det å tørre å utfordre seg selv. Derfor er jeg ekstra takknemlig for gode ressurser og mennesker som Lilly Sødal, som deler sin kunnskap og erfaring med oss deltakere♥

Jeg gleder meg utrolig mye til å fortsette denne utviklingen, og ikke minst til å se hvordan catwalken min til slutt vil bli♥

Til slutt vil jeg også si tusen takk til Lilly Sødal som har laget dette digitale catwalk-kurset for oss deltakere, det har hjulpet meg utrolig mye på veien♥

Stor klem, Emilie

Vil du følge meg på reisen min gjennom Miss Norway 2026?

Ta kontakt for samarbeid♥

Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Instagram: emiliedolmer

TikTok: emiliedolmer 

 Hei alle fine!! Håper dere alle har hatt en fin påske og har hatt tid til å koble av litt!

Forrige uke var litt travel, men også veldig gøy! Jeg fikk publisert min aller første nyhetssak!!, landet mitt første samarbeid (skal fortelle mer om det i et senere innlegg), vært i møte med Redd Barna Ullensaker, og fikk testet litt sminke og noen forskjellige looks, OG jeg fant en foundation match , som også faktisk er den første foundationen jeg har kjøpt noensinne... I tillegg har det vært studier, innleveringer og masse annet… så ja, fullt kjør, men på en veldig bra måte!

For snart to uker siden hadde jeg også et intervju med Eidsvoll Ullensaker Blad, hvor vi i tillegg filmet en liten video. Artikkelen har faktisk vært ute i omtrent en uke allerede, men tiden har virkelig løpt fra meg... så nå kom endelig en liten oppdatering til dere!

Fortalte dere litt om hvordan intervjuet var og tankene mine etter i mitt siste blogginnlegg, dere kan lese det her♥

Synes artikkelen var skrevet veldig fint! Det er veldig artig hvor spent man kan bli på å lese noe man egentlig allerede vet innholdet i, siden man jo nettopp har sagt alt selv hahah.. Likevel er det alltid en liten spenning og nysgjerrighet til hvordan man selv blir fremstilt. Veldig gøy hahah

Om du vil bli litt bedre kjent med meg og hva som driver meg i hjertesaken min, kan du lese artikkelen min her♥

klem<3

Vil du, eller din bedrift, være en del av reisen min? Ta gjerne kontakt for samarbeid:)

Instagram: Ayuzak03

Tiktok: Ayukynbrten

Email: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. 

Fotograf: Anita S Berg

Hei alle fine❤️

Idag skal jeg fortelle dere om en bikini shoot jeg hadde her om dagen! 

Å stå foran kamera er alltid en spesiell opplevelse, en blanding av spenning, nerver og ren glede. Og jeg gleder meg til å dele litt av opplevelsen med dere. 

Denne gangen gikk vi for et rent og minimalistisk uttrykk, med en enkel bakgrunn som virkelig litt meg og antrekket stå i fokus.

Bildet dere ser her er faktisk tatt til finaleuttaket 14. april, noe som gjør denne shooten ekstra viktig for meg. Det gir en helt egen følelse å vite at dette bildet er med på å representere meg videre i konkurransen.

Jeg hadde på meg en klassisk rød bikini som symboliserer selvtillit, styrke og femininitet. Fargen i seg selv gir en energi som jeg elsker å jobbe med foran kamera, den får meg til å føle meg både sterk og elegant.

Det å jobbe med fotograf er alltid et samarbeid. Vi kommuniserer hele tiden, tester ulike poseringer, vinkler og uttrykk. Noen ganger føles det helt naturlig, mens andre ganger må man virkelig utfordre seg selv og tørre å gå litt utenfor komfortsonen. 

Under shooten fokuserte jeg mye på kroppsspråk og holdning. Små justeringer kan gjøre en stor forskjell, hvordan man plasserer hendene, retningen på blikket, eller hvordan man holder ryggen. Det handler ikke bare om hvordan man ser ut, men også om hva man formidler.

For meg er slike fotoshooter mer enn bare bilder, det er en måte å uttrykke seg på. Det handler om å eie sin egen kropp, sin egen stil og sin egen historie. Gjennom Miss Norway-reisen lærer jeg stadig mer om meg selv, og hver shoot er en ny mulighet til å vokse.

Jeg er utrolig takknemlig for å få oppleve dette, og gleder meg til å dele flere øyeblikk med dere fremover

 
Hva synes dere om resultatet?

⇓Gjerne følg meg på sosiale medier⇓

Instagram:https://www.instagram.com/sophie_iverine_?igsh=MWgwanYybTZ3OXNzNA%3D%3D&utm_source=qr

TikTok: https://www.tiktok.com/@sophisoffen?_r=1&_t=ZN-93V92xPRg8c

E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Snap: sophieiverine 

Ta vare på dere selv❤️

Så snakkes vi❤️ 

Hei dere!

I dag er det 4.april.

Denne dagen vil alltid være litt annerledes for meg. Litt tyngre, men også full av kjærlighet. For i dag er det bursdagen til farmoren min.

Jeg skulle ønske hun enda var her med oss. Hun skulle blitt reiret med kake, latter og gode klemmer. Men i stedet feirer vi henne i minnene og i hjertene våre♥

I 2021 mistet vi henne til demens. Hun ble bare 67 år gammel. I dag skulle hun blitt 72.

