Hei, dere!
I dag har jeg tenk til å ta opp tema husdyr og det å skaffe seg et kjæledyr. Det er ikke bare rettferdighet for mennesker som er viktig, men også rettferdighet for våre firbente venner.
Det å skaffe seg et husdyr er et stort ansvar og krever at man tar det ansvaret som følger av å ha et dyr. Går man inn i rollen som dyreeier helt og fult, oppdager man raskt hvilke sterke bånd mellom eier og dyr som oppstår, og som vil prege dere begge i gode og vanskelige tider. Kroppsspråk, sinnsstemning og rutiner tolkes og tilpasses av dyret, og i en god relasjon mellom dyr og eier blir det ofte sterke bånd som varer hele livet. Desverre er det å skaffe seg et dyr også å skaffe seg en sorg på sikt da de ikke har like lang levetid som oss mennesker.
Min familie og jeg har hatt hund siden jeg var 9 år gammel. han har vært et familiemedlem og vi har delt ufattelige antall timer på turer, lekselesing, treningsaktiviteter osv. Han var alltid der, lykkelig og glad da jeg kom hjem og allitd klar for kos og tid til å lytte, en sann venn. Ikke rart man kaller dem for menneskets beste venn.
Men så en dag, oppdaget vi en kul, en kul som viste seg å være kreft...I dag har forskning på kreft blant dyr ført til at man kan gi behandling, men som også setter oss mennesker i en posisjon hvor vi på velge hva som blir det beste for dyret. Vi bestemte oss for å starte behandling av hunden med cellegift, og vår firbente pelsgutt tålte denne behandlingen godt. Han hadde god livskvalitet både under behandlingen og i måneder etter behandlingen var avsluttet. Men så for noen uker siden begynte vi å merke at noe ikke stemte med hundens adferdt, og så dro vi tilbake til veterinæren for å sjekke tilstanden hans. desverre hadde kreften blomstret opp og nå var det ingen behandling som kunne gi vår kjære familiehund håp om bedring og et godt hundeliv videre.
Det er i slike situasjoner vi mennesker må klare å tenke på hva som er til det beste for det dyret vi en gang skaffet oss, og ikke hvordan vi selv skal beholde et hundeliv som vil føre til lidelse for dyret. Det er tøft valg men fornuften må råde. jeg og familien min ville jo så gjerne beholdt vår griffongutt Oscar for alltid, men sånn er ikke virkeligheten.
For meg ble torsdag kveld et vendepunkt for en lang relasjon mellom hunden vår og meg. Jeg skulle så inderlig ha ønsket at forskningen på kreft og dyremedisin hos hunder hadde kommet lengre. - det hadde vært så fint å beholde bestevennen litt lengre. Men når situasjonen ble slik som nå, er det også viktig å tenke på det ansvaret man som dyreeier har tatt. Det er et vanskelig valg, men man må huske og tenke på hva som er til det beste for dyret. Hva er livskvalitet for dette dyret nå? det aller viktigste er å avslutte et flott og aktivt dyreliv på en fin og god måte.
I denne annledningen har jeg lyst til å hjelpe med å støtte Dyrebeskyttelsen Norge, og håper dere vil gjøre det samme. Ikke alle dyr har hatt et like godt hundeliv som vår Oscar, og via dyrebeskyttelsen Norge kan du være med på å støtte arbeidet for at dyr som ikke har det godt skal få det bedre.
Link Dyrebeskyttelsen:
https://www.dyrebeskyttelsen.no
Om du er interessert i å samarbeide med meg, kontakt meg gjerne på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Følg meg på mine sosiale medier:
Instagram: henriettejhauge
Facebook: Henriette J. Hauge
