Vi trenger en samtykke lov og vi trenger den nu. Det holder ikke med en muntlig avtale om at ingenting skal skje. Ord overgår ikke handling..
Se for deg en kveld ute på byen med noen enheter innabords. Etter byen blir du med venn din hjem. Du stoler på den venn her, venn e av det motsatte kjønn og han skal i utgangspunktet ta vare på deg.
Imens rommet snurrer og du sjøl snøvle imellom ordan dine.. skjer det brått en handling langt over egne grenser.
I våres samfunn e det dessverre ikke nok å være bare en jente. Vi har også en kropp som «må» tåle å få kommentarer i form av krenkelse og trakassering.
Ofte må vi bare le av det og la verden gå videre. Andre ganger må vi sitte timesvis i et avhør og gjenfortelle alle detaljer.
Det handler om kordan du velger å være en jente. Skal man stå opp for seg sjøl koster det venner, sannheten, konsekvenser, tid og ikke minst sin egen mentale helse..
Velger man å le og la verden gå videre beholder du venner, du e «kul», du e ikke krenka, du beholder humoren og hindre dårlig stemning.. men begge to har en felles nevner. Begge valg vil påvirke din egen mentale helse i den forstand at du står opp for deg sjøl eller i den forstand at du ikke tar ansvar når en handling blir som et overtramp på egne grenser.
Å være en jente på nett innebærer at menn i førtiåran har «all rett» å sende deg melding om kor «deilig due». Kanskje de faktisk trur sjøl at det e positivt ment og at vi jenter blir glad og de gjør oss en tjeneste når vi ser oss neste gang i speilet?. At de minner oss på våres skjønnhet? Kan de virkelig tenke sånn??
Det her e bare sånn vi jenter må håndtere fordi det også innebærer å være bare en jente. Det e ikke alltid lett å vite når skal man le og når skal man ta kampen..
Men en ting e nu helt sikkert og det e når kroppen sjøl vet at grensa e nådd.
Så ja, vi trenger en samtykkelov.
Ikke fordi vi jenter må lære oss å si «nei» tydeligere men fordi samfunnet må lære at kun «ja betyr ja».
Hvis du trenger nån å snakke med, kan det være lurt å prate litt.
Tlf: 116 123, mental helse (døgnåpne hjelpetelefon)
Tlf: 22 40 00 40, kirkens SOS (døgnåpen krisetelefon)
Håper det kommer en god samtykkelov som kan bidra til å minimere risikoen ved å være jente i et samfunn der altfor mange menn fortsatt ser på oss som objekter og glemmer at vi også e mennesker med egne følelser og grenser.
Ingen skal måtte føle at kroppen deres e noe andre bare kan ta allemannseie i og skylde på stemninga, promille eller situasjonen “ledet dit”. Samtykke burde være like naturlig å sikre som respekt generelt.
Å være jente skal ikke innebære å konstant vurdere egen sikkerhet, tone ned seg sjøl for å unngå dårlig stemning eller sitte igjen å tvile på egne grenser etterpå.
Vi trenger en samtykkelov og vi trenger den nu.
