Nå har jeg vært i London for noen dager hvor jeg fikk besøke venninnen min Tami og fikk en liten pustepause fra Oslo og en hektisk hverdag. Det er ofte jeg opplever å tenke på hvor heldig jeg er for de jeg har i livet mitt og hvor gode og genuine mennesker de er. Jeg føler at de vennene du har rundt deg som er en del av livet ditt representerer hvem du er som person og hvilke verdier du verdsetter i andre som du ønsker å se mer av.
Det er lett for mennesker å glemme det å verdsette menneskene man har i livet. Det er veldig mye som skal til for at vi faktisk vet at vi skal vite at menneskene vi omringes rundt er her fordi de er glad i oss for hvem vi er og ikke noe annet. Så hvordan kan vi vite at alle de vi møter på og omgås med har genuine intensjoner rettet mot oss? Det er vanskelig å si dessverre og av og til så er det kun tiden som kan vise dette, men så finnes det de som er bare helt unike og underbare individer som gjør så mye for så lite. Dette er de som stiller opp og vet at man må være der gjennom de tøffe periodene for å kunne oppleve de gode.
For meg så er vennskap basert på mange forskjellige byggeklosser, det er mye som må etableres for å ha et solid forhold til noen. Av og til så tar dette lang tid å bygge opp og av og til ikke. Det er altfor mange konflikter i dag som startes på grunn av den ene partens valg av å bryte løftet sitt og dele informasjon videre med venner og bekjente, dette er misbruk av tillit og er helt uakseptabelt. Vi må huske på å være strenge med oss selv og verdsette de private og sårbare tingene som andre deler med oss. Dette går på lojalitet og selvinnsikt, å være klar over hva du står for og hvem du er. De tingene vi gjør og hvordan vi velger å håndtere ulike situasjoner avgjør hvem vi er som mennesker, ikke andre.
Til syvende og sist så er den eneste personen du må kunne leve med her i livet er deg selv. Sladder og baksnakking har alle mennesker deltatt i, men enda viktigere er hva er intensjonen bak dette? Slik jeg ser det så er det ikke min rett til å dele andres historier videre bare fordi jeg kan. Da har man misbrukt en person i en sårbar posisjon for egen gevinst. Relasjonen mellom deg og dette individet er ikke relevant. Det jeg mener er at uansett om du er venner med denne personen eller ikke så skal man fortsatt respektere moralene sine og ikke gjøre det man vet er galt. Det private som har blitt sagt skal stoppe med deg og ikke gå noe lenger. Denne tryggheten er grunnleggende for å etablere et godt vennskap.
Det finnes selvfølgelig noen unntaksregler ettersom at hver situasjon er annerledes og informasjonen som deles har ulik alvorlighetsgrad. Gjelder det liv og død og bekymringer du har for din venns mentale/fysiske helse så har du et ansvar for å gjøre en autoritetsfigur (som er tilpasset og egnet til å håndtere situasjonen) oppmerksom på dette. Vi har alle et ansvar om å si fra om vi ser at det er noe galt som foregår.
Vi vet aldri når det er og hvem det er vi spiller definerende rolle for i livet. Vi vet aldri hva det er folk går gjennom i hverdagen sin. Det eneste vi må være klar over er oss selv og hvilken rolle vi velger å spille. Når det er snakk om mobbing, trakassering, mishandling og andre former på å såre/skade et annet individ så er det kritisk viktig at de som er tilskuere bruker stemmen sin.
Vi må tenke mer før vi tyr til handling og uttrykker oss, særlig i hetsende situasjoner. En ting som jeg mener er veldig viktig å legge vekt på er at når ting først er sagt, så er det sagt.
Jeg vil også legge vekt på at 1.desember var World AIDS Day. Dette er et sårbart tema for mange men jeg mener at det er relevant å ta opp ettersom at det er viktig at vi viser støtte for våre medmennesker og for vanskene de opplever i hverdagen. Jeg personlig har aldri skjønt meg på hvorfor det er skal være så morsomt å gjøre narr av mennesker som sliter med sykdommer, særlig når det rammer såpass mange i verden og er dødelig om ikke behandlet riktig. Vis respekt, særlig hvis dette er noe som ikke har rammet hverken deg eller dine. Ønsker du å lære mer om dette temaet og lære mer om hva det er du kan gjøre for å hjelpe så klikk deg inn på: www.worldaidsday.org
Dette er noe av det jeg mener er nøkkelpunktene i det unge burde lære mer av på hjemmefronten, men også på skolen:
- Evnen til å ha gode og rene intensjoner mot andre
- Å være snill og omtenksom
- Å lytte og ta hensyn til andres behov
- Å være lojal og ikke misbruke andres tillit
Det er minst like viktig å kunne være ydmyk og innrømme feil og kunne si unnskyld. Det positive med å gjøre feil er at man lærer av det, prøver å gjøre det godt igjen og jobber for å ikke gjenta det.
Dette innlegget er rettet mot alle de gode menneskene jeg har i livet mitt som jeg er heldig nok til å kunne kjenne. Det er viktig å gjøre de du har rundt deg klar over at du setter pris på dem og hva de står for. Vi må aldri glemme at det idealet vi har av et ‘’perfekt menneske’’ ikke eksisterer og at vi må aldri slutte å utvikle oss og jobbe hardt for å bli den beste versjonen av oss selv.
Ikke bare var London en kjempe koselig tur hvor jeg fikk ha det gøy og være tullete, men det lettet også trykket på mange tanker jeg har hatt gående i hode den siste tiden. Det var også greit å kunne få unnagjort en del juleshopping, dra til akvariet og å bare utforske nye steder jeg aldri har vært før. Så nå er det bare å hvile og bli kvitt forkjølelsen jeg fikk på hjemreisen.
Gleder meg til å dele mine opplevelser fra min neste reise. Sett pris på de du har rundt deg og ha en flott uke videre.