Det føles uretferdig at et menneske med så mye kjærlighet, varme og livsglede skulle forsvinne så alt for tidlig. Men selv om sykdommen tok mye, tok den aldri det viktigste, nemlig hvem hun var for oss♥

Jeg husker så godt de gode klemmene hun ga meg når vi kom på besøk.

Og at hun pleide å viske meg i øret "jeg elsker dig, skattepige", når hun ga meg hadeklemmer.

Det er så mange minner som aldri vil forsvinne, minner jeg drømmer meg bort i og minner jeg gleder meg til å dele videre♥

Hun var omsorgsfull, trygg og full av kjærlighet. Hun var en farmor som var tilstede så mye hun kunne, hun så meg, og hun betydde mer enn ord kan beskrive. 

Det å miste farmor var min første kjærlighetssorg. Det gjorde mer vondt enn ord kan beskrive. Men slik er verden, man vet aldri når man kommer til å miste noen som man er glad i...

Men i dag velger jeg å ikke bare kjenne på savnet, men også på takknemligheten.

Jeg er takknemlig for alle minnene.

For alt hun har vist meg.

For all kjærligheten hun ga.

Selv om hun ikke er her fysisk, lever hun videre i oss. I måten vi er på, i minnene vi bærer med oss, og i kjærligheten vi fortsatt føler.

Så i dag feirer vi deg, farmor♥

Akkurat slik du fortjener♥

Du er grunnen til at jeg vil nå ut til mennesker med kunnskap om demens. Du er grunnen til at jeg vil at folk skal vite og lære mer, om hva det faktisk vil si å leve med sykdommen, både for den rammede og deres pårørende♥

Takk for alt du ga, nå er det min tur til å gi tilbake♥

Gratulerer med dagen, min vaker engel♥

- Emilie♥

Hei dere!

Komfortsonen er et sted hvor vi føler oss trygge. For meg var den lenge veldig liten.

Jeg var veldig tilbaketrukket, spesielt i møte med nye og fremmede mennsker. Sosial angst gjorde at jeg ofte overtenkte alt jeg sa og gjorde. Hvis jeg sa noe i en gruppe, kunne jeg gruble lenge over hva jeg faktisk sa. Sa jeg noe rart? Tenkte de at jeg var rar? Liker de meg? Er jeg god nok for dem? Jeg klarte heller ikke å ta kollektiv transport som buss, om det var mange mennesker med. Da ventet jeg heller til neste buss kom, og om den var like full ventet jeg på neste. Jeg kan ramse opp en hel liste om hva som var vanskelig å gjøre, men da kunne jeg skrevet et helt kapittel.

Jeg vet hvordan det er å være usikker, usikker på seg selv i møte med andre mennsker. Jeg synes også det er vanskelig å forklare hvordan man kommer seg videre med det, fordi jeg vet egentlig ikke helt svaret selv. Jeg tror noe av det viktigste er å gjøre ting man synest er ukomfortabelt sammen med noen du er komfortabel med. Da finner man en slags trygghet i det utrygge.

Jeg var veldig innstillt på å komme meg ut av komfortsonen, selv om det kunne trigge angsten. Det er utrolig skummelt å så i, men det føles veldig godt etterpå. Man kan tenke på det som en tung dag og du har satt deg et mål om å komme deg på trening, selv om det kanskje ikke blir den beste treningsøkta.

Men her er jeg. I dag står jeg støtt i meg selv, og opplever nye styrker i meg selv for hver dag som går. Jeg har startet på et studie hvor jeg ikke kjente noen, og har den beste vennegjengen jeg noen gang har hatt. Jeg er også semifinalist i Miss Norway 2026, og har møtt utrolig mange finne mennesker på denne reisen så langt. 

Det er mye hardt arbeid og mange år, som ligger bak hvor jeg er i dag. Det er ikke lett, men jeg hadde troen på meg selv. Min største støttespiller, mamma, er den som har hjulpet meg mest gjennom alle de tunge årene, en trygg skulder å lene seg på når ting er ekstra tøft. 

Gjennom min deltakelse i Miss Norway så langt, har jeg utfordret meg selv masse på veldig kort tid. Jeg har snakket med mange nye og ukjente mennesker, vært på flere møter, 2 oppslag i avis og åpnet meg selv opp for lesere gjennom bloggen. 

Miss Norway for meg så langt har vært med på å utvikle meg til en sterkere person. Jeg har lært utrolig mye om meg selv på denne reisen og det handler om så mye mer enn en konkurranse. Miss Norway er mer som en sti som viser deg retningen mot å bli en sterkere versjon av seg selv. 

I dag tør jeg å vise hvem jeg er, uten å konstant tenke over hva alle andre måtte mene. Selvfølgelig kan tankene fortsatt komme, men de styrer meg ikke lengre. Jeg har aldri vært så strek mentalt før som jeg føler meg nå, og det er en utrolig god følelse♥

Ta godt vare på deg selv, ikke glem ut hvor stekt du egentlig er♥

Stor klem, Emilie♥

Vil du følge meg på reisen min gjennom Miss Norway 2026?

Ta kontakt for samarbeid!

Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Instagram: emiliedolmer

TikTok: emiliedolmer